Viser innlegg med etiketten lørenskog 3. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lørenskog 3. Vis alle innlegg

søndag 4. mai 2025

Lørenskog 3 - Gjelleråsen 2 (1-2)

Etter å ha brukt formiddagen på loppemarked sammen med mamma og pappa som er på besøk slapp jeg dem av hjemme og satte kursen i retning Ahus. At jeg burde vært innlagt er det nok mange som mener, men denne gangen skulle jeg ikke på sykehuset, men derimot parkerte jeg litt lenger vest, ved Torshov kunstgress, hvor det skulle spilles femtedivisjonskamp mellom tredjelaget til Lørenskog og andrelaget til Gjelleråsen.


Grunnen til at jeg hadde tatt turen hit i dag var selvsagt at banen jeg besøkte var ultrasjeldent brukt i seniorfotball for herrer. Selv hadde jeg faktisk vært her en gang før, men det strømmet til med andre groundhoppere som manglet banen, og faktisk kom vi opp i 15 innsjekk i Futbology.

I en svært sur vind var det ingen av lagene som gjorde noe spesielt inntrykk. Gjestene fra Nittedal hadde riktignok et krav om straffespark som alle vi på sidelinja hadde stor forståelse for, men dommeren blankt avviste, men ellers begynte vi så smått å frykte at dette skulle bli en 0-0-kamp da det fortsatt var målløst da det ble pause.


I pausen skjedde det ikke stort, ettersom dette tross alt er en av Romerikes minst sjarmerende fotballbaner. Det eneste tilbudet å snakke om til publikum her var et busstopp like nedenfor banen, og den fine gressbakken som var her sist jeg var her hadde nå blitt brakkerigg og byggeplass.

Vi var totalt ca 45 frammøtte, og altså en tredjedel av disse var registrert inn i Futbology. Etter hvilen fikk vi se et litt bedret nivå på det som skjedde ute på kunstgresset, og i det 62. minutt skjedde det endelig. Ballen gikk i mål, det sto 1-0, og det fryktete målløse resultatet var unngått. (Her kan dere se Terjes video av det: https://www.youtube.com/shorts/ychmxFxnMjo )


Det unge Gjelleråsen-mannskapet hadde nå fått kniven mot strupen, og akkurat i det 4-4-2 Radiosporten ringte meg for en liten rapport klarte de å få seg et straffespark. Mens jeg hørte på ventemusikk gikk straffen i mål til 1-1, og vi var i det 79. spilleminutt like langt poengfordelingsmessig som da vi startet.


Spillet svingte nå fram og tilbake, men det var fortsatt ikke scoret mer da vi gikk inn i overtiden. Et lite minutt på overtid fikk så Lørenskog 3 et hjørnespark som keeper tok før han satte ganske raskt i gang det som endte opp med å bli en slags kontring som til slutt endte med mål og 1-2.


Tross et forsøk på å ta avspark med alle mann langs midtstreken lyktes ikke hjemmelaget med å slå tilbake, så da dommeren blåste av sto det fortsatt 1-2 og bortelagets fans og spillere kunne juble for tre poeng.

Selv kjørte jeg feil to-tre ganger i et forsøk på å kjøre André hjem, før jeg selv kom meg hjem og laget min sagnomsuste breiflabbgryte.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

onsdag 23. april 2025

Lørenskog 3 - Bøn (3-3)

Etter den heftige Sverige-turen jeg hadde gjennomført i påska var det svært godt å kunne se litt kortreist fotball igjen, og når det attpåtil skulle spilles kamp på en av de få banene i nærområdet jeg fortsatt mangler var gleden stor! Etter å ha vært på en kort orkesterprøve dro jeg derfor hjem og parkerte, før jeg ble plukket opp av en litt forsinket Terje og vi sammen dro ut til Rolvsrud, hvor det skulle være femtedivisjonskamp på John Carew-banen mellom Lørenskog IFs tredjelag og Bøn FK.


Vi var som sagt litt forsinka, men ettersom jeg omtrent hoppa ut av bilen i fart, mens Terje måtte bruke noen minutter på å få parkert i kaoset som skyldes utbyggingen på stadionområdet, så rakk jeg akkurat å være på plass ved banekanten før dommeren blåste i gang oppgjøret. På plass var også André og André, Lars og en hel del andre banehoppere, så det var tydelig at dette var en bane mange mangler på lista si (De siste ti årene har det vært under 20 seniorkamper for menn der).

Som sagt var omgivelsene mildt sagt preget av byggearbeidet som pågikk på Rolvsrud stadion, hvor det siden sist jeg var der hadde reist seg en imponerende tribune, og en haug boligblokker hvor naboene kan ringe avisa og klage over støy fra fotballbanen når de kommer i gang, slik fotballnaboer har en tendens til å gjøre etterhvert. (Lite vil glede meg mer enn om jeg tar feil her og de som flytter inn i disse leilighetene skjønner hvor det er de har bosatt seg).

Da kampen kom i gang merket jeg meg at det var et svært høyt tenningsnivå hos en del av spillerne. Man ser ofte at det med kjefting på dommerne kommer snikende i større og større grad utover i kampen, men her var terskelen lav alt fra første spark på ballen omtrent. Når da i tillegg en ganske opplagt situasjon som burde gitt rødt kort alt etter noen få minutter bare medførte gult kort til Bøn-spilleren som som bakerste mann felte en motstander var tonen for kampen på mange måter satt.


Innledningsvis så hjemmelaget sterkest ut, men gjestene fra Eidsvoll jobbet seg inn i kampen og hadde en strøm av resultatløse hjørnespark før det i det 30. minutt kom en scoring … til hjemmelaget! 1-0, og stor skuffelse hos de tilreisende.


Under to og et halvt minutt senere satte det som tydeligvis var et bursdagsbarn inn 2-0, og nå mistenkte jeg at det hele kom til å være kjørt for Bøn. Det ble likevel ikke flere mål i første omgang, så da spillerne gikk i garderoben var ledelsen fortsatt bare på to mål.

Etter pause gikk det ti minutter før vi igjen fikk et mål, og nå var det gjestene som hadde redusert til 2-1. Skulle spenningen jeg hadde mistenkt var helt død gjenoppstå selv om påska var over?


Joda, like etter at 61 spilte minutter var passert lempet en Bøn-spiller ballen forover i en lang lobb over keeper som sto langt ute. Siktet var perfekt innstilt, så ballen gikk i mål og det sto 2-2. Som om dette ikke var nok, ti minutter etter den første reduseringen hadde kommet ble 2-3 satt inn. For en snuoperasjon vi hadde fått se!

Dessverre var ikke Adam spesielt lenge i Paradis. I det 74. minutt fikk vi et horribelt sammenbrudd i Bøn-forsvaret, hvor både enkeltprestasjoner og kommunikasjon var helt på bunn-nivå. Dette medførte at Lørenskog 3 fikk en svært enkel jobb med å sette inn sitt tredje mål for dagen, og vi var med 3-3 like langt.

Det eneste nevneverdige som skjedde resten av kampen var at med 88:25 på klokka slo flomlysene seg av. Det hadde ikke vært veldig godt lys mens de var på, men uten lys så det faretruende ut som om kampen måtte avbrytes. Etter knappe to minutter i mørke kom heldigvis lysene på igjen, så vi kunne få fullført kampen. Lørenskog var nok nærmest å sikre seg alle tre poengene gjennom overtiden, men da det hele var over sto det fortsatt 3-3, noe jeg mistenker at Bøn var mest fornøyde med.

Returen over kommunegrensa til hovedstaden ble svært begivenhetsløs, og jeg takket Terje for turen og sendte ham videre ut i Oslo-natten mens jeg tuslet de siste meterne inn i blokka mi og tok kveld.

lørdag 21. august 2021

Lørenskog 3 - Sørumsand 2 (1-2)

En bane jeg lenge har siklet etter å få groundhoppet er Torshov Kunstgress i Lørenskog, rett nedenfor Ahus. I 2019 hadde jeg en mulighet, men på kampdag kom det «gladmelding» fra Fjellhamar at klubbens primære stadion var blitt ledig så kampen ble flytta dit. I 2020 fikk jeg selvsagt ikke sett noe ball der, men nå i 2021 var det faktisk satt opp to kamper med Lørenskogs tredjelag der, så da tok jeg turen denne flotte sensommerlørdagen for å få krysset av banen i lista. 

Det var flere som hadde tenkt som meg, så i rask rekkefølge dukket Jørgen, Sören, Mattis, Marius og Elisabeth (og Kaiser) også opp, og lenge var banehopperbrigaden rundt 50% av de frammøtte uten fotballsko. Dagens kampvert virket for øvrig helt sjokkert over at det var et tosifret antall tilskuere, det hadde han virkelig ikke ventet!

Første omgang er det veldig lite å fortelle om. Sola skinte, lagene tok drikkepause, jeg veksla noen ord med bortelagets keeper om det fine været, Sørumsand fikk en stor sjanse rett etter vannpausen, et ambulansehelikopter passerte forbi og omgangen endte 0-0. 45 minutter av livet mitt som aldri kommer tilbake.

Etter en kort pause var det igang igjen, og nå virka det som om gjestene fra 91 Stomperuds hjemtrakter hadde hevet seg et lite hakk (Når sant skal sies hadde de nok vært det beste laget også før pause), og rundt sju minutter inn i omgangen ga det endelig uttelling da man scoret og gikk til 0-1.

Også i det 61. minutt kom det en scoring, og igjen var det de rødkledde fra Glommas bredder som kunne juble, så nå mistenkte jeg strengt tatt at kampen var mer eller mindre avgjort. Om det var det også Sørumsands spillere begynte å tenke vet jeg ikke, men mot slutten av kampen kom så hjemmelaget mer inn i det igjen. I det 86. minutt kom så reduseringsmålet, og alt var duket for et rotterace inn mot full tid.

Hjemmelaget prøvde og prøvde og prøvde, men gjestene red av stormen, og da dommeren endelig blåste for siste gang var det de tilreisende som kunne juble for sesongens tre første poeng, mens hjemmelaget fortsatt sto på null. De fleste av oss banehopperne hastet så videre til nok en kamp for dagen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.