Etter to turer ut i Europa med «Gutan» var det denne søndagen tilbake til strieskjorta og havrelefsa i Eliteserien. Jeg satte derfor etter en rolig formiddag hjemme kursen mot Ekeberg, parkerte, og tuslet over veien for å se eliteseriekampen mellom KFUM og Tromsø.
Dette var mitt første besøk på arenaen etter at den var blitt utvidet for bruk i toppdivisjonen, og også mitt første besøk med TIL her (sist var på andre sida av veien). Dette ble dermed min førtiende bane hvor jeg så Tromsø spille fotball. Sammen med Ronny begynte jeg å henge opp litt bannere og klargjøre noen flagg, før også hovedstyrken av bortesupportere rykket inn og vi fikk hengt opp enda fler bannere inn mot kampstart.
Etter litt blussing ved innmarsj gikk vi på det relativt godt besøkte bortefeltet over til synging, synging og atter synging.
Utenom dette skjedde det lite annet å fortelle om i første omgang enn at Profetene av noen grunn flyttet et banner de hadde hatt på veggen bak feltet sitt fram til reklameskiltene etter 42 minutter av kampen.
Da det ble pause var det flere som prøvde seg på kiosken, men her hadde logistikken virkelig sviktet for de som er Oslos beste lag i år. Det var tomt både for vafler, pizza og kaffe, så stort sett det man kunne få kjøpt var lunken brus. Ikke imponerende, Kåffa!
Etter pause fortsatte kampen mye i samme spor som første omgang, men jeg syntes kanskje begge lag kom til sjanser som virket litt farligere enn dem de hadde hatt før hvilen. Scoringer ble det likevel ikke noen av, selv om KFUM var fryktelig nær på et frispark et lite kvarter inn i omgangen. Så, da vi hadde spilt 78 minutter, fyrte Leo Cornic løs, og vips lå ballen i nettet bak KFUMs keeper!
Stor jubel, og alt lå til rette for en nervepirrende innspurt på kampen. Etter drøyt fem svææææært lange overtidsminutter blåste dommeren endelig av, og anført av nevnte Cornic kunne spillere og supportere sammen feire tre veldig etterlengtede poeng!
Jeg hadde egentlig tenkt å lage en enkel middag hjemme etter kampen, men på veien fant jeg ut at en seier som dette fordret en liten kebab, så det ble en avstikker til ei sjappe jeg hadde hørt mye bra om men aldri prøvd selv. Her fikk jeg kloa i en svært god sak som absolutt var verdig til å markere denne seieren.
Etter pause fortsatte kampen mye i samme spor som første omgang, men jeg syntes kanskje begge lag kom til sjanser som virket litt farligere enn dem de hadde hatt før hvilen. Scoringer ble det likevel ikke noen av, selv om KFUM var fryktelig nær på et frispark et lite kvarter inn i omgangen. Så, da vi hadde spilt 78 minutter, fyrte Leo Cornic løs, og vips lå ballen i nettet bak KFUMs keeper!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar