Kilmarnock - Tromsø 2-2

To uker etter sist bortetur i Europa med «Gutan» var det igjen bortekamp, og jeg hadde tatt meg fri fra jobb og hoppet på et fly vestover. Etter å ha landet i Edinburgh var det tid for en liten busstur organisert av Forza Tromsø. Med hjelp fra den hyggelige bussjåføren David kom vi fram til byen Kilmarnock rett sør for Glasgow, hvor det skulle spilles kamp i tredje kvalikrunden til Conference League mellom Kilmarnock og Tromsø.

Etter ankomst sjekket jeg inn på hotellet rett over gata fra stadion, hvor vaktmesteren drev og fikset ett eller annet inne på badet. Jeg satte deretter kursen mot puben hvor vi rødhvite som hadde tatt turen skulle samles. Før jeg kom meg vekk fra hotellet klarte jeg å bli filma av gælisk BBC, noe som etter hvert dukka opp i ymse sosiale medier. På vei til puben fikk vi som gikk sammen selskap av tre erfarne «Killie»-supportere som syntes det var stor stas at folk var kommet helt fra Norge for å se kamp mot klubben deres. Veldig hyggelig!

Vel framme på Kadikoi bar ble det tid til å bestille litt kylling og chips på restauranten vegg i vegg, og da maten endelig ble servert var jeg sjeleglad jeg ikke hadd gått for en dobbel porsjon. Dette var MYE mat.

Tiden ble så inne for å forlate puben og gå i retning stadion. En kø på smale fortauer kan kanskje ikke kalles noen corteo, men vi gikk iallfall ganske samlet, og sang også en hel del på veien, tross at det regnet noe helt grusomt mye nå.

Vel framme på stadion gikk det svært glatt å komme seg inn, og siden vi ikke hadde fått lov å ha med flaggstenger inn, så ble tiden fram mot kampstart brukt til å bre bannere og flagg utover ved siden av der vi litt under 40 bortesupporterne som hadde møtt opp sto. Det så forresten ut som om det var et safe standing-felt på motsatt kortside, men likevel var de mest aktive hjemmesupporterne samlet i et hjørne oppunder taket på langsida.

Da kampen tok til fikk jeg umiddelbart litt flashback til starten av andre omgang i Trondheim sist søndag. TIL ble pressa veldig lavt, og tross at vi som var på bortefeltet sang som om vi skulle hatt betalt for det lyktes det dem ikke å komme seg på offensiven. Det var derfor dessverre ikke helt uventa da vi etter 6 minutter fikk en kalddusj i form av et mål imot. 1-0, og store mengder politi og vakter trakk ut foran oss for å sikre at ingen skulle gjøre noe dumt.

Dette siste gjentok seg for øvrig flere ganger, men heldigvis ble det ikke flere scoringer for skottene i første omgang, samtidig som det virket som om TIL-spillerne fikk mer og mer kontroll over situasjonen. Jeg var derfor langtfra like bekymret da dommeren sendte lagene til pause som jeg hadde vært da målet kom.

I pausen benyttet de fleste på tribuna anledninga til å besøke kiosken. Selv skaffa jeg meg litt drikke, mens andre gikk for en pai eller fem. (Martin kunne etter pause fortelle at han hadde prøvd en av hver av alle pai-variantene de hadde i kiosken.)

Etter pause framsto TIL langt mer slik vi liker å se dem, og etter fem minutter kunne vi eksplodere av glede. Lasse Nordås sendte ballen til Jakob Napoleon Romsaas som leverte litt magi, og vips sto det 1-1! Vill jubel sammen med spillerne! (Har selvsagt ikke bilde av jubelscenene, så her er et generisk bilde av bortefeltet i aksjon)

Et lite kvarter senere var rollene byttet, Romsaas leverte ballen videre til Nordås, og pang, så lå den i nettet! Jeg satte ny rekord i storming nedover seteradene og fikk på ny juble sammen med målscoreren og de andre!

Nå leverte både spillere og tilskuere fra Tromsø på høyt nivå, og den gjengen jeg så oppunder taket til venstre for oss ved ankomst var redusert til å være både skuffede og skuffende. Det kom litt lyd fra dem når hjemmelaget hadde store sjanser, men noe permanent trøkk slik jeg hadde forventet, kanskje spesielt med tanke på at det hang et «Ultras»-banner foran dem.

Et lite kvarter før full tid fikk vi oss så en støkk. Keeper Haugaard bokset unna ballen, og dommeren pekte på straffesparkmerket fordi en blåstripet spiller gikk i bakken. Før straffesparket ble tatt begynte han dog å holde seg til øret, og etter at litt tid hadde passert jogget han ut til skjermen på sidelinja. Joda, Haugaard hadde ikke gjort noe galt han, men truffet ballen klokkerent, før ballen gikk i hodet på skotten som ble liggende nede. Dommeren avlyste straffen, og hjemmefansen ble rasende.

På grunn av VAR-sjekken ble det hele seks minutter tilleggstid, og etter knapt to av disse fikk vi oss en ny liten nedtur. Kilmarnock klarte å score på en corner, og dermed endte kampen 2-2.

Vi takket spillerne for innsatsen, og når de gikk i garderoben var vi på tribuneplass egentlig godt fornøyde med egen innsats, og basert på det tallmessige styrkeforholdet mellom tilskuergruppene tror jeg aldri jeg har opplevd maken til bortefelt!

Jeg og Brage som jeg skulle dele hotellrom med rusla bort til spillerbussen og takka spillerne nok en gang for innsatsen, mens vi også minte dem på at nå var det bare å ta en knapp seier hjemme på Alfheim neste uke, så ble neste stopp på årets Europa-ferd København. Da bussen kjørte tuslet vi over gata til hotellet, hvor vi møtte Øyvind, Adrian, Per Jarle og Miika fra Nordlys og slo ihjel litt tid med å utveksle røverhistorier fram til det ble leggetid.

Hvis du vil se flere bilder fra kampen anbefaler jeg Gry sine!