Da jeg og André var i Ämtervik på kamp i juni innså jeg hva som kom til å være sommerens store happening i Fryksdalen, så da det ble klart at det ble mer enn én dato med mulighet til å se kamp på Veum ble ny planer raskt lagt. Jeg la opprinnelig en plan som innebar mulighet for en revisit på en annen bane tidligere på dagen hvis jeg fikk med noen passasjer(er) som manglet banen, men da det ble klart at jeg ble alene tok jeg en litt roligere lørdagsmorgen før jeg satte kursen østover, og etter litt shopping og mat på veien til slutt kom fram for åstedet for dagens derby i division 5 mellom Rottneros og Ämtervik.
Lagene, som har hjemmebane bare 9 minutters kjøring fra hverandre, har i år havnet i hver sin ende av tabellen. Mens Rottneros lever en litt utrygg tilværelse som det hittil beste av de fem nederste lagene kjemper Ämtervik om andreplassen bak tilsynelatende utilnærmelige Värmlandsbro. I anledning dagens derby hadde hjemmelaget mobilisert voldsomt, og kampen ble arrangert som en såkalt «kronekamp», hvor det var gratis inngang og for hver frammøtt sjel hadde en rekke sponsorer lovet å gå inn med mindre beløp.
Alt lå med andre ord til rette for en skikkelig folkefest, og inn mot kampstart strømmet det på med kamp. En hel del av de frammøtte hadde bortelagets røde trøyer på seg, og de fleste av disse samlet seg på en særdeles falleferdig tribune på motsatt langside fra der klubbhuset lå. Etter hvert marsjerte lagene inn på banen, myntkast ble tatt, og kampen kunne starte.
Innledningsvis skjedde det ikke allverden ute på banen, men jeg fikk kanskje et lite inntrykk av at tabellsituasjonen gjenspeilet styrkeforholdet mellom lagene ganske bra. Etter en stund la jeg merke til at i tillegg til alle de rødkledte på tribuna, så var det også en liten gjeng ved kortsida som hadde et banner som tilsa at det var det gjestende laget de holdt med. «Röda Slaktarna» hadde kanskje et av de kuleste supporterklubb-bannerne jeg har sett på dette nivået, selv om de utenom dette foreløpig ikke gjorde allverden av seg.
Mens kampen forløp gjorde jeg et forsøk på å telle antall publikummere, og kom fram til at det nok var godt over 300 til stede. Da det staselige analoge matchuret hadde passert 36 spilte minutter ble et frispark slått inn foran mål, og etter litt kaos kriget inn til 0-1 hørte man også tydelig at det var en god del bortefans også utenom feltet på tribuna.
0-1 sto seg til pause, og etter å ha bivånet helt ville tilstander blant de yngste besøkende i forbindelse med godisregn på klubbhustrappa konkluderte jeg at jeg ikke var sulten nok til å orke å stille meg i den lange kioskkøen for å få kjøpt en hamburger. Jeg ventet heller til andre omgang var i gang, og skaffet meg så en boks brus for å døyve tørsten. De tidligere nevnte ÄFF-ultraene hadde for øvrig sluppet løs litt røyk i hjørnet sitt da lagene entret banen for andre halvpart av kampen, så det eneste som manglet var egentlig at de turte å slippe løs sine indre sangere også.
Etter pause virket hjemmelaget mye mer med på notene enn de hadde gjort i første omgang, og etter elleve minutter fikk de endelig uttelling. Ikke direkte i form av mål, men de fikk tildelt et straffespark, og da dette ble skutt knallhardt forbi keeper sto det 1-1 til stor glede for hjemmefansen!
Utover i omgangen ble det etterhvert virkelig derbystemning, med masse knallharde taklinger, gule kort i alle retninger, og ikke minst masse munnhuggeri mellom de to lagenes trenere. Scoringer fikk vi derimot ikke flere av, men det var nå vertskapet som kom til de største mulighetene.
Litt inn i overtiden skjedde så det jeg hadde ventet på i snart en halvtime, en spiller fikk sitt andre gule kort og måtte gå i garderoben. Det var en Ämtervik-spiller som var den utvalgte, og dette medførte også at Rottneros fikk en siste mulighet til scoring med et frispark fra ganske farlig posisjon helt på tampen av kampen. Dessverre for de blå ble det ikke noe mål av dette heller, og dermed sto det fortsatt 1-1 da dommeren blåste av oppgjøret.
Jeg forlot raskt stadion, priset meg lykkelig at jeg hadde kommet så tidlig at jeg sto strategisk parkert for å komme meg effektivt ut av parkeringsplassen, og satte kursen mot norskegrensa igjen for litt mer shopping før jeg fullførte kjøreturen hjemover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar