FC Trollhättan - Ariana FC 3-2

Etter en drøy times kjøring fra dagens første kamp svingte jeg inn på en parkeringsplass jeg hadde besøkt før, men i 2022 var det kunstgressbanen jeg så kamp på, i dag skulle gresset til pers. Jeg betalte meg inn, og kunne ta plass på hovedtribuna på Edsborgs IP, klar for å se kamp i Ettan Södra mellom FC Trollhättan og Ariana FC.

På stadionet var det ei stor og flott hovedtribune med seter på omlag 60% av plassene, og trebenker ytterst i hver ende, samt på noen av de nederste radene. Motsatt var det ståtribune, og man forventer at anlegget skal bli fylt til randen når GAIS kommer på besøk til cupkamp kommende onsdag. I dag var det langtfra fullt, og det store flertallet av de noe over 250 (offisielt tilskuertall var 276) tilskuerne holdt nok med hjemmelaget, selv om jeg innimellom hørte noen positive tilrop til Ariana-spillerne også.

Da kampen kom i gang syntes jeg innledningsvis gjestene så friske ut, men vertskapet klarte å unnslippe de trøblete situasjonene de rotet seg opp i et par ganger. I det åttende spilleminutt kom så 1-0, noe mot spillets gang, men på en flott måte.

Spillet hadde knapt rukket å bli satt i gang igjen før dommeren blåste i fløyta og pekte på straffemerket. Skulle vi få 2-0 allerede nå? Da straffen skulle tas syntes jeg skytteren så noe ukonsentrert ut, og min mistanke ble noe bekreftet da straffen ble satt svakt midt i mål, og keeperen enkelt reddet før returen ble måkt unna.

Utover i omgangen syntes jeg stadig gjestene fra sør så skumle ut, men foran mål lyktes de ikke med å overliste FC Trollhättan (Som altså ikke må forveksles med Trollhättans FK, Trollhättans FF, Trollhättans IF eller IFK Trollhättan) sine forsvarsspillere. Vi måtte derfor vente helt til det 40. minutt før det igjen ble mål, og nok en gang var det hjemmefansen som kunne juble da ballen ble satt i mål på en flott måte så det sto 2-0.

Det sto fortsatt 2-0 da lagene tok pause, og jeg tok meg en liten inspeksjonsrunde rundt på stadionanlegget. Da andre omgang kom i gang tuslet jeg bort på motsatt langside, og på vei dit befant jeg meg bortest i motsatt sving da hjemmelaget økte til 3-0 med 48:30 på klokka.

Med 3-0 på scoringstavla skulle man kanskje tro det hele var avgjort, men rett før timen var spilt reduserte Ariana til 3-1, og nå ble det liv i kampen igjen. De tilreisende så igjen ut til å være nærmest scoring, men ikke før i det 84. minutt lyktes de igjen med å redusere, så vi gikk inn i sluttminuttene av kampen med bare en ettmålsledelse til vertskapet.

Med støtte fra tribuneplass lyktes det for hjemmelaget å ri inn den ledelsen de hadde, så da dommeren etter fem lange overtidsminutter endelig blåste av kunne de sortkledde juble for tre poeng, mens gjestene måtte forberede seg på en lang busstur hjemover.

Selv hadde jeg en lang kjøretur motsatt retning foran meg, men det ble likevel tid til et matstopp i utkanten av Uddevalla, før jeg fortsatte nordover E6 til jeg var hjemme i Oslo etter en svært vellykket korthelg.