Tromsø - Aalesund 3-1

Da den lange landslagspausen i månedsskiftet september-oktober ble annonsert øynet jeg håp for en treningskamp for «Gutan» på Østlandet, og noen uker i forveien var det blitt varslet at det kom til å bli en kamp på Grefsen stadion. Jeg hoppet derfor lørdag formiddag i bilen og satte kursen hit, for å se treningskamp mellom TIL og eliteseriekollega Aalesund.

Dette var jo et stadion jeg har besøkt mange ganger før, men det var faktisk første gang jeg skulle se Tromsø i aksjon her. Det ble dermed mitt 44. stadion med de rødhvite. Forza Tromsø-senior-kollega Per Steinar var også på plass med kamera og fotovest, og inn mot avspark kom det også sigende til noen fler Tromsø-supportere som tok plass sammen med Vetle Skjærviks far som hadde vært førstemann som inntok tribuna.

Da kampen kom i gang ble det snart klart at det var Tromsø som kjemper i toppen av tabellen mens AaFK befinner seg i motsatt ende, og det var på ingen måte ufortjent da laget fra nord satte inn 1-0 i det åttende spilleminutt.

Ikke lenge etter lå ballen på ny i nettet bak de for anledningen sortkleddes keeper, men denne gangen ble scoringen annullert for en offside. Med 18:10 på min stoppeklokke (Stadionuret hadde blitt startet noen sekunder for sent) lyktes derimot Sander Innvær med å få sendt avgårde et skudd jeg objektivt sett mener sunnmøringenes målvakt burde klart å gjøre en bedre innsats for å stoppe, men jeg som TIL-supporter selvsagt er svært glad endte med at ballen trillet i mål til 2-0.

Knappe fem minutter senere fikk AaFK uttelling på et av sine sjeldne besøk foran Jakob Rønning Haugaard i TIL-målet. Ballen ble klemt inn til 2-1, og vi hørte på applausen at det også var noen supportere av Aalesund på plass.

2-1 sto seg til pause, selv om TIL fikk ballen i mål enda en gang (og igjen ble avvinket for offside), og mens spillere og støtteapparat forsvant ned i garderoben under klubbhuset til Kjelsås trakk jeg opp på tribuna og plasserte meg sammen med mine medsupportere. Her var det riktig så god stemning og alt fra dommerrapporter i Oslos åttendedivisjon til innvandringsfiendtlige tsjekkiske ultras ble ivrig diskutert.

Diskusjonene fortsatte inn i andre omgang, hvor kampbildet ute på kunstgresset på «Oslos tak» forandret seg lite tross at det ble gjort haugevis av bytter. Tenningsnivået hadde vært forbausende høyt til at det bare var en treningskamp, og dette fortsatte etter hvilen, så dommeren etter hvert måtte dele ut noen gule kort. Det hele toppet seg nok rundt tolv minutter før full tid, da en av TILs svensker måtte tåle å høre noen ufinheter fra AaFK-benken etter en takling han nok skal prise seg lykkelig for at ikke medførte rødt kort.

Jeg så egentlig for meg at Aalesund skulle få en heldig utligning helt på tampen, men i stedet ble han som knappe ti minutter tidligere ikke hadde blitt utvist nå felt innenfor sekstenmeteren. Dommeren pekte på straffemerket, og Vegard Erlien fikk æren av å hamre inn 3-1.

Dette ble kampens siste scoring, og kampen endte dermed med en velfortjent TIL-seier som Jørgen Vik og vi andre kunne juble over. Et seriøst skår i gleden kom dog like etter kampen var over, da Mathias Tønnesen som var tilbake etter skade plutselig la seg ned under nedjogginga etter kamp. Etter å ha ligget nede en stund haltet han seg med store smerter mot garderoben. Alt tyder på at strekkskaden hadde blitt slått opp, og at det kan bli nye uker på sidelinja for forsvarsspilleren.

Det var i ferd med å begynne å regne, så jeg satte kursen hjemover, hvor resten av ettermiddagen ble brukt til å følge med på Direktesports sendinger fra ymse kamper i ymse divisjoner.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Rosenborg - Tromsø 5-3

Etter ei uke nordpå hadde jeg fredag ankommet Trøndelag og sett litt breddefotball, men nå var lørdagen kommet, og det var tid for helgas hovedattraksjon. Etter noen fryktelig trivelige timer på pub i sentrum gikk ferden sørover langs Elgesetergata, til vi var en solid gjeng som inntok bortefeltet på Lerkendal for å se eliteseriekamp mellom Rosenborg og Tromsø.

Er det rart folk drikker?

Tross TILs lille formsvikt var det et nær utsolgt bortefelt som hadde samlet seg for å støtte «Gutan», og inn mot avspark var det riktig så god stemning. For å si det mildt: Dette gikk fort over etter at kampen kom i gang. RBK scoret nesten før kampen var kommet i gang, og da lagene gikk til pause sto det hele 4-0!

Vi var mange som mente dette var noe av det verste vi hadde opplevd med rød og hvit trøye på, og jeg prøvde i pausen å få brannvesenet til å finne en eller annen grunn til å avbryte kampen, men selv om de hadde forståelse for ønsket kunne de ikke innfri det. Da lagene kom ut etter pause scoret så vertskapet nok en gang nesten umiddelbart. 5-0, hvordan skulle dette ende?

Heldigvis tok RBK foten litt av gasspedalen etter dette, selv om jeg må understreke at det ikke var et spesielt godt hjemmelag som hadde kjørt over Tromsø så langt, det var rett og slett gjestene fra nord som var drit elendige! Heldigvis var ikke vi supporterne riktig så ille, og selv om enkelte ga opp prøvde de fleste av oss å synge våre rødhvite helter framover og tilbake inn i kampen.

TIL gjorde noen bytter utover i omgangen, og plutselig etter at vi hadde passert 70 spilte minutter klikket ting riktig sammen. Først kom det en redusering til 5-1, før vi fikk en straffe som ble satt i mål til 5-2.

Ikke lenge etter kom også 5-3, og vi begynte seriøst å lure på om vi skulle få oppleve et comeback av de virkelig sjeldne. Dessverre kom vi aldri nærmere enn dette, selv om det ble lagt til hele syv minutter (For øvrig elsker jeg at norske klubber har begynt å vise tilleggstida på storskjerm-klokkene sine!)

Det endte altså 5-3, et betydelig penere resultat enn hva jeg hadde fryktet både før kampen og ikke minst underveis. Samtidig fantes det svært liten tvil om at Jørgen Vik fortsatt har MYE å jobbe med for å få sydd troppen sammen til et slagkraftig lag etter de mange utskiftningene i overgangsvinduet. Det blir svært spennende å se hvordan man kommer ut etter den lange landslagspausen som venter i månedsskiftet.

Brighton - Tromsø 4-0

Onsdag etter jobb tok jeg toget til Gardermoen, og kom meg etterhvert på et fly vestover. Etter ankomst Gatwick gikk turen sørover mot kysten, og jeg kunne etter en kjapp visitt på samlingspuben først ta kveld i en lekker liten AirBnB-leilighet. Torsdag sto jeg så opp, inntok byen sammen med hundrevis av andre med rødt og hvitt i hjertet, og etter en nesten-corteo til togstasjonen, og et sonderzug derfra kom vi til slutt fram til stadionet hvor den siste Conference League-playoffkampen mellom Brighton og Tromsø skulle spilles.

Vi hadde fått tildelt et felt med greit med plass i forhold til hvor mange billetter som var solgt, og vi var nok oppimot 500 på plass som skulle prøve vårt beste for å støtte «Gutan» i forsøket på å motbevise alle de som mente de var sjanseløse. Før avspark ble det holdt en minnemarkering for en tidligere Albion-manager som hadde gått bort, og så starta kjøret.

Fra kampen startet ble Tromsø spilt kjempelave, og vi på tribuna kunne ikke gjøre annet enn å håpe at våre menn i rødt og hvitt skulle klare å ri av stormen. Etter åtte minutter gikk det dessverre galt for Vetle Skjærvik. Forsvarskjempen ble liggende nede, og etter litt behandling måtte han bæres ut på båre.

Da spillet igjen kom i gang tok det ikke veldig lang tid før TIL-forsvaret åpnet seg, og vips sto det 1-0. Så det ikke mørkt nok ut nå, så kom det en forferdelig glipp i et forsøk på å spille seg ut bakfra, og dermed kom også 2-0.

Knapt ti minutter før pause fikk britene også satt inn sitt tredje mål for dagen, og det sto dermed 3-0 da lagene gikk i garderoben.

Det var en blanding av dyster og galgenhumoristisk stemning på tribuna da andre omgang tok til, med et litt glisnere bortefelt enn det hadde vært i første omgang. Neida, folk hadde ikke dratt hjem, men det var nok mange som sto bak veggen og måtte drikke opp et beger med forfriskninger før de igjen fikk innta tribuna. Det ble etterhvert fylt opp, og vi fikk sunget av full hals igjen.

Det så lenge ut som om vi i det minste skulle klare å holde buret rent i andre omgang, men mot slutten av omgangen fikk «måkene» fra den engelske sørkysten ballen igjen i mål. Første gang dette skjedde ble TIL reddet av offsideflagget, men i det 86. minutt kom et mål som ble stående.

Det hele endte dermed 4-0, og i tillegg til tapet måtte vi svelge nyheten om at Leo Cornic var i ferd med å bli solgt til Brann! Fryktelig trist.

På vei ut fra stadion fikk vi hilst på haugevis av hyggelige Brightonianere (Kanskje noen av dem kom fra Hove også, klubben heter tross alt Brighton & Hove Albion), som omtrent uten unntak hyllet supporterinnsatsen på bortefeltet. Det var da i det minste noe mer enn et måkehode å ta med seg hjem (Men måkene ER større i Tromsø) fra denne turen som satte et punktum for TILs Europa-sommer 2026.

Selv om det bare er mobilbilder blir det et galleri med noen ekstra bilder på Google photos
denne gangen. (Ikke bare fra kampen, men også fra tidligere på dagen

Hradec Králové - Tromsø 3-1

Etter gårdagens dramatiske kamp sov jeg som en sten gjennom natta, før jeg torsdag morgen igjen la ut på landeveien. Etter å ha vekslet mellom småveier og motorvei sørover passerte jeg etter å ha fått påpakning fra politiet for feil lysbruk grensa til Tsjekkia. Etter noen km på veien her innså jeg at dette var samme ruta jeg kjørte på vei til Brno i 2023, men denne gangen svingte jeg av for å møte mine medsupportere i Hradec Králové, en by jeg bare passerte i full fart sist. Dagen ble tilbragt i godt selskap (kun avbrutt av en tur til hotellrommet for å kjøle meg litt ned), før vi alle samlet oss litt etter klokka fem for felles avmarsj til stadion hvor det var klart for returoppgjør i ELQ2, altså andre kvalikrunde til Europa League, mellom Hradec Králové og mitt kjære Tromsø.

Utgangspunktet for kampen var ganske enkelt: Tromsø måtte vinne. Ble det ettmålsseier ville det bli ekstraomganger og i ytterste konsekvens straffekonk, mens om vi klarte å vinne med mer enn ett mål var det duket for kamp mot Besiktas eller Midtjylland i neste runde. (Ved tap ventet Alashkert eller Cluj i Conference League-kvaliken).

Det ble som sagt arrangert corteo, og eskortert av politiet var vi flere hundre rødhvite som gjorde oss bemerket i bybildet på den heldigvis ganske korte marsjen ut til stadion.

Grunnen til at jeg påpeker at det heldigvis var kort å gå er at det var varmt i Tsjekkia i dag. Veldig varmt. Tidligere på dagen hadde jeg sett gradestokken ligge godt over 30 grader, og enkelte værvarsler hadde sagt at det kunne ende rundt 37 grader på det verste på ettermiddagen. Både for oss supportere og for spillerne var det dermed en utfordrende kveld som sto for døren, der det å få i seg nok vann kunne vise seg å være avgjørende!

På plass på stadion samlet vi oss i tunnelen under tribuna, før vi følte at vi var mange nok til å gjennomføre en god gammeldags blocksturm, som tyskerne kaller det. Jeg har iallfall ikke vært med på å prøve dette før med Forza Tromsø, men føler at det er noe som kan videreutvikles og kanskje prøves på nytt andre steder (Eller til og med hjemme på Felt L?)

Da kampen kom i gang fløy jeg rundt på tribuna og prøvde å tape opp bannere som hadde falt ned, og da alt var på plass igjen var jeg så utkjørt av varmen at jeg trakk helt bakerst for å kjøle meg ned litt i den lille skyggen som fortsatt var der. Herfra fikk jeg se TIL slite litt, men etter 25 minutter sentret Sander Innvær til Heine Åsen Larsen som kunne plassere ballen i mål til 0-1! Jubel, bierdusche og det som verre var blant et utall mannfolk i bar overkropp!

Dessverre, vi rødhvite som var på plass fikk ikke være lenge i paradis. Det tok bare fem minutter før hjemmelaget hadde utlignet til 1-1, og dette var også stillinga da lagene gikk til pause et drøyt kvarter senere.

Forza Tromsø Seniors delegasjon på kampen

Etter pause var det Hradec Králové som kom best i gang, og bare tre minutter etter avspark lå ballen igjen i nettet bak Rønning-Haugaard, som TIL-keeperen nå som han har giftet seg heter. Som om det ikke så mørkt nok ut her på stadionet med flomlysene som er så ikoniske at selv klubbmaskoten er formgitt etter dem, så kom fem minutter senere også 3-1.

Halvveis inn i omgangen kom så det jeg trodde var 4-1, men uten at det betød så mye ble denne scoringen etter en kjapp VAR-sjekk annullert for offside. Det sto dermed fortsatt 3-1 da TIL satte inn en liten sluttspurt, men det ville seg ikke. All ære til spillerne for ikke å kapitulere likevel, men sluttminuttene ble et pliktløp der høydepunktet nok var supporternes innsats.

Vi var noen som underveis diskuterte om dette kunne ha vært det råeste bortefeltet TIL noensinne har hatt med seg på tur, og det er jo da synd at det vi får levert ute på banen i så liten grad står i stil med det som kommer fra tribunehold. Da dommeren blåste av sto det uansett fortsatt 3-1, og dermed gikk tsjekkerne videre i Europa League, hvor de får Besiktas på besøk neste runde, mens TIL og vi supportere må forberede oss på en tur til Romania for å heie «Gutan» fram mot CFR Cluj.

Rusleturen tilbake til sentrum forløp rolig, med noen takk for kampen-hilsninger fra hjemmesupportere, før sorgene skulle drikkes vekk i den tsjekkiske natten.

Som vanlig kommer nok Gry til å publisere noen flotte bilder fra kampen på sin facebook-side etterhvert, så kikk gjerne der om du vil se mer fra Hradec Králové.

Hemmingsmarks IF - Lyngen/Karnes 4-2

Under en av mine gjennomganger av sommerens treningskamper i Sverige for å registrere disse i Futbology-appen hadde jeg funnet en spennende destinasjon nord i landet som absolutt var oppnåelig som en roadtrip. Jeg hadde derfor avtalt med RBK- og Glimt-supporterne Erlend og Sebastian (En av hver, ingen av dem holder med begge de nevnte klubbene) at jeg skulle plukke dem opp, og etter 6 begivenhetsløse timer på veien ankom vi Piteå hvor vi skaffet oss et bedre måltid før vi satte kursen ut mot den lille bygda Hemmingsmark hvor det var avtalt treningskamp mellom bygdas eget lag og det gamle storlaget Lyngen/Karnes fra Troms i Norge som hadde gjennomført en liten treningsleir i et noe bedre klima enn hva Nord-Norge hadde vært belemret med i år.

Det som møtte oss i Hemmingsmark var et nydelig anlegg hvor det i tillegg til selve gressbanen hvor kampen skulle spilles også lå ett gressfelt til i full 11er-størrelse, en liten gressbane, tribune mot hovedbanen, og ikke minst klubbhus med garderobe og det som så ut til å være selskapslokaler. Her på «Hifton» som anlegget kalles (Tidligere kjent som Kullvallen) lå alt til rette for en flott opplevelse både for kampens aktører, og for oss som skulle se på.

Etter en litt haltende hilseseremoni (Kulturforskjellene mellom norsk og svensk breddefotball ble blant annet synlige gjennom at mens bortelaget stilte seg opp alle mann for å hilse på dommerne og motstanderne kom først bare kapteinen fra HIF, men etter hvert kom alle seg på plass også der) var det klart for avspark. På den helt nydelige tribuna krydde det av norsktalende, så det var tydelig at L/Ks treningsleir var godt besøkt også av familiemedlemmer av spillerne.

Ute på gressmatta startet gjestene fra Norge godt, men snart overtok Hemmingsmark mer, og det var absolutt ikke ufortjent da et nydelig skudd gikk i mål til 1-0 etter drøye fire minutters spill.

Hjemmelaget fortsatte å se sterke ut litt til, men så kom lyngsværingene mer inn i det igjen, og rett før kvarteret var spilt kom utligningen til 1-1, noe som innledet en god periode også for de for rødkledde. Min mistanke om at en overvekt av de rundt 100 frammøtte var bortesupportere ble for øvrig grundig bekreftet da scoringen kom, for jubelnivået var svært høyt etter målet.

Det eneste av betydning som skjedde resten av første omgang var at en av de tilreisende måtte ut med en skade som forhåpentligvis ikke er alvorlig. Det sto dermed fortsatt 1-1 da lagene gikk til pause. I kioskbua var det yrende aktivitet, og min medreisende Erlend kunne etter et besøk der sette sitt godkjentstempel på kaffen som ble servert.

Etter pause fortsatte kampen lenge uten de helt store hendelsene, sett bort fra at Hemmingsmark fikk ballen i mål etter en corner. AD markerte helt riktig for offside, og dermed ble ikke scoringen tellende.

Da vi nærmet oss at det bare gjensto et kvarter av kampen løsnet det så grundig, og vi fikk en liten ketsjup-effekt ute på gressmatta. Etter et langt innkast kom 2-1 med 71:20 på klokka, før bortelaget igjen slo tilbake og gjorde 2-2 i det 76. spilleminutt. Det gikk etter dette ganske nøyaktig 3 minutter før vertskapet igjen hadde tatt ledelsen, og det sto 3-2.

L/K presset nå voldsomt på for igjen å utligne, men motstanden ble for tøff, og i det stadionuret passerte 89 spilte minutter gikk ballen på ny i mål for HIF, nok en gang som følge av et langt innkast. 4-2, og spikeren i kista for spenningen i kampen.

Det ble spilt et lite minutt med overtid, men da kampen ble blåst av sto det fortsatt 4-2, og mens spillere og dommere takket hverandre for kampen fant jeg og mine kumpaner raskt tilbake til bilen og tok fatt på den lange ferden tilbake til Helgeland etter en flott groundhopping-tur til vårt naboland. Senga hjemme hos opphavet ble til slutt inntatt litt etter to på natta, omtrent 19 timer etter jeg forlot den.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Lillestrøm 2 - Tromsø 2 (5-3)

Etter å ha forlatt stadion i Fredrikstad startet jeg et forsøk på en ferd nordover i høy hastighet. Like etter Moss strandet dette forsøket totalt, da trafikken sto nesten stille derfra til Son. Jeg ankom derfor ikke før like før pause LSK-hallen, hvor det var tredjedivisjonskamp mellom andrelagene til Lillestrøm og Tromsø.

På plass i hallen fikk jeg hilst på en masse kjentfolk, før dommeren sendte lagene til pause med 4-0 på scoringstavla. Selv fikk jeg sneket meg en tur på do, og i kiosken for å fange en høyst godkjent vaffel.

Da spillet kom i gang igjen fortsatte romerikingene å se farligst ut, og ti minutter etter hvilen gikk de gulsvarte opp i 5-0. Skulle det bli like stygt som da de møtte et annet lag fra Troms forrige helg?

I det 62. spilleminutt vartet dog TIL 2 opp med en redusering, og med 5-1 føltes det som om de rødhvite fikk ny selvtillit. Flere scoringer lot dog vente på seg, men rett før vi passerte 90 minutter kom også 5-2.

Som om ikke dette var nok, halvanna minutt på overtid fikk vi også 5-3, og de mest optimistiske av oss som holdt med bortelaget øynet kanskje muligheten for en aldri så liten sensasjon? Denne sensasjonen kom uansett aldri, og da dommeren til slutt blåste av sto det fortsatt 5-3, og gjestene hadde tatt nok et skritt mot seriemesterskapet i 4. divisjon Troms 2027.

Jeg takket de andre for selskapet, og satte via en kebabsjappe kursen hjemover for å slappe av litt etter en hektisk søndag.

Tromsø - Örgryte 3-1/4-1

Da det ble kjent at Tromsø skulle spille en treningskamp i Danmark før Eliteserien starter opp igjen fikk jeg straks en idé om å dra nedover for å se på. Arne Jonny, Martin og Jørgen ble med på et opplegg, og etter å ha starta grytidlig på morran kom vi etter en liten pitstop i Helsingborg med ferga over Øresund, og etter litt råning i Helsingør kunne vi parkere utenfor det danske landslagets treningsbane hvor det altså var klart for treningskamp mellom Tromsø og Örgryte.

Ut fra tabellsituasjonen i de to lagenes respektive ligaer var det nok et visst favorittstempel på de for anledningen mørkeblåkledde fra det høye nord, og etter at kampen var satt i gang med oss som var kommet for å se på stuet inn i en container i et hjørne av banen (Vi seg etterhvert litt utover herfra) ble det raskt klart at dette nok kom til å bli en ganske enveiskjørt affære.

Tross overtaket, det viste seg ganske vanskelig for «Gutan» å få ballen i mål. Tross comeback fra en Ieltsin Camões som så svært frisk og tent ut etter den mislykkede turen til Egypt, så ville det seg ikke. Enten gikk ballen utenfor, eller så leverte ÖIS' målvakt noen svært gode redninger.

Med kun ett minutt igjen av ordinær tid åpnet det seg dog en stor mulighet for TIL. Warneryd ble sparket overende av en av sine landsmenn, og dermed fikk Jens Hjertø-Dahl muligheten fra straffemerket. Dagens kaptein gjorde ingen feil, og ballen satt i nettet til 1-0!

Det sto fortsatt 1-0 da lagene gikk i garderoben for en liten prat (og kanskje å kjøle seg ned, det var latterlig varmt denne junidagen), og jeg innså at jeg nå kunne trekke ut fra skyggen i containeren og sette meg i ly av skyggen fra DBU-bannerne på gjerdet rundt banen.

Herfra fikk jeg etter en times spill se det som gjorde den lange kjøreturen mer enn verdt det. David Edvardsson leverte et flott innlegg i form av et hjørnespark, og Lars Olden Larsen fyrte løs på mesterlig vis. 2-0, og kanskje et av de fineste målene vi får se i 2026!

Bare to-tre minutter senere økte den hjemvendte angolsk-portugiseren ledelsen til 3-0 etter et angrep som kanskje egentlig var offside. AD2 hadde nok ikke den beste dagen i sin karriere på linja i dag, men tross at det bare var treningskamp takker og bukker vi.

Vi hadde litt under et kvarter igjen da Sveriges eldste fotballklubb som fortsatt er i drift kom til en redusering, og det ble 3-1. Dette ble også sluttresultatet etter to omganger, og sammen med mine medsammensvorne valgte jeg nå å gå mot utgangen.

Ute på hybridgresset fortsatte etter en haug med bytter kampen med en tredje omgang, nå med et langt mer juniorpreget mannskap enn hva resten av kampen hadde inneholdt. Dette var grunnen til at jeg prioriterte å tyvlytte til Nordlys' intervjuer med spillerne fra de to første omgangene, og sammen med Arne også tok en prat med dem selv. (Det ble i den tredje omgangen scoret nok ett TIL-mål, og dermed endte kampen på én måte 3-1, og på en annen måte 4-1)

Etterhvert kom vi oss avgårde, og etter et fremragende måltid i Helsingborg gikk turen nordover helt smertefritt, før jeg ganske nøyaktig 23 timer etter jeg sto opp kunne gå ut av bilen og inn i heisen i blokka hjemme.

KFUM - Tromsø 0-0

Etter å ha vært iført TIL-trøye hele dagen i forbindelse med fotballtrøyefredag (Husk å vippse til 2244) satte jeg på ettermiddagen kursen mot Ekebergsletta. Parkerte på vanlig sted, og tusla mot bortefeltet, hvor jeg en time før avspark slapp inn for å se eliteseriekampen mellom KFUM og Tromsø.

Hilste i timen inn mot kampstart på mange gamle kjente, og fikk se kortsida vår bli omtrent helt full. Det var snakk om 6-700 bortesupportere! Etter den gode sesongstarten hadde «Gutan» hatt en liten formdupp, så de fleste jeg snakka med var veldig spente på hvordan dagens prestasjon kom til å bli.

Dessverre, etter at Jens Hjertø-Dahl hadde et treff i krysset der ballen spratt ut skjedde det lite å skrive hjem om. Jeg proklamerte i pausen at vi hadde lagt bak oss 47 minutter av livet mitt jeg aldri får igjen, og dessverre skulle det vise seg at andre omgang ble mer av det samme.

KFUM så ut til å være fornøyde med det ene poenget de hadde i lomma, og selv om TIL pressa på mot slutten lot de store målsjansene vente på seg. Også fra tribuneplass satte vi inn en liten sluttspurt, men det tok aldri helt av ute på banen likevel.

Det ble lagt til hele åtte minutter, men jeg må si meg enig i TV2s mann som jeg fikk høre hadde proklamert at det kunne blitt lagt til åtti minutter uten at noe skjedde. Kampen endte 0-0, og etter 133 kamper, og nesten ti måneder hvor jeg hadde fått minst en scoring i alle kampene jeg hadde vært på var rekka brutt.

Jeg antar at Gry har noen snertne bilder fra kampen hun legger ut etterhvert.