Sem - Helgerød 2 (1-4)

Etter gårdagens bilfrikveld var både subaruen og jeg klar for nye eventyr denne onsdagen. Etter en herlig laksemiddag ble derfor kursen satt sørvestover på E18, til jeg kom til Tønsbergs forsteder, nærmere bestemt det lille tettstedet Sem, hvor det var klart for sjuendedivisjonskamp mellom Sem IF og andrelaget til Helgerød.

Da jeg ankom var det eneste jeg så noen ungdommer som drev og trente hekkeløp på løpedekket rundt banen, men både hjemme- og bortelaget dukket raskt opp og begynte å varme opp, så det var tydelig at det skulle bli kamp. Jeg tok en snartur opp på balkongen på klubbhuset og skuet utover anlegget, og herfra så man tydelig et veldig snodig «tribunefelt» med flatt monterte benker bak gjerdet rundt løpebanen. Om man satt der ville man neppe sett mye av kampen!

Da kampen startet kom hjemmelaget svært bra i gang på den noe lurvete gressmatta, men ikke snakk om at de klarte å score. Det jeg og Mads som også hadde tatt turen derimot fikk se like før kvarteret var spilt var at gjestene fra utkanten av Sandefjord tok ledelsen helt ut av det blå. 0-1, og voldsom nedtur for hjemmelaget.

I det klokka passerte 17 spilte minutter skjedde det så igjen. Gjestene som for anledningen hadde lysegrønne vester utapå sine gule trøyer produserte nok en scoring, og vertskapet som nesten hadde stått for alt som skjedde ute på gresset fram til da lå plutselig 0-2 under.

Sem fortsatte å være det dominerende laget, men etter at de utover i omgangen svidde noen enorme muligheter til å score så det inn mot pause ut til at tomålsledelsen til gjestene skulle fortsette å vare, men like etter at jeg hadde vært i kiosken og skaffet meg en vaffel som ble nytt mens solen var i ferd med å forsvinne bak Langfjella kom så 0-3 rett før det var spilt 43 minutter.

0-3 ble dermed pausestillinga, og jeg slo meg ned for å bli oppspist av mygg mens jeg venta på andre omgang. Da pausen var over startet innså jeg at det hadde vært idiotisk av meg å ikke hente myggspray mens det var stopp i spillet. Jeg labbet derfor avgårde mot bilen, og fikk fire minutter etter at omgangen startet se gjestene score enda en gang, så de nå ledet 0-4.

Utover i andre omgang må det sies at Helgerød 2 i mye større grad enn før pause hadde et tak om kampen. Om det skyldtes at Sem hadde gitt opp vet jeg ikke, men hadde 0-3 til pause vært ufortjent, så var det i det vi nærmet oss halvspilt andreomgang slettes ikke så feil med 0-4 kampen sett under ett.

Akkurat i det vi passerte et kvarter igjen av kampen fikk så hjemmelaget endelig scoringen sin. Gjestene hadde satt en utespiller i mål, mens han som hadde stått fram til da nå spilte spiss, og jeg vet ikke om jeg skal si at den første målvakten ville avverget scoringen, men litt påfallende var jo tidspunktet. Uansett: Nå sto det 1-4!

I sluttminuttene hadde Sem så først to enorme sjanser til å score på frispark, men dessverre for dem: Begge gangene smalt ballen i tverrliggeren.

Så, på overtid blåste dommeren straffespark til hjemmelaget, men denne gangen lot ikke reservekeeperen seg overliste. Ballen ble tatt i fast grep, og fortsatt bare ett mål til vertskapet.

Like etter dette blåste dommeren av det som hadde vært en svært merkelig kamp, men hvor sluttresultatet 1-4 om det ikke fortalte alt om kampen, så var det definitivt ikke feil lag som fikk tre poeng kampen sett under ett.

På veien hjem svingte jeg nedom Holmen i Asker for å se slutten av en kamp der og gi Jon Are og Ole Jakob skyss hjem, men da jeg ankom var det tydelig at noe utenom det vanlige skjedde, og det viste seg at på grunn av bråk var kampen blitt avbrutt før tiden. Utrivelig!

Flere bilder fra kampen i Vestfold kan du se på Google photos.