Etter lørdagens eventyr på Sørlandet ble det en kort natt før det igjen var på tide å dra ut og utforske fotballens vidunderlige verden. Etter at Christian hadde parkert utafor blokka mi satte vi sammen kursen sørover, og kom etter en butikkpitstop fram til Uddevall, hvor det gikk forbausende greit å finne parkering. Vi tuslet deretter inn på Rimnersvallen, hvor det straks var klart for Superettan-match mellom IK Oddevold og Sandvikens IF.
Når du hører Rimnersvallen tenker du hvis du er over middels fotballnerd kanskje umiddelbart at "Å, det var der Brasil spilte mot Østerrike i 1958-VM!», men det som møtte oss nå i dag har svært lite annet enn navnet og plasseringen til felles med den gamle mesterskapsarenaen. Stadion ble nemlig revet i 2021, og et helt nytt anlegg ble åpnet høsten 2023. Den nye arenaen så når sant skal sies riktig så lekker ut med en solid hovedtribune, en mindre tribune på motsatt langside, og ikke minst en helt rå ståtribune i nordvest-svingen. Skulle man trekke for noe blir det vel at det er løpebaner rundt, men sånn blir det jo gjerne når kommunen skal bygge anlegg for flere formål.
I et strålende sensommervær kom det en jevn strøm av publikum til stadion, og min medsammensvorne valgte å sikre seg en korv og en folköl i kiosken mens vi ventet på avspark. Da kampen tok til fant vi oss en ledig plass litt mer sentralt enn der vi hadde kjøpt billetter, for det var langtfra fullt, og bivånet oppgjøret derfra.
Innledningsvis var det hjemmelaget som så absolutt friskest ut, mens gjestene som kom til kampen med en betydelig bedre tabellplassering enn vertskapet virket å ikke være helt på nett. Det ble allikevel ikke produsert allverden med sjanser, og lenge var høydepunktet i kampen en stor Oddevold-sjanse hvor Sandvikens målvakt reddet skuddet med den kroppsdelen hvor det gjør aller vondest å redde et skudd. Etter en liten pust i bakken var han dog på beina igjen, litt blekere enn før, men fortsatt uten å ha sluppet inn mål.
Like heldig med å komme seg på beina igjen var ikke hjemmelagets spiller nummer 18, som etter en smell omtrent midt på banen ble liggende nede, og til slutt måtte bæres av banen på båre. Krysser fingre for at skaden ikke var veldig alvorlig.
Halvanna minutt før klokka viste pausetid merket så en Oddevold-spiller at gjestenes keeper befant seg et stykke unna mål. Ballen ble lobbet over ham og i mål til 1-0, til stor jubel fra de aller aller fleste av de fremmøtte.
Etter fem overtidsminutter sto det fortsatt 1-0 da lagene tok pause, og jeg kunne snike meg bort til enden av stadion for å varme meg litt i sola mens jeg ventet på andre omgang. Samtidig prøvde jeg å se etter om Oddevolds nyervervelse Håkon Røsten som var hentet på lån fra RBK var noensteds å se, men jeg konkluderte etterhvert med at han enten befant seg på VIP-en, eller var hjemme i Trondheim for å hente flyttelasset. (Henrik som også var på kamp kunne senere fortelle at han faktisk var der)
Etter pause startet det hele med at en eldre herre på hovedtribunen hisset seg noe voldsomt opp over at Sandvikens innbyttere varmet opp bak det målet som Oddevolds keeper nå befant seg i. Etter fem minutter av omgangen fikk han dog noe annet å tenke på da Sandviken scoret, og det ble 1-1.
IKO var likevel ikke fortapte, og ti minutter etter utligningen gjenvant de blåhvite ledelsen da de satte inn 2-1 til stor jubel fra sine over 750 frammøtte tilskuere.
Helt på tampen av ordinær tid fikk jeg så for første gang høre litt lyd fra de ni bortesupporterne som sto i svingen.
Om det var dette som oppildnet bortelagets keeper til å bli med opp da laget fikk et hjørnespark på overtid vet jeg ikke, men resultatet ble iallfall helt perfekt for de tilreisende. Corneren ble stanget i mål nettopp av keeperen, og dermed sto det 2-2 etter 92 spilte minutter.
Det gjensto tre minutter av overtiden, men ingen av lagene klarte å fremtvinge noe seiersmål, og dermed ble det ett poeng til begge lag da kampen var over. Dette mistenker jeg at verken opprykksjagende Sandviken eller nedrykkstruede Oddevold var spesielt fornøyde med, men når man ikke klarer å score flere mål enn man slipper inn, så blir det sånn.
Jeg forlot raskt stadion, og satte kursen nordover mot dagens andre kamp, som fant sted i Hamburgsund.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar