Veum - St. Croix 4-2

For et par år siden dukket det opp en ny klubb i utkanten av Fredrikstad, og det ble raskt kjent at de hadde en drøm om å få spille fotball på sin egen gressbane. Etter mye fram og tilbake med fotballkrets og kommune hadde de nå endelig fått satt opp en treningskamp der. Jeg plukket derfor opp Mattis og satte kursen sørover E6, hvor vi etter en hvert kunne svinge opp forbi det gamle «sindssykeasylet» og entre Veumbanen hvor det altså skulle spilles treningskamp mellom Veum og St. Croix.

«Vent nå litt, St. Croix er et fotballag jeg aldri har hørt om», sier du kanskje nå, og når det gjelder fotball har du helt rett. Det var nemlig byens 1. divisjonslag i innebandy som var utfordret til å møte opp og gi de blåkledde litt matching ute på den flotte gressmatta her. Flere av innebandyspillerne hadde bakgrunn fra fotball tidligere, og minst én av de involverte spilte både fotball for Veum og innebandy for St. Croix. Det var derfor spådd at dette kunne bli et jevnere oppgjør enn man på papiret kunne vente når et fotballag møter et innebandylag i en fotballkamp.

Da vi ankom stadion regnet det ganske heftig, men likevel strømmet det på både med banehoppere og «vanlig» publikum. Etter et par tellinger underveis i kampen kom vi fram til at det måtte ha vært rundt seksti frammøtte, noe som slettes ikke kan sies å ha vært så dårlig på en kveld som dette. Innledningsvis var det vi fikk se ute på gresset ikke akkurat noen festfotball, og ingen av lagene klarte å etablere noe klart overtak.

Det var spilt litt over tretten minutter da hjemmelagets fans første gang fikk anledning til å juble, da et hjørnespark ble konvertert til scoring gjennom et noe lurvete St. Croix-forsvar. 1-0 til fotballaget!

De blå fikk nå opp dampen, og i det tjuende minutt kunne de igjen feire scoring, før 3-0 kom bare to minutter senere. Skulle bortelaget rakne totalt?

En fotballkamp som blir et rent slakt er aldri morsomt for den nøytrale tilskuer, så heldigvis klarte gjestene å få tilbake kontrollen, og hjulpet av flere Veum-bein som etterhvert begynte å bli veldig slitne klarte de nå å avverge flere mål før pause. Det sto derfor fortsatt 3-0 da dommeren blåste av første omgang så lagene fikk en liten pust i bakken.

Etter hvilen virket det som om gjestene hadde bestemt seg for at de iallfall ikke skulle gå målløse av matta, og etter fem minutter ble en av de gulsvarte felt innenfor sekstenmeteren. Veum-spillerne prøvde å protestere men dommeren sto på sitt, og dermed ble det straffespark, scoring, og 3-1.

Videre utover i kampen ble det mye prat om diverse i groundhopperhjørnet (Dette er for øvrig sannsynligvis den fotballkampen jeg har sett hvor størst andel av tilskuerne har oppholdt seg på den ene kortsida av banen), mens det lenge ikke skjedde allverden ute på banen. Et lite kvarter før slutt ble det dog såpass temperatur etter en hendelse at dommeren holdt på å vrenge fløyta si i et forsøk på å stoppe kamphanene, og heldigvis fikk lagkameratene til de involverte stoppet dem før det utartet.

I det 84. minutt scoret så Veum igjen, men 4-1 skulle ikke bli sluttresultatet her i dag. Såvidt over to minutter før kampen var over ble et frispark slått inn fra kanten og traff panna til en helt umarkert St. Croix-spiller. Headingen ble perfekt siktet mot mål, og dermed sto det 4-2.

Etter ca null tilleggstid ble kampen blåst av, og alle involverte kunne takke hverandre for innsatsen, mens vi andre ruslet tilbake mot biler og busser og andre transportmidler for å komme oss hjem igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. (Litt færre enn vanlig pga litt teknisk trøbbel med kameraene mine i det våte været)