Eidanger - Hei 2-0

Kamper i Grenlandsområdet har den fordelen at de ofte har avspark som lar seg kombinere med kollektivreiser hvis man får alliert seg med en lokal sjåfør. Jeg hoppet derfor etter jobb på ekspressbussen mot Sørlandet, men hoppet i utkanten av Porsgrunn av, og ble plukket opp av Mads som skulle på samme kamp som meg. Sammen satte vi kursen mot kampen, og tuslet etter å ha parkert ned mot banen hvor det skulle være fjerdedivisjonskamp mellom Eidanger og Hei.

Kampen ble av lagene omtalt som Telemarks svar på El Clasico, uten at jeg vet om jeg helt vil gå god for den kategoriseringen. Det som derimot var sikkert var at det kom til å bli høy temperatur ute på banen. I motsatt oppgjør i vår hadde det haglet røde kort og scoringer langt på overtid, så ingen ville bli overrasket om det også kom til å bli noen hendelser her. Faktisk var fotballkretsen så forberedt på at dette ville bli en trøblete kamp at de ikke bare hadde satt opp en fjerdedommer, de hadde også sendt toppdommer Marius Lien som dommerveileder.

Da oppgjøret ble blåst i gang tok det ikke lang tid før vi fikk de første knallharde taklingene, så det var liten tvil om at forventningene ville bli innfridd. Innledningsvis så gjestene fra Heistad best ut, men litt ut av det blå var det hjemmelaget som leverte den første scoringen, og gikk opp i 1-0 like før det var spilt 14 minutter.

Jeg og Mads startet på en runde rundt banen, og fant hver for oss ut at vi skulle prøve å telle antall publikum mens det ennå var litt dagslys. Mads talte 161, mens jeg stoppet på 159, så vi var skjønt enige om at publikumsantallet lå rundt 160, noe som slettes ikke kan sies å være så verst for en fjerdedivisjonskamp en tirsdagskveld i slutten av august.

Da vi underveis på runden passerte innbytterbenkene fikk vi tilsnakk av fjerdedommeren for å være et sted vi ikke hadde noe å gjøre. Jeg tok ikke dette så tungt, og tenker at han heller får kritisere folk for sånt hvis han begynner å dømme i toppfotballen. Fjerdedivisjon er ikke akkurat Eliteserien, liksom.

Da vi nærmet oss pause snek jeg meg bort til kiosken og skaffet meg en varm og god vaffel, som i det lagene gikk av banen fortsatt med 1-0 i boka ble fortært. Mens jeg spiste dukket det opp et par karer som lurte på hvor langt jeg var kommet og ble svært imponerte da jeg kunne fortelle at dette var bane nummer 787.

I det andre omgang startet dukket også Tor Henrik opp (Han hadde brukt første omgang til å skrive referat fra en håndballkamp tidligere på kvelden), og til lyden av en forbipasserende moped uten eksospotte fikk vi se bortelaget fortsette å slite med å trenge gjennom Eidanger-forsvaret.

Som forventet hadde det blitt delt ut en del gule kort, men foreløpig var begge lag fortsatt 11 mann på banen. Da vi var halvveis i det 63. spilleminutt kom 2-0, og veien til seier og ny kontakt med tabelltoppen så nå voldsomt lang ut for grønntrøyene.

Etter denne scoringen ble tenningsnivået enda noen hakk høyere enn det hadde vært så langt. Bare noen minutter etter målet klarte en i Heis trenerapparat å få gult kort på en situasjon hvor eget lag fikk frispark, mens drøye ti minutter før kampslutt fikk en Eidanger-spiller sitt andre gule kort og måtte forlate kunstgresset.

Selv om de nå var en mann mer på banen klarte ikke Hei å utnytte dette til å score, og da dommeren drøye fem minutter på overtid blåste av sto det fortsatt 2-0.

Jeg hastet opp bakken mot bilen til Mads, og før han slapp meg av på togstasjonen rakk jeg også en svipptur innom butikken for å kjøpe litt drikke til togturen hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.