Etter en ufrivillig hjemmekontordag var det deilig å dra ut for å se kamp igjen. Jeg plukket opp en kollega som skulle i samme retning, plukket opp André på kaia i Horten, slapp av kollegaen, og så kom jeg og min østfoldske passasjer fram til Fevang rett ved flyplassen i Sandefjord. Her var det klart for sjettedivisjonskamp mellom Fevang FK og Nesjar.
Da jeg hadde parkert innså jeg at jeg ved en feil ikke hadde fått ladet mobilen på veien, noe som var svært ugunstig. For virkelig å toppe problemene viste det seg også at det ene av kameraene mine hadde flatt batteri. Dette var virkelig ingen superdag for mine elektroniske dingser!
Bestemt på å få gjort det beste ut av det hele slo jeg meg ned på den lille steintrappekanten mellom gress- og kunstgressbanen her, og fikk med sola i ryggen se lagene hilse og dommeren ta myntkast. Kampen kom så i gang, og det ble raskt klart at det var gjestene fra Helgeroa som kjempet om opprykk mens hjemmelaget befant seg i motsatt ende av tabellen. Blåtrøyene etablerte raskt et grep om kampen, og rett før det var spilt et kvarter satt 0-1 i nettet.
Ti minutter senere var det et hjørnespark i motsatt ende av banen fra der André og jeg hadde fått selskap av Anders som også hadde dukket opp, som ble omgjort til scoring, og det sto 0-2.
Jeg var litt usikker på når kiosken skulle stenge, så for sikkerhets skyld gikk jeg og skaffet meg en vaffel en stund før pause. Svært god, og særdeles mektig. Mens denne ble fordøyd fikk jeg se sønnen til Larviks ordfører fullføre sitt hattrick med en scoring i det 43. minutt.
Det sto dermed 0-3 da lagene tok pause, og jeg siden jeg alt hadde spist vaffel forløp pausen til prat om løst og fast med de to andre.
Etter pause fortsatte de blåkleddes dominans, og som om ikke hattricket var ille nok leverte Håkon Gulla Pedersen enda et mål rett før timen var spilt. 0-4, og lite håp om noe utbytte fra denne kampen for hjemmelaget.
Med 68 spilte minutter på klokka kom så 0-5, før sluttresultatet ble fastsatt til 0-6 tre og et halvt minutt før full tid. Med stadig svakere lys og stadig mer mygg la dommeren heldigvis ikke til mye, så jeg raskt kunne flykte i bilen da det hele var over.
Hjemturen etter nok en fin tur til Vestfold ble svært udramatisk. André ble sluppet av igjen i Horten, og jeg rakk å kjøpe en ost for å grille meg frokost i morgen før jeg dro hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar