Brighton - Tromsø 4-0

Onsdag etter jobb tok jeg toget til Gardermoen, og kom meg etterhvert på et fly vestover. Etter ankomst Gatwick gikk turen sørover mot kysten, og jeg kunne etter en kjapp visitt på samlingspuben først ta kveld i en lekker liten AirBnB-leilighet. Torsdag sto jeg så opp, inntok byen sammen med hundrevis av andre med rødt og hvitt i hjertet, og etter en nesten-corteo til togstasjonen, og et sonderzug derfra kom vi til slutt fram til stadionet hvor den siste Conference League-playoffkampen mellom Brighton og Tromsø skulle spilles.

Vi hadde fått tildelt et felt med greit med plass i forhold til hvor mange billetter som var solgt, og vi var nok oppimot 500 på plass som skulle prøve vårt beste for å støtte «Gutan» i forsøket på å motbevise alle de som mente de var sjanseløse. Før avspark ble det holdt en minnemarkering for en tidligere Albion-manager som hadde gått bort, og så starta kjøret.

Fra kampen startet ble Tromsø spilt kjempelave, og vi på tribuna kunne ikke gjøre annet enn å håpe at våre menn i rødt og hvitt skulle klare å ri av stormen. Etter åtte minutter gikk det dessverre galt for Vetle Skjærvik. Forsvarskjempen ble liggende nede, og etter litt behandling måtte han bæres ut på båre.

Da spillet igjen kom i gang tok det ikke veldig lang tid før TIL-forsvaret åpnet seg, og vips sto det 1-0. Så det ikke mørkt nok ut nå, så kom det en forferdelig glipp i et forsøk på å spille seg ut bakfra, og dermed kom også 2-0.

Knapt ti minutter før pause fikk britene også satt inn sitt tredje mål for dagen, og det sto dermed 3-0 da lagene gikk i garderoben.

Det var en blanding av dyster og galgenhumoristisk stemning på tribuna da andre omgang tok til, med et litt glisnere bortefelt enn det hadde vært i første omgang. Neida, folk hadde ikke dratt hjem, men det var nok mange som sto bak veggen og måtte drikke opp et beger med forfriskninger før de igjen fikk innta tribuna. Det ble etterhvert fylt opp, og vi fikk sunget av full hals igjen.

Det så lenge ut som om vi i det minste skulle klare å holde buret rent i andre omgang, men mot slutten av omgangen fikk «måkene» fra den engelske sørkysten ballen igjen i mål. Første gang dette skjedde ble TIL reddet av offsideflagget, men i det 86. minutt kom et mål som ble stående.

Det hele endte dermed 4-0, og i tillegg til tapet måtte vi svelge nyheten om at Leo Cornic var i ferd med å bli solgt til Brann! Fryktelig trist.

På vei ut fra stadion fikk vi hilst på haugevis av hyggelige Brightonianere (Kanskje noen av dem kom fra Hove også, klubben heter tross alt Brighton & Hove Albion), som omtrent uten unntak hyllet supporterinnsatsen på bortefeltet. Det var da i det minste noe mer enn et måkehode å ta med seg hjem (Men måkene ER større i Tromsø) fra denne turen som satte et punktum for TILs Europa-sommer 2026.

Selv om det bare er mobilbilder blir det et galleri med noen ekstra bilder på Google photos
denne gangen. (Ikke bare fra kampen, men også fra tidligere på dagen

Hradec Králové - Tromsø 3-1

Etter gårdagens dramatiske kamp sov jeg som en sten gjennom natta, før jeg torsdag morgen igjen la ut på landeveien. Etter å ha vekslet mellom småveier og motorvei sørover passerte jeg etter å ha fått påpakning fra politiet for feil lysbruk grensa til Tsjekkia. Etter noen km på veien her innså jeg at dette var samme ruta jeg kjørte på vei til Brno i 2023, men denne gangen svingte jeg av for å møte mine medsupportere i Hradec Králové, en by jeg bare passerte i full fart sist. Dagen ble tilbragt i godt selskap (kun avbrutt av en tur til hotellrommet for å kjøle meg litt ned), før vi alle samlet oss litt etter klokka fem for felles avmarsj til stadion hvor det var klart for returoppgjør i ELQ2, altså andre kvalikrunde til Europa League, mellom Hradec Králové og mitt kjære Tromsø.

Utgangspunktet for kampen var ganske enkelt: Tromsø måtte vinne. Ble det ettmålsseier ville det bli ekstraomganger og i ytterste konsekvens straffekonk, mens om vi klarte å vinne med mer enn ett mål var det duket for kamp mot Besiktas eller Midtjylland i neste runde. (Ved tap ventet Alashkert eller Cluj i Conference League-kvaliken).

Det ble som sagt arrangert corteo, og eskortert av politiet var vi flere hundre rødhvite som gjorde oss bemerket i bybildet på den heldigvis ganske korte marsjen ut til stadion.

Grunnen til at jeg påpeker at det heldigvis var kort å gå er at det var varmt i Tsjekkia i dag. Veldig varmt. Tidligere på dagen hadde jeg sett gradestokken ligge godt over 30 grader, og enkelte værvarsler hadde sagt at det kunne ende rundt 37 grader på det verste på ettermiddagen. Både for oss supportere og for spillerne var det dermed en utfordrende kveld som sto for døren, der det å få i seg nok vann kunne vise seg å være avgjørende!

På plass på stadion samlet vi oss i tunnelen under tribuna, før vi følte at vi var mange nok til å gjennomføre en god gammeldags blocksturm, som tyskerne kaller det. Jeg har iallfall ikke vært med på å prøve dette før med Forza Tromsø, men føler at det er noe som kan videreutvikles og kanskje prøves på nytt andre steder (Eller til og med hjemme på Felt L?)

Da kampen kom i gang fløy jeg rundt på tribuna og prøvde å tape opp bannere som hadde falt ned, og da alt var på plass igjen var jeg så utkjørt av varmen at jeg trakk helt bakerst for å kjøle meg ned litt i den lille skyggen som fortsatt var der. Herfra fikk jeg se TIL slite litt, men etter 25 minutter sentret Sander Innvær til Heine Åsen Larsen som kunne plassere ballen i mål til 0-1! Jubel, bierdusche og det som verre var blant et utall mannfolk i bar overkropp!

Dessverre, vi rødhvite som var på plass fikk ikke være lenge i paradis. Det tok bare fem minutter før hjemmelaget hadde utlignet til 1-1, og dette var også stillinga da lagene gikk til pause et drøyt kvarter senere.

Forza Tromsø Seniors delegasjon på kampen

Etter pause var det Hradec Králové som kom best i gang, og bare tre minutter etter avspark lå ballen igjen i nettet bak Rønning-Haugaard, som TIL-keeperen nå som han har giftet seg heter. Som om det ikke så mørkt nok ut her på stadionet med flomlysene som er så ikoniske at selv klubbmaskoten er formgitt etter dem, så kom fem minutter senere også 3-1.

Halvveis inn i omgangen kom så det jeg trodde var 4-1, men uten at det betød så mye ble denne scoringen etter en kjapp VAR-sjekk annullert for offside. Det sto dermed fortsatt 3-1 da TIL satte inn en liten sluttspurt, men det ville seg ikke. All ære til spillerne for ikke å kapitulere likevel, men sluttminuttene ble et pliktløp der høydepunktet nok var supporternes innsats.

Vi var noen som underveis diskuterte om dette kunne ha vært det råeste bortefeltet TIL noensinne har hatt med seg på tur, og det er jo da synd at det vi får levert ute på banen i så liten grad står i stil med det som kommer fra tribunehold. Da dommeren blåste av sto det uansett fortsatt 3-1, og dermed gikk tsjekkerne videre i Europa League, hvor de får Besiktas på besøk neste runde, mens TIL og vi supportere må forberede oss på en tur til Romania for å heie «Gutan» fram mot CFR Cluj.

Rusleturen tilbake til sentrum forløp rolig, med noen takk for kampen-hilsninger fra hjemmesupportere, før sorgene skulle drikkes vekk i den tsjekkiske natten.

Som vanlig kommer nok Gry til å publisere noen flotte bilder fra kampen på sin facebook-side etterhvert, så kikk gjerne der om du vil se mer fra Hradec Králové.

Tromsø - Örgryte 3-1/4-1

Da det ble kjent at Tromsø skulle spille en treningskamp i Danmark før Eliteserien starter opp igjen fikk jeg straks en idé om å dra nedover for å se på. Arne Jonny, Martin og Jørgen ble med på et opplegg, og etter å ha starta grytidlig på morran kom vi etter en liten pitstop i Helsingborg med ferga over Øresund, og etter litt råning i Helsingør kunne vi parkere utenfor det danske landslagets treningsbane hvor det altså var klart for treningskamp mellom Tromsø og Örgryte.

Ut fra tabellsituasjonen i de to lagenes respektive ligaer var det nok et visst favorittstempel på de for anledningen mørkeblåkledde fra det høye nord, og etter at kampen var satt i gang med oss som var kommet for å se på stuet inn i en container i et hjørne av banen (Vi seg etterhvert litt utover herfra) ble det raskt klart at dette nok kom til å bli en ganske enveiskjørt affære.

Tross overtaket, det viste seg ganske vanskelig for «Gutan» å få ballen i mål. Tross comeback fra en Ieltsin Camões som så svært frisk og tent ut etter den mislykkede turen til Egypt, så ville det seg ikke. Enten gikk ballen utenfor, eller så leverte ÖIS' målvakt noen svært gode redninger.

Med kun ett minutt igjen av ordinær tid åpnet det seg dog en stor mulighet for TIL. Warneryd ble sparket overende av en av sine landsmenn, og dermed fikk Jens Hjertø-Dahl muligheten fra straffemerket. Dagens kaptein gjorde ingen feil, og ballen satt i nettet til 1-0!

Det sto fortsatt 1-0 da lagene gikk i garderoben for en liten prat (og kanskje å kjøle seg ned, det var latterlig varmt denne junidagen), og jeg innså at jeg nå kunne trekke ut fra skyggen i containeren og sette meg i ly av skyggen fra DBU-bannerne på gjerdet rundt banen.

Herfra fikk jeg etter en times spill se det som gjorde den lange kjøreturen mer enn verdt det. David Edvardsson leverte et flott innlegg i form av et hjørnespark, og Lars Olden Larsen fyrte løs på mesterlig vis. 2-0, og kanskje et av de fineste målene vi får se i 2026!

Bare to-tre minutter senere økte den hjemvendte angolsk-portugiseren ledelsen til 3-0 etter et angrep som kanskje egentlig var offside. AD2 hadde nok ikke den beste dagen i sin karriere på linja i dag, men tross at det bare var treningskamp takker og bukker vi.

Vi hadde litt under et kvarter igjen da Sveriges eldste fotballklubb som fortsatt er i drift kom til en redusering, og det ble 3-1. Dette ble også sluttresultatet etter to omganger, og sammen med mine medsammensvorne valgte jeg nå å gå mot utgangen.

Ute på hybridgresset fortsatte etter en haug med bytter kampen med en tredje omgang, nå med et langt mer juniorpreget mannskap enn hva resten av kampen hadde inneholdt. Dette var grunnen til at jeg prioriterte å tyvlytte til Nordlys' intervjuer med spillerne fra de to første omgangene, og sammen med Arne også tok en prat med dem selv. (Det ble i den tredje omgangen scoret nok ett TIL-mål, og dermed endte kampen på én måte 3-1, og på en annen måte 4-1)

Etterhvert kom vi oss avgårde, og etter et fremragende måltid i Helsingborg gikk turen nordover helt smertefritt, før jeg ganske nøyaktig 23 timer etter jeg sto opp kunne gå ut av bilen og inn i heisen i blokka hjemme.

KFUM - Tromsø 0-0

Etter å ha vært iført TIL-trøye hele dagen i forbindelse med fotballtrøyefredag (Husk å vippse til 2244) satte jeg på ettermiddagen kursen mot Ekebergsletta. Parkerte på vanlig sted, og tusla mot bortefeltet, hvor jeg en time før avspark slapp inn for å se eliteseriekampen mellom KFUM og Tromsø.

Hilste i timen inn mot kampstart på mange gamle kjente, og fikk se kortsida vår bli omtrent helt full. Det var snakk om 6-700 bortesupportere! Etter den gode sesongstarten hadde «Gutan» hatt en liten formdupp, så de fleste jeg snakka med var veldig spente på hvordan dagens prestasjon kom til å bli.

Dessverre, etter at Jens Hjertø-Dahl hadde et treff i krysset der ballen spratt ut skjedde det lite å skrive hjem om. Jeg proklamerte i pausen at vi hadde lagt bak oss 47 minutter av livet mitt jeg aldri får igjen, og dessverre skulle det vise seg at andre omgang ble mer av det samme.

KFUM så ut til å være fornøyde med det ene poenget de hadde i lomma, og selv om TIL pressa på mot slutten lot de store målsjansene vente på seg. Også fra tribuneplass satte vi inn en liten sluttspurt, men det tok aldri helt av ute på banen likevel.

Det ble lagt til hele åtte minutter, men jeg må si meg enig i TV2s mann som jeg fikk høre hadde proklamert at det kunne blitt lagt til åtti minutter uten at noe skjedde. Kampen endte 0-0, og etter 133 kamper, og nesten ti måneder hvor jeg hadde fått minst en scoring i alle kampene jeg hadde vært på var rekka brutt.

Jeg antar at Gry har noen snertne bilder fra kampen hun legger ut etterhvert.

Start - Tromsø 1-1

Etter en deilig søndagsfrokost satte jeg kursen mot Oslo sentrum, hvor jeg etter å ha møtt Arne og Leif sammen med dem fant fram til Forza Tromsøs innleide buss. Vi tok plass på bussen, og etter en begivenhetsløs tur kom vi fram til stadionet som skifter sponsornavn oftere enn andre skifter underbukser, og gjorde oss klar på tribuna for å se eliteseriekampen Start - Tromsø.

Jeg sa bussturen var begivenhetsløs, men det stemmer bare dersom man ikke regner pissepauser som begivenheter, for i så fall var det nok av begivenheter underveis. På bortefeltet var det derimot lite rom for pauser, her skulle det synges mer eller mindre nonstop, og vi ble etterhvert 3-400 rødhvite som hadde tatt turen for å støtte våre helter i jakten på tre nye poeng.

Innledningsvis var det ganske begivenhetsløst ute på det sørlandske kunstgresset også, og når sant skal sies var det lite som tydet på at en av seriens mest markante dumpekandidater så langt tok imot serielederen. Gleden var dermed desto større når ballen ble nikket inn til gullgutten Hjertø-Dahl, som gjorde det rette og plasserte den i nettet bak Starts målvakt. 0-1, og håp om fornyet innsats ute på banen.

Ettmålsledelsen sto seg til pause, og mens vi fikk en pust i bakken fikk vi høre Ole Martin Årst hevde at TILs mål var en smule ufortjent. Hvordan våger han? (Men han hadde kanskje litt rett)

I andre omgang virket kanskje TIL noe mer frampå, men ikke snakk om at ballen ville i mål. I mål gikk den derimot da det gjensto et kvarter av ordinær tid. 1-1, og stor frustrasjon blant oss bortesupportere.

Det ble av noen mystisk grunn lagt til hele sju minutter, og jeg lurer på om det var det at dommeren skjønte at dette var for mye som gjorde at han tok det uforståelige valget å blåse av kampen da TIL egentlig fikk frispark i farlig posisjon helt på tampen av den tillagte tida.

Kampen endte dermed 1-1, og en busstur som hadde vært uendelig mye kortere med tre poeng i bagasjerommet tilbake til hovedstaden ventet.

Sarpsborg 08 - Tromsø 0-1

Etter å ha brukt lørdagen til konsert med ett orkester, og tidlig ettermiddag på søndag til seminar med et annet, så var det en småstresset Marius som inntok bilen utenfor Norges Musikkhøgskole og satte kursen sørover på E6. Der kampen fredag hadde funnet sted i et helt fabelaktig vårvær var det nå grått og vått, og etter å ha dumpet bilen kom jeg ved hjelp av en barmhjertig fyr med en slags golfbil akkurat inn på stadion i tide til avspark for eliteseriekampen mellom Sarpsborg 08 og Tromsø IL.

Sammen med noen hundre andre med rødhvite hjerter tok jeg plass på bortefeltet, og etter å ha hilst på haugevis av kjente var det bare å sette i gang med synging av full hals. Ute på banen var det «Gutan» som tok styringa innledningsvis, men uten at man klarte å sette ballen i mål foran det nye hjemmesupporterfeltet «1700 Tarris», oppkalt etter byens postnummer og en gammel arbeiderbolig.

Utover i omgangen kom hjemmelaget mer med, men TIL-forsvaret holdt nullen, og totalt sett følte jeg at det nok var bortelaget som hadde sett sterkest ut før pause. Det sto likevel 0-0 da lagene gikk i garderoben, og vi på tribuna kunne hvile strupene litt.

Etter hvilen var det bare å sette i gang igjen, og mens vi med ujevne mellomrom ble dusjet av vann fra flaggene som vaiet foran feltet fortsatte synginga. Vi følte kanskje at vi ikke klarte å produsere det helt store trøkket, men jeg fikk etter kampslutt gode tilbakemeldinger både fra trenere og presse, så helt håpløst kunne det ikke ha vært.

Helt håpløst var det heller ikke på noen måte ute på banen, hvor Borås-gutten Alexander Warneryd rett før timen var spilt så en åpning, og på nydelig vis satte ballen forbi blåtrøyenes målvakt. 0-1, og stor jubel!

Resten av kampen handlet i stor grad om å kontrollere inn seieren. Det ble tidvis rimelig hektisk foran TILs mål, men en voldsom offervilje medførte at da dommeren rundt sju minutter på overtid blåste av kampen var det fortsatt bare scoret det ene målet, og det var tid for jubel sammen med spillerne, anført av en svensk målscorer som ikke var helt trygg på rutinen, men likevel gjennomførte til mer enn godkjent karakter.

Etter å ha forlatt tribunen takket jeg mine medsupportere for selskapet og vinket farvel til bussen som skulle ta noen av dem til Oslo og noen til Gardermoen, før jeg ble stående ved stadionutgangen og snakke litt med familien til den nesten lokale David Edvardsson (Under en time kjøring til Grebbestad hvor han kommer fra) før jeg også fikk slått av noen ord med flere av TILs spillere etter media var ferdig med dem. Jeg kunne deretter sette kursen tilbake til Groruddalen, voldsomt fornøyd med tre poeng i bagasjen og fortsatt tabelltopp!

Hvis du vil se flere bilder fra kampen tipper jeg Gry legger ut noen blinkskudd etterhvert.

Lyn - Tromsø 0-2

Endelig skulle fotballåret 2026 komme i gang. I motsetning til i fjor da jeg startet med et pang og dro til Frankrike og Belgia hadde jeg startet ganske rolig i år, men når «Gutan» hadde lagt inn en kamp i LSK-hallen på vei til Portugal på treningsleir var gleden stor da jeg så at jeg kunne få den med meg. Etter å ha spilt nyttårskonsert med Romerike Symfoniorkester kom jeg meg i høy hastighet ut av konsertsalen og dro til Vigernesjordet og tok meg inn i hallen hvor det var klart for treningskamp mellom Lyn og Tromsø.

Inne i hallen møtte jeg haugevis av kjentfolk, både TIL-supportere, Lyn-fans og nøytrale av alle slag. Jeg slo meg ned og trøkte i meg litt pizzarester jeg hadde vært forutseende nok til å ta med meg, noe som selvsagt gjorde at jeg fikk en flekk på finskjorta. Jeg hadde som sagt nettopp spilt konsert, og stilte derfor i dress i hallen, noe som selvsagt straffet seg. Det var for øvrig også andre som hadde tatt med litt helgekos på tribuna, også supporterne må legge grunnlaget for en god sesong!

Apropos straffe seg, så forventet jeg at forsvarsspillet til Lyn også skulle komme til å gjøre det, for Tromsøs sterke startoppstilling kom til sjanse etter sjanse etter sjanse, men på mirakuløst vis ble det ikke scoring. Heldigvis ble det heller ingen mål på de få sjansene som kom i motsatt ende av banen, så da lagene etter 45 minutters spill fikk et avbrekk sto det fortsatt 0-0.

Etter pause var det gjort store endringer på begge lag, men fortsatt var det laget fra nord som dominerte ute på banen med en ganske mye mindre rutinert ellever i aksjon. Det var tydelig at de som hadde blitt byttet inn hadde lyst å vise at de ville være med i vurderingen av hvem som skal spille når serien om et par måneder sparkes i gang, og noen minutter før vi passerte en time med fotball lyktes det endelig for de rødhvite. Etter først å ha truffet tverrliggeren ble returen kriget inn, og det sto 0-1.

Bare et par minutter senere fikk nyinnkjøpte Troy Nyhammer ballen på midtbanen, han tok den med seg en liten halvmeter inn på motstanders banehalvdel, og fyrte løs. Ballen gikk i en perfekt bue over keeper som sto et stykke unna mål, og rett inn til 0-2!

Etter rundt 65 minutter så det ut som om kampen virkelig skulle bli punktert da TIL fikk straffespark. Daniel Braut tok ballen og la den der dommeren anviste etter å ha skrittet opp elleve meter fra mållinja, men måltørken til hans noe bedre betalte slektning i Manchester lot til å ha smittet over Nordsjøen, og straffen ble reddet!

Tross skuffelsen over ikke å ha økt ledelsen ytterligere fortsatte kampen å være ganske enveiskjørt, men det ble ikke flere mål. Vi rundt 220 (Hvorav over 50 var innsjekket hos Futbology!) som var til stede kunne dermed bokføre 0-2 da dommeren blåste av kampen.

Jeg hadde lova Direktesports videograf skyss tilbake til hovedstaden etter kampen, så mens jeg venta på at han skulle få pakka sammen slo jeg av en prat med en svært fornøyd sportssjef (og fungerende daglig leder), før jeg etter en oppløftende opplevelse satte kursen hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Tromsø - Rosenborg 1-0

Da kamptidspunktene for slutten av sesongen 2025 ble lagt ut fant jeg ut at jeg for artig skulle sjekke hva det ville koste meg å komme meg nordover til siste hjemmekamp. Da prisen var SVÆRT hyggelig, og jeg attpåtil kunne få til en dagstur befant jeg meg plutselig lørdag formiddag på Alfheim stadion (Nei, Martin, det heter ikke Romssa Arena powered by Tromskraft), klar for å se eliteseriekampen mellom Tromsø og Rosenborg.

Da kampen ble satt opp så det ut som om dette kunne bli en avgjørende kamp om Europa-spill, men siden da hadde Tromsø sikret seg Europa, mens RBK forlengst var hektet av. Likevel var det en solid kontingent trøndere som hadde stilt seg opp på sørtribuna, mens vi var veldig bra med hjemmesupportere som etter et besøk på Store stå pub for litt næring av ymse slag tok plass på tribuna for å heie Gutan fram til en mulighet til å avansere enda en plass på tabellen.

Da kampen kom i gang så de rødhvite umiddelbart svært gode ut, og som Gøran skrev på Bluesky: En ledelse etter fire minutters spill har sjelden vært mer fortjent enn den var da Ruben Yttergård Jenssen satte inn 1-0! Stor jubel, og håp om en regelrett storseier.

«Troillan» hadde etter scoringa sin beste periode i kampen, men da TIL hadde ridd av denne stormen kunne vi igjen prøve å synge våre rødhvite helter framover. Jeg fikk plutselig tilsendt et bilde fra en som så kampen på TV som må ha vært tatt enten rett etter en misbrukt Tromsø-sjanse, eller en avverget RBK-sjanse.

1-0 sto seg uansett til pause, og etter et lite kvarter nede i tunnelen under tribuna var det igjen klart for innsats med strupe og flagg. Det ble sunget og sunget og sunget, men Rosenborg klarte på mystisk vis å stå imot, og offensivt sto de definitivt ikke for «artig og angrepsvillig fotball», men tvert imot opplevde jeg at de gang på gang prøvde å dra ut tida selv om de lå under.

TIL fortsatte å være best på banen, og etter at hele 13 nervepirrende overtidsminutter hvor det var flere nydelige krangler mellom brødrene Yttergård Jenssen hadde blitt spilt sto det fortsatt 1-0. Fra tribuneplass var det tid for hyllest av Vegard Erlien, Simon Thomas, Anders Jenssen og Ruben Kristiansen som var bekreftet at ikke blir med videre neste år.

Deretter kunne jeg sammen med Ole-Kristian og Arne med risiko for liv og lemmer ta meg ned til byen for å få en matbit før turen gikk sørover igjen.

(Og som vanlig har Gry masse fine bilder fra kampen)

Sandefjord - Tromsø 1-0

Etter å ha dratt fra kampen på Grorud gikk kjøreturen mot Vestfold svært begivenhetsløst. Det ble etter hvert litt tåke, og da jeg nærmet meg så jeg flomlysene lyse trolsk mot meg, før jeg fikk parkert på motsatt side av bortefeltet. Jeg rundet stadion til fots, kom meg inn, og inntok bortefeltet for å se eliteseriekamp mellom Tromsø og Sandefjord.

Jeg tok en runde og hilste på folk som hadde kommet seg hit på annet vis, og var litt sjalu på de som hadde hatt tid å ta supporterbussen nedover i dag. Etter en solid runde med pyro ved innmarsj fra både hjemme- og bortesupportere tok så kampen til.

Jeg må innrømme at jeg ikke aner hvor bra hjemmefansen leverte utover i kampen, for det vi leverte fra «busskuret» i sørvestenden av banen var såpass bra at jeg hørte lite annet enn den nye Jens Hjertø-Dahl-sangen. (Svært gledelig at det endelig begynner å dukke opp noen spillersanger igjen, selv om jeg må innrømme at det var veldig rart å synge noe anna enn Eleganterna-sangen på akkurat den melodien.)

Sandefjords kaptein hadde akkurat måttet forlate banen med en skade da dagens telemarkske dommer fant ut han måtte markere seg. En Sandefjord-spiller gikk på uforståelig vis i bakken, og det ble pekt på straffemerket. Etter en VAR-sjekk ble forseelsen flyttet utenfor streken, men jeg fikk meldinger fra kompetent og nøytralt hold som mente dette på ingen måte skulle vært noe frispark i det hele tatt. Det som så fulgte var selvsagt at keeper Haugaard akkurat ikke nådde fram dit skuddet kom, og det sto 1-0.

1-0 sto seg til pause, og etter en tur inn i kioskbua for å varme oss litt var det tilbake til tribuna for å bruke sangstemmen. TIL kontrollerte det meste, men alle avslutninger gikk over eller utenfor. Dette var virkelig en sånn dag!

Sandefjord fikk på et hjørnespark igjen ballen i mål, men dette ble avblåst for et angivelig angrep på keeper, så vi slapp unna med skrekken denne gangen, og like etter var det TILs tur til å bryte ut i jubel. Etter blussing, synging og roping holdt dommeren seg til øret, og det jeg hadde mistenkt da jeg så det skje ble bekreftet. Det hadde vært offside i forkant av avslutningen, og det sto dermed fortsatt 1-0.

Resten av kampen handlet stort sett om TIL, men da keeper var sendt opp på en dødball på overtid fikk Sandefjord anledning til å varte opp med en klassekontring. Kontringen var finfin, helt til ballen ble satt i stolpen og ut i stedet for i det tomme målet!

Jeg sa til mine sidemenn at hadde det stått uavgjort her hadde nok den kontringa endt i nettet, men siden den ikke var avgjørende for noe endte det hele 1-0. Vi var en skuffet gjeng som måtte innse at vi hadde blitt utsatt for et aldri så lite ran, og at denne muligheten til å gå forbi Brann hadde gått i vasken.

På vei hjemover stakk jeg innom en gårdsbutikk og kjøpte masse lammekjøtt, før jeg kunne deponere bilen og endelig komme meg hjem til å se oppsummeringen fra dramatikken i de andre eliteseriekampene på TV.