Kristiansund BK - Tromsø 5-1

Etter oppvarmingskampen på Averøya satte jeg kursen tilbake inn til byen, og var ved godt mot da jeg inntok tribuna på sjarmerende Kristiansund stadion. Sjekket inn i Groundhopper-appen, og fikk «badge» for komplett eliteserie. (Mangler teknisk sett fortsatt Ranheim, da mitt besøk der var på den gamle banen som er en del av samme anlegg og dermed ikke har egen registrering i appen, men får den senere i høst).

Sammen med omlag 25 andre gikk håpet om reprise av prestasjonen mot Brann på mandag raskt over mot fortvilelse, da «Gutan» ble regelrett valset over av de blå fra «Ballsund», men til en viss grad besto jo håpet da sjanse etter sjanse havnet utenfor. Det ble riktignok 1-0, men siden det ikke var verre enn det til pause, så håpet de fleste av oss at det skulle være mulig å få noe ut av andreomgangen.

Etter et lite besøk av han her fyren, så tok andre omgang til, og det ble raskt klart at vondt var i ferd med å gå til verre.

2-0, 3-0, 4-0 og 5-0 kom, før vi fikk kampens eneste lyspunkt for oss med røde og hvite striper på hjertet: Mushaga Bakenga kom endelig i scoringsprotokollen igjen!

5-1 var ikke det minste flatterende for hjemmelaget, og denne kampen ga virkelig Valakari noe å tenke på inn i landslagspausen.

For oss på tribuna var det bare å komme seg vekk og prøve å glemme hva man hadde vært med på, og følelsene oppsummeres utrolig fint i bildet Nordlys har brukt i denne saken.

Averøykameratene - Kristiansund FK 3-1

Siden jeg hadde tatt turen til Nordmøre for å se KBK-TIL hadde jeg sjekka mulighetene for å få med meg en kamp til, og funnet fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Averøykameratene og Kristiansund FK. Kampen ble spilt på Bruhagen kunstgress, og ikke på beryktede Bruhagen stadion (som er en gressbane), men heldigvis fiksa de flinke folka i Groundhopper-appen omregistrering så jeg fikk sjekket inn der da jeg kom fram.

På stadion var det ei massiv betongtribune uten seter. Jeg gjorde et forsøk på å sitte der, men høstkulda hadde satt seg så godt i betongen at det var bare å gi opp å sitte uten underlag, så da ble det å stå i stedet, og beundre kunstgresset med en av Norges høyeste fabrikkpiper som bakgrunn. (Meget passende at pipa er malt i klubbens farger!)

Første omgang startet som det ofte gjør med litt sånn «Dere måkke komme her og komme her»-press fra hjemmelaget, men gjestene fra byen kjempet seg raskt inn i kampen. Alt etter tre minutter skjedde det noe kluss mellom forsvar og keeper hos de rødhvitstripete som førte til at gjestene tok ledelsen.

Som alle vet er svele en av mange nasjonalretter på nordvestlandet, og siden jeg omtrent ikke hadde spist siden fredagens tacobuffet ble det en runde i kiosken litt før omgangen var halvspilt. Meget bra kampmat!

Nydelig #breddesnadder pic.twitter.com/1UnzUTzJ5L

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) 7. oktober 2018

KFK fortsatte å styre det meste som skjedde på banen, og hjemmelaget var nok noe heldige da de etter halvspilt omgang fikk et straffespark. Misforstå meg rett her, jeg mener ikke at straffen var billig, men uten at de hadde fått den hadde det neppe blitt noe mål på dem i første omgang. Mål ble det altså, og det sto 1-1, en stilling som sto seg til pause. Gjestene var fortsatt det førende laget, men ikke i like stor grad som de hadde vært fram til utligninga kom.

I andre omgang var det som om Averøykameratene var blitt et helt nytt lag, og KFK hadde lite å stille opp med utover i omgangen. Tross mye misnøye med dommerens avgjørelser tok vertene ledelsen etter drøyt 60 minutter, og bare fem minutter senere kom også en perle av en 3-1-scoring på en slags skuddlobb fra 25 meter.

Kampen var nå i realiteten avgjort, og «AK» kontrollerte inn til seier og tre poeng, mens jeg vandret rundt og forklarte folksom spurte hvorfor jeg var på kamp og hva groundhopping er. Et svært hyggelig besøk, og jeg håper jeg får muligheten til å komme tilbake for å oppleve selveste gressbanen på Bruhagen stadion ved en annen anledning.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Ottestad - Løten 2-3

Etter dagens første kamp dro jeg tilbake til Stange kommune, hvor jeg også var i går, men i dag var det litt lenger nord i kommunen, nærmere bestemt Ottestad, som var destinasjonen.

Ankom stadion et lite kvarter før avspark, fant meg en plass på den lekre lille overbygde tribuna, og oppdaget til min store overraskelse at en av fotballnorges hyggeligste aktører, Christian Aa. Bjerke, sto i mål for bortelaget. Min plan om å være overveiende nøytral under kampen falt dermed i fisk.

Slik det skal være i et lokalderby var det mye trøkk i kampen fra første spark. Tabellsituasjonen på forhånd var slik at Ottestad var fortapte og må spille i fjerdedivisjon neste år uansett, mens Løten med seier fortsatt kunne håpe på å få fornyet kontrakt i tredjedivisjon, eller «Norsk Tipping-ligaen» (eller regionligaen) som den også kalles. (Kjært barn, etc)

Det var altså Løten som hadde mest å spille for, og det merket man kanskje litt det første kvarteret eller så, men det var tydelig at Ottestad ikke ville ha noe i mot å ta naboene med seg ned en divisjon. Etter 19 minutter ble så tenninga litt for høy for en av de gulkledde. En av Løtens spillere var i ferd med å komme alene med keeper da han ble klippet ned ca på 17 meter, og dommer var aldri i tvil da han tok opp det røde kortet.

Med ti mann skulle man kanskje tro at det skulle bli veldig tøft for hjemmelaget å klare å prestere, men i det matchuret skiftet fra 29:59 til 30:00 kom det et kanonskudd fra de gule som havnet i nettet! Skulle dette tross overtall bli kampen der alt håp forsvant for Løtens menn?

Som om ikke dette var ille nok for de blå. Bare fire minutter senere skjedde det en liten kollaps i forsvaret hos gjestene, og Ottestad-spilleren som kom seg gjennom med ballen fikk en enkel jobb med å doble til 2-0.

Da lagene gikk til pause var det tydelig at nervene lå utenpå drakta hos Løten-spillerne, og blant publikum summet det en forventning at treneren nok kom til å ta fram både hårføner, løvblåser, vindtunnel og det som verre var.

Hva som skjedde i pausen vet jeg ikke, men at det virket er hevet over enhver tvil. Fra avspark til reduseringen kom tok det ganske nøyaktig 30 sekunder, og Løten-laget virket nå å ha fått nervene under kontroll.

Knappe fem minutter ut i omgangen kom ballen på nytt i nettet, til stor jubel fra de tilreisende, men denne gangen hadde assistentdommer flagget i været, og etter en kort samtale mellom ham og hoveddommer ble det dømt offside.

Akkurat i det dette skjedde ringte Schau og Aune meg, og under samtalen med dem klarte jeg å miste telefonen og smadre den, noe som medførte litt redusert twitring resten av kampen.

Hjemmelaget begynte med en drøy halvtime igjen av kampen å drøye veldig alt som skjedde, noe som naturlig nok frustrerte gjestene. Akkurat i det jeg var begynt å lure på om denne taktikken faktisk skulle bære frukter, så utlignet plutselig Løten! Med minst 13 minutter igjen av kampen hadde man plutselig igjen mulighet til å få alle tre poengene med seg de få kilometerne vekk fra Mjøsa.

Så, på 87:30 kom den avgjørende scoringen. De blåkledde jublet vilt, men klarte samtidig å holde hodet kaldt, og da det noen minutter etterpå ble antydninger til håndgemeng ute på banen endte det med at nok en av hjemmelagets menn måtte ta en tidlig dusj etter å ha fått sitt andre gule kort for dagen.

Etter fem minutters nervepirrende tilleggstid blåste dommeren av kampen, og bortelagets spillere kunne gå i garderoben og feire i forvissing om at det fortsatt var lov å håpe på fortsatt tredjedivisjonsspill.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Moelven - Søndre Land 8-0

Mitt forrige forsøk på å besøke Moelv idrettspark ble en bomtur, da det viste seg at klubben hadde trukket andrelaget sitt fra serien uten å fortelle meg det. I dag hadde jeg derimot dratt for å se førstelaget spille, og som sist jeg så dem var det Søndre Land som var motstanderne. (Dette ble dermed ett av tre doble oppgjør denne sesongen hvor jeg ser begge kampene)

Kom ganske tidlig fram, og tok plass på den litt slitne tribuna, og etter hvert dukka klubbens trivelige styreleder opp sammen med en ung assistent jeg antar var sønnen hans for å selge billetter og overrekke meg et klubbskjerf. Hyggelig overraskelse!

Tribuna fyltes etter hvert opp med nærmere femti personer, og vi fikk se en litt nølende start på kampen. Det virket som om lagene følte hverandre litt på tennene, og det tok faktisk over et kvarter før vi fikk den første store sjansen, og den var det gjestene fra Randsfjordens bredder som kom til.

Dette var visst en vekker for hjemmelaget, som ikke lenge etterpå fikk et frispark litt inn på motstanders banehalvdel, dette ble en svært god mulighet, men ble klarert til corner. Dette hjørnesparket, derimot, det ble skrudd rett mot mål, og etter et mislykket forsøk på redning på strek sto det 1-0 etter 20 minutters spill.

7 minutter senere kom det nok en scoring, og igjen var det gjestenes keeper som måtte se ballen i nettet bak seg, etter at et skudd fra halvdistanse passerte ham.

2-0 sto seg til pause, og jeg benyttet anledningen til å teste de lokale vaflene. (Absolutt godkjent)

Etter pause tok det ca tre minutter før det sto 3-0, og nå hadde jeg en gryende mistanke om at kampen nok var avgjort.

Like før timen var spilt (De noe omtrentlige tidsangivelsene mine skyldes at kampuret ble startet for sent, og i andre omgang glemte jeg å starte egen stoppeklokke) kom så 4-0, etter at en Moelven-spiller ble revet ned inne i feltet. Straffeskytteren gjorde ingen feil.

5-0 kom ikke lenge etter, og som en fyr på sidelinja kjekt kommenterte «5-0 over Sunderland, det er jo ikke så verst!». Ca på dette tidspunktet dukka også bygdas store sønn, Thomas Lehne Olsen, opp. Litt usikker på om han ble overraska over å se meg, men han hilste iallfall. (Faren hans antar jeg var travelt opptatt med å følge lillebrors kamp med Lyn).

En kamp i kampen hadde vært at de to eneste rødhåra spillerne på banen spilte henholdsvis høyreback og venstreving, så det ble haugevis av dueller mellom dem. Etter hvert ble Søndre lands rødhåring byttet ut, og ikke lenge etter benyttet så Moelvens Syver Karlsen til å sette inn 6-0 etter en fin prestasjon rundt gjestenes sekstenmeter.

Knappe ti minutter før slutt kom 7-0, og nok en gang var det et straffespark som ga Moelvens nummer 10 et hattrick (Han scoret også kampens første mål, samt den forrige straffen).

Nesten umiddelbart etterpå kom så 8-0, da keeper Slåttsveen gjorde en svært god redning, men måtte gi retur på den. Returen ble kontant banket inn, og dette var faktisk en av de kampene hvor tross et svært stygt tap, så var keeper blant det tapende lagets beste spillere. Hjemmelagets keeper, derimot, han hadde etter at det ble 1-0 sannsynligvis en av tidenes roligste fotballøkter.

8-0 ble sluttresultatet, og jeg hastet til bilen for å sette kursen sørover til dagens neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Stange - Braskereidfoss 1-5

Tok litt tidlig helg, og satte kursen nordover mot Hedmark. På veien tok jeg sightseeingruta gjennom Nord-Odal, noe jeg absolutt kan anbefale!

Stange SK skulle denne fredagskvelden være vertskap for femtedivisjonskamp mot Braskereidfoss. Sistnevnte lag hadde strengt tatt ikke allverdens å kjempe for, mens hjemmelaget kjemper med ryggen mot veggen om å unngå nedrykk.

Siden fredag er tacodag hadde klubben tatt det originale (og geniale) grepet å invitere til tacobuffet en time før avspark, og i skrivende stund flere timer senere er jeg fortsatt stappmett. Mer sånt!

Da kampen kom i gang hadde jeg klart å vralte meg opp til den lille haugen mellom jernbanesporet og banen. Foreløpig er det bare gressbakke her, men klubben har planer om å montere tribune (Deler av den gamle kongetribunen fra Ullevaal, som på Fetsund) her på sikt.

Herfra fikk jeg se begge lag komme til flere sjanser i første omgang, men det ville seg lenge ikke for noen av lagene. Omgangens største dramatiske øyeblikk kom da to mann smalt sammen like utenfor solungenes mål, og begge ble liggende og vri seg. Braskereidsfoss' mann i situasjonen følte seg groggy, og ble byttet ut med en enorm «Donald-kul» i tinningen. Det så heldigvis ikke ut til å være veldig alvorlig, da  han gikk for egen maskin til garderoben.

Da jeg hadde begynt å skrive en tweet om en målløs første omgang kom så omgangens eneste mål. Rett før pause fikk en av de grønnstripete ballen like utenfor sekstenmeterstreken, kom seg løs fra oppasseren sin, og fikk hamret ballen i lengste hjørne. Rett og slett vakkert, og lagene gikk til pause med 0-1.

Etter en pause som blant annet inneholdt en unggutt som skulle foreta en imponerende avslutning på et innlegg fra en kompis, men endte med å sparke ballen hardt i ansiktet på seg selv, kom lagene tilbake på banen, og det var nå vertskapet som kom best i gang.

Presset de nå kom med betalte seg etter ti minutter, da de klarte å bryte gjennom bortelagets forsvar, og det plutselig sto 1-1 etter at ballen ble frekt satt mellom keepers ben.

Så, like før tre fjerdedeler av kampen var spilt, fikk vi dagens første dødballmål. En corner fant et hode, ble stusset videre til en fot, og vips sto det 1-2.

Hjemmelaget prøvde nå febrilsk å nok en gang slå tilbake, men i stedet kom plutselig 1-3, og mens det over et tidvis noe kranglete lydanlegg ble kunngjort av speaker hvem som var vinner av kveldens twitter- og instagram-konkurranse kom også 1-4.

Det ble så kunngjort at også Stanges J12- og G14-lag hadde tapt sine kamper i kveld, så på en tung kveld i bygda var det kanskje ikke uventet at det siste som skjedde i kampen var at nok en corner ble til scoring for gjestene.

Det endte dermed 1-5 på Frenningbana, og ting ser veldig stygt ut for Stange-karene med tanke på å berge plassen i divisjonen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Gjerdrum - Bjerke 1-1

Oppdaget plutselig at femtedivisjonskampen mellom Gjerdrum og Bjerke ikke skulle spilles på Gjerdrums egen bane på Ask, men på lånt bane i Nannestad. Grunnen til dette er at de fikser undervarme og nytt kunstgress på hjemmebanen, så da var det bare å sette kursen nordover for å få krysset av en bane hvor det normalt ikke spilles seniorherrefotball.

Vel fremme i Nannestad fant jeg en finfin kunstgressbane, men ikke en eneste liten sitteplass, noe som var litt skuffende. Tok plass ved sidelinja med kameraet, og etter hvert var vi nok ikke langt unna 25 personer som fulgte kampen.

Hjemmelaget startet friskest, men uten å få noe uttelling, og da gikk det som det så ofte gjør, at gjestene (Som hadde mye kortere vei til banen enn hva hjemmelaget hadde) kom mer inn i kampen, men heller ikke de klarte å få noe ut av sin bedrete posisjon.

Etter en halvtimes spill hadde det vært flere tøffe (les: sene) taklinger og det var i ferd med å koke over for noen av spillerne. Dommeren fikk roet ned situasjonen, og delt ut minst ett gult kort.

Gjerdrums keeper hadde drøye fem minutter før pause litt flaks. Ute ved sekstenmeteren ble han presset i et forsøk på å klarere ballen etter et tilbakespill, og ballen endte hos en Bjerke-spiller like foran ham. Hadde han som fikk ballen klart å skyte umiddelbart er jeg overbevist om at det hadde blitt mål, men han ventet for lenge, og keeper kom seg tilbake rett foran mål og fikk stoppet det som skjedde.

Like etterpå kom så endelig kampens første scoring. Etter litt fram og tilbake i feltet foran Gjerdrums mål endte det hele med at ballen ble hamret knallhardt i mål fra kort hold. Fra min plass i motsatt ende av banen så det nesten ut som om den skulle gå gjennom nettet!

1-0 sto seg til pause, og da jeg kunne benytte tida til å se på andre ting enn spillet ute på banen kom jeg over noen etterlatenskaper som tydet på at noen hadde hatt det ekstra festlig ute på kunstgresset nylig.

Etter pause fortsatte spillet å bølge fram og tilbake, med stadige halvsjanser i begge ender av banen. Så, etter 14 minutters spill fikk Bjerke hjørnespark. Se og nyt, sier jeg bare.

Etter denne praktscoringen ble det igjen mer trøkk (altså forsinkelse) i taklingene, og dommer måtte stadig gripe inn på en eller annen måte. Like før halvtimen var spilt av andre omgang skjedde så en meget merkelig situasjon. En Gjerdrum-spiller ble felt like utenfor sekstenmeteren, dommer markerte fordel, flere av de gulkledde ropte at de heller ville ha frispark, og etter mye spill blåste faktisk dommer av og ga frispark likevel. Dette falt for å si det mildt ikke i god jord hos gjestene, men det påfølgende frisparket endte uansett ikke med noen scoring.

Tross kulden (Da jeg satte meg i bilen etter kampen viste termometeret +2°C) slet mange av spillerne fortsatt med å holde hodet kaldt, og da en inngripen fra Gjerdrums keeper endte med at en alt for sen Bjerke-spiller kræsjet inn i ham kokte det over for flere. Nok en gang måtte dommer ut med gule kort etter masse knuffing, og jeg merket meg at dommerveilederen etter dette noterte flittig i boka si.

I sluttsekundene av kampen fikk Gjerdrum flere sjanser til å få alle tre poengene med seg hjem. Først endte et finfint skudd med å bli vippet over tverrliggeren av Bjerkes keeper. Vertene sendte så alle mann, inkludert egen keeper, opp i angrep på de to påfølgende hjørnesparkene, men kampen ebbet ut uten flere scoringer, og det ble ett poeng til hvert lag i en fartsfylt og underholdende kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Tune - Tistedal 2 (2-0)

Da et ettermiddagsmøte jeg skulle ha på jobb ble avlyst var jeg ikke tung å be, og hoppa i bilen i retning Østfold for å se litt sjettedivisjonsfotball.

Hadde nå svært god tid, så la kursen sørover gjennom Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Enebakk, Hobøl, Spydeberg, Skiptvet og Våler kommuner før jeg til slutt ankom Sarpsborg. Tunebanen lå lett tilgjengelig til ikke langt unna E6, og til min store glede var det noen benker langs banen også.

Den benken jeg satte meg ved var selvsagt den som var naturlig for bortelaget å bruke som innbytterbenk, så jeg ble raskt forsøkt vervet til laget, som bare stilte med 12 mann, og gjerne kunne tenkt seg mer enn én innbytter. Av hensyn til alle involverte var det nok best at dette ikke ble realisert.

I duskregn av typen du ikke egentlig merker før det er for sent og du er blitt gjennomvåt var det hjemmelaget som kom best i gang, men gjestene red effektivt av den første stormen, og kriget seg etterhvert mer inn i kampen. Begge lag hadde en del halvgode sjanser utover i omgangen, men de virkelig store sjansene uteble, og det var egentlig betegnende for kampen så langt da dommeren blåste for pause på stillingen 0-0.

Etter den kaldeste pausen jeg kan huske siden jeg var i Romania i fjor virket det som begge lag hadde bestemt seg for at andre omgang skulle bli noe annet. Tempoet var høyere, presisjonen større, innsatsen tøffere, men fortsatt manglet det avgjørende: Scoringene.

Den første virkelig store sjansen var det gjestene som kom til, men til deres store frustrasjon ble han som var alene gjennom avblåst for offside da han satte ballen forbi keeper og i mål. Også Tune fikk ballen i mål, men også ble det avblåst, i deres tilfelle for et frispark i feltet.

Hjemmelaget kom så på et hjørnespark til en gigasjanse, men fortsatt ville ikke ballen på rett side av stolpen. Så, et lite kvarter før full tid kom endelig målet. En av Tune-spillerne fikk ballen på halvlangt hold, og fyrte av utagbart for keeper. 1-0, og Tune-trener Lars Kristian Eriksen kunne glise i Disneyland.

Det var nå mange som var blitt litt hete i toppen tross kulden, og det siste kvarteret ble preget av klaging, sutring, og innimellom noe som ligna litt på moves inspirert av WWE Raw. Gjestene prøvde febrilsk å utligne, og fikk også en kjempesjanse hvor hjemmelagets kaptein berget laget sitt. Det hele endte deretter med en totalkollaps i det Milan-stripete forsvaret, og en av de grønnkledde fikk en enkel jobb med å øke til 2-0, som også ble sluttresultatet.

Jeg skyndte meg til bilen, satte varmeanlegget på fullt, og cruiset tilbake til Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook. (Tross litt utfordrende fotolys)