Mathopen 2 - Damsgaardkameratene (2-8)

Da en jobbreise til Bergen i midten av oktober meldte sin ankomst var jeg kjapp å sjekke terminlistene for byens fotball, og så til min store glede at her kunne det bli nye baner begge kvelder. Etter en begivenhetsløs reise fra hovedstaden tøffet toget mitt helt i rute inn på stasjonen, hvor jeg møtte Andreas som også var på tur til byen mellom fjellene. Etter noen minutters venting ble vi så plukket opp av Øyvind og hans kone, som hadde vært så greie og lovet oss skyss til kveldens destinasjon, like utenfor marinebasen på Haakonsvern. Da vi kom fram ble vi sluppet av like ved en kunstgressbane hvor det pågikk intens oppvarming, og snart var vi klare for sjuendedivisjonskamp mellom Mathopens andrelag og Damsgaardkameratene.

I et til Bergen å være overraskende lite fuktig vær kom kampen etterhvert i gang, og ute på kunstgressbanen som lå klemt inne mellom en vei og en bratt skrent på motsatt langside fikk vi se en ganske jevn åpning mellom to lag som hadde lite annet enn æren å spille for i den nederste divisjonen i den hordalandske fotballpyramiden. Det tok likevel ikke veldig lang tid før bortelaget hadde satt seg i respekt, og med 3:45 på min stoppeklokke sto det 0-1.

Ikke lenge etter ble det et lite stopp i spillet for bytte av ball. Man byttet først til en som neppe var særlig bedre enn den som ble skrotet, men like etterpå så jeg en fyr dukke opp med flere nypumpete baller som ble plassert rundt om på strategiske steder. Foran et publikum på ca 9 personer fortsatte kampen å bølge fram og tilbake, og like før omgangen var halvspilt kunne de hvitkledde juble for å ha doblet ledelsen til 0-2.

Ikke lenge etter var DK på ny nær en scoring, men denne gangen ble grønntrøyene reddet av en offside. Reddet ble derimot ikke headingen som kom etter en corner i det 28. spilleminutt, og dermed sto det plutselig 1-2!

Det tok nå nesten ti minutter med tiltakende bergensifisering av værforholdene før vi igjen fikk en scoring, men etter knapt 37 minutter av kampen kunne de tilreisende igjen juble, nå for 1-3. Knappe tre minutter senere kom også 1-4, og nå mistenkte jeg at dette i høyeste grad var avgjort. Da også 1-5 kom etter en fæl kollaps i hjemmelagets forsvar rett før pause ble ikke denne mistanken noe mindre.

Det sto fortsatt 1-5 da lagene gikk i garderobene for en pust i bakken, og jeg og Andreas kunne glade nyte hver vår skillingsbolle (Som altså kanelboller heter her i byen) skyssen vår hadde kjøpt til oss. Noe kiosktilbud fantes det ikke på stadion, så dette var voldsomt omtenksomt av dem!

Etter hvilen tok det bare 25 sekunder før Mathopen 2 hadde fått redusert til 2-5. Skulle vi få bevitne en episk opphenting? Dessverre for de som liker spenning hentet Damsgaardkameratene seg raskt inn etter dette, og der vi kanskje hadde hatt følelsen av at de hvite hadde fått noe godt betalt i første omgang, så virket de nå å ha full kontroll. Det tok likevel et kvarter av omgangen før de fikk uttelling i form av scoring, men med 2-6 på blokka våget jeg meg nå til å avlyse den antydete opphentinga. Da vi etter 68 og et halvt minutt også fikk 2-7 etter en kort cornervariant fantes det iallfall ingen tvil om at gjestene ville smyge seg forbi vertskapet på tabellen.

2-8 kom et par minutter senere, og deretter ventet knappe tjue begivenhetsløse minutter. En betydelig andel av tilskuerne hadde forlatt åstedet i pausen, og når sant skal sies var det lite de gikk glipp av, annet enn enda mer vann i lufta, samt skudd som gikk utenfor mål.

Det sto dermed fortsatt 2-8 da kampen endte, og igjen dukket Øyvind opp med sin elektriske Volvo og fikk ekspedert oss avgårde til bussterminalen i Loddefjord, der jeg møtte deler av et korps(!) som skulle med samme bussen som oss til sentrum.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. (Gule flomlys og grønne spillertrøyer gir forresten blå trøyer på bilder som ikke er fargekorrigerte)