Da jeg tidligere i uka oppdaget at kampen jeg hadde tenkt å se i Göteborg fredag kveld hadde blitt flyttet til søndag ble jeg umiddelbart ganske skuffet, spesielt siden det ikke lot til å være noen andre muligheter for å få sett fotball denne første kvelden av en svensk groundhoppinghelg jeg hadde sett meg ut. Det eneste håpet på en bane jeg manglet som lot seg kombinere med planene for lørdag og søndag var en kamp langt langt sør i Skåne, og med et planlagt møte på jobb som neppe var ferdig før i ett-to-tida i beste fall ville dette neppe gå. Stor var derfor gleden da møtet ble mye kortere enn planlagt, så jeg kunne avspasere resten av dagen, dra hjem og pakke i full fart, og så sette kursen sørover mot Svinesund. Etter å ha passert grensa og etterhvert blitt loset trygt forbi den verste køen i Göteborg av Google maps kom jeg med drøye tjue minutter til gode før kampstart fram til arenaen hvor det var klart for nivå 3-kamp mellom Lunds BK og Ängelholms FF.
Etter å ha inntatt arenaen foretok jeg raskt en høyst påkrevd inspeksjon av sanitærforholdene, før jeg fant plassen min på tribuna og fikk se aktørene gjøre seg klare for avspark. Det så et øyeblikk ut som om dette ville bli forsinket, da assistentdommeren gjorde oppmerksom på at bare ett av de fire hjørneflaggene var montert, men dommeren var fornøyd da han så at en mann la ut på runde for å få på plass de tre andre, og dermed ble vi ikke så veldig forsinka.
Selv om det var de for anledningen svartkledde fra litt lenger nord i Skåne som så kvassest ut innledningsvis haglet det ikke med store sjanser. Lenge var det mest spennende å se på de to harene (eller kaniner kanskje?) som løp rundt bak den tomme ståtribuna på motsatt langside.
Jeg må innrømme at tanken om at dette kanskje ville ende målløst streifet meg i løpet av omgangen, og det kan ellers nevnes at selv om det tabellmessig ikke var allverdens å spille om i dag, så var det et høyt tenningsnivå og omtrent halvveis i omgangen et tilløp til håndgemeng som medførte tre gule kort.
Da vi begynte å nærme oss pause innså jeg at det nok kom til å bli en del kø i kiosken, og jeg fant ut at ved å gå nå kunne jeg komme før denne. Jeg hadde bare akkurat kommet meg opp bak sittefeltet og stilt meg i kø da jeg hørte jubel bak meg. Joda, rett før klokka bikket 36 spilte minutter hadde gjestene tatt ledelsen 0-1, og det helt uten at jeg ante hva som hadde skjedd.
Jeg valgte likevel å forbli i køen, og fikk skaffa meg en deilig pølse av lokalt fabrikat, før jeg igjen tok plass på setet mitt. Pølsa var akkurat fortært da gjestene litt inn i overtiden fikk et hjørnespark, og jammen gikk ikke dette inn til 0-2!
Tomålsledelsen sto seg til pause, og jeg kunne bruke det kjølige kvarteret som ventet til å undre meg over hvordan svenskene har klart å la ordet «halvlek» gå fra å bety «omgang» til at det har blitt et begrep for pausen, altså tiden mellom de to «halvlekene».
Andre omgang ble ganske preget av at Ängelholm ledet med to mål, men så, i det 64. spilleminutt lyktes de gulsvarte med å få satt ballen i mål til 1-2.
Etter dette kviknet kampen noe til, og foran et publikum jeg talte meg fram til at var på ca 225 ble innsatsnivået for å få en utligning høyere og høyere. Ängelholm var selvsagt ikke spesielt interesserte i at dette skulle skje, og en av innbytterne deres klarte faktisk å kjefte på seg to kjappe gule kort så han måtte gå i garderoben alt før han hadde fått sjans til å komme inn på banen.
I sluttminuttene ble det enda en runde med knuffing og krangling, men da de fire tillagte minuttene var tilbakelagt sto det tross Lunds sluttspurt fortsatt 1-2, og gjestene kunne glise fra øre til øre mens de dro ut i den skånske natten med alle tre poengene i bagasjen.
Selv hadde jeg en liten kjøretur som ventet nå ettersom jeg hadde booket overnatting ut fra at jeg skulle se kamp i Göteborg denne kvelden, men heldigvis gikk både kjøreturen og innsjekkinga smertefritt, så jeg kunne slappe av litt før lørdagens eventyr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar