Etter fire dager på LO Stats «kartellkonferanse» Gol kom jeg fredag tilbake til hovedstaden, og gjorde den klassiske tabben å legge meg nedpå litt. 25 minutter før avspark i kampen jeg hadde tenkt å se våkna, jeg, spratt opp og kjente at jeg var utsultet, så via en liten hamburgerstopp på veien ankom jeg LSK-hallen akkurat litt for sent til å rekke avspark i OBOS-cupfinalen for Akershus mellom Bjerke og Gjerdrum.
Vel på plass i hallen møtte jeg Mauras store sønn Petter Ødemark og fikk sammen med ham se Bjerke komme til den første store sjansen i kampen, selv om det var gultrøyene fra Gjerdrum som hadde dominert spillet. Det var ganske tydelig at det var snakk om et fjerde- mot et femtedivisjonslag, men noe sluttprodukt å snakke om klarte likevel ikke karene fra Ask å vise fram.
Bjerke, på sin side, kom nå og da til noen farligheter, men stort sett ble det for unøyaktig eller for enkelt å avverge. Jeg hadde såvidt begynt å frykte at min rekke med kamper som ikke hadde endt 0-0 skulle svikte nå i kveld, men neida, i det 33. minutt glapp det litt for Gjerdrums keeper på det som så ut til å skulle være en enkel redning. Ballen endte i nettet, og det sto 1-0 til Bjerke!
Scoringer preger kamper sies det ofte, men sant å si preget ikke denne scoringa kampen så innmari. Gjerdrum fortsatte å dominere uten å få så mye ut av det, og Bjerke fortsatte å stå med ryggen mot veggen. Likevel var det de sistnevnte som fire minutter før pause fikk frispark fra skummel posisjon, og jaggu endte det ikke i mål til 2-0!
2-0 sto seg til pause, som jeg benyttet til å forlate Ray og Mattis bak mål og tusle opp på fotoplattformen for å slå av en prat med Steinar som filmet kampen. Etter litt skjitprat på balkongen inntok jeg posisjonen bak kortlinja igjen, og før det var spilt fem minutter av andre omgang krysset ballen igjen mållinja for «hjemmelaget» fra øvre Romerike. 3-0, og ting så mørkt ut for gultrøyene.
I det 67. minutt fikk endelig Gjerdrum hull på byllen. Et flott skudd endte i nota, og det var kanskje håp om ny spenning i kampen?
Spoiler alert: Det ble aldri veldig spennende. Bjerke hadde ganske god kontroll, og da dommeren blåste av kampen et par minutter på overtid sto det fortsatt 3-1, og rødtrøyene kunne juble for medaljer, pokal, heder og ære!
Etter over en uke uten fotball ble en trombonefri mandag utnyttet til det fulle, med en liten svipptur oppover Romerike til Ask, hvor Gjerdrum var vertskap for treningskamp mot Blaker. På veien møtte jeg en horribel regnbyge, men da jeg parkerte utenfor stadion var det heldigvis opphold. Ankom stadion litt før åtte, og var veldig spent på om jeg måtte vente til 2015 for avspark (Slik bortelaget hadde annonsert) eller om det var 2000 (Som hjemmelaget hadde varslet).
Til min store glede kom spillerne raskt tilbake etter en tur i garderoben, så ganske presis åtte ble kampen blåst i gang. Etter en ganske jevn åpning produserte Blaker etter drøyt seks minutter et langt angrep som de gulkledde aldri klarte å få stoppet, og til slutt endte ballen i mål til 0-1.
Regnet tok seg etter hvert opp igjen, og det gjorde også Gjerdrums spill, og det føltes veldig riktig da 1-1 kom etter tretten og et halvt minutt.
Videre utover i omgangen bølget spillet fram og tilbake, men flere scoringer ble det ikke. Heldigvis hadde jeg fått selskap, så praten om fotball, virus og andre morsomme greier gikk livlig med Steinar og Kristian mens vi i øyekroken så at Gjerdrum kanskje hadde et lite overtak ute på banen fram mot halvspilt kamp.
Etter en kort pause hvor vi ikke bare fikk regn, men også litt hagl kom spillerne tilbake på banen omtrent samtidig som nedbøren gikk over til sludd.
I pausen måtte «Blaker'n» ha sagt de rette tingene, for Blaker var langt mer vitale etter hvilen, og det tok ikke mange minutter før de igjen tok ledelsen. Gjerdrum fikk like etter ballen i mål etter et hjørnespark, men dette var en rimelig klar offside som ble annullert.
Nok en gang varte ikke ledelsen veldig lenge, og denne gangen var det en scoring fra en svært høy hylle Gjerdrum tok fram fra skapet. Ballen ble stanget i mål, og det sto 2-2 med rundt en time spilt (Pga det trivelige selskapet glemte jeg å starte klokka etter pause).
Blaker lot seg dog ikke vippe av pinnen av dette, og kunne juble for ny ledelse noen minutter senere, og med ti-femten minutter igjen av kampen kom også 2-4-scoringen.
Dommer blåste av kampen, og de rødkledde kunne juble for en fortjent treningskampseier.
Oppdaget plutselig at femtedivisjonskampen mellom Gjerdrum og Bjerke ikke skulle spilles på Gjerdrums egen bane på Ask, men på lånt bane i Nannestad. Grunnen til dette er at de fikser undervarme og nytt kunstgress på hjemmebanen, så da var det bare å sette kursen nordover for å få krysset av en bane hvor det normalt ikke spilles seniorherrefotball.
Vel fremme i Nannestad fant jeg en finfin kunstgressbane, men ikke en eneste liten sitteplass, noe som var litt skuffende. Tok plass ved sidelinja med kameraet, og etter hvert var vi nok ikke langt unna 25 personer som fulgte kampen.
Hjemmelaget startet friskest, men uten å få noe uttelling, og da gikk det som det så ofte gjør, at gjestene (Som hadde mye kortere vei til banen enn hva hjemmelaget hadde) kom mer inn i kampen, men heller ikke de klarte å få noe ut av sin bedrete posisjon.
Etter en halvtimes spill hadde det vært flere tøffe (les: sene) taklinger og det var i ferd med å koke over for noen av spillerne. Dommeren fikk roet ned situasjonen, og delt ut minst ett gult kort.
Gjerdrums keeper hadde drøye fem minutter før pause litt flaks. Ute ved sekstenmeteren ble han presset i et forsøk på å klarere ballen etter et tilbakespill, og ballen endte hos en Bjerke-spiller like foran ham. Hadde han som fikk ballen klart å skyte umiddelbart er jeg overbevist om at det hadde blitt mål, men han ventet for lenge, og keeper kom seg tilbake rett foran mål og fikk stoppet det som skjedde.
Like etterpå kom så endelig kampens første scoring. Etter litt fram og tilbake i feltet foran Gjerdrums mål endte det hele med at ballen ble hamret knallhardt i mål fra kort hold. Fra min plass i motsatt ende av banen så det nesten ut som om den skulle gå gjennom nettet!
1-0 sto seg til pause, og da jeg kunne benytte tida til å se på andre ting enn spillet ute på banen kom jeg over noen etterlatenskaper som tydet på at noen hadde hatt det ekstra festlig ute på kunstgresset nylig.
Etter pause fortsatte spillet å bølge fram og tilbake, med stadige halvsjanser i begge ender av banen. Så, etter 14 minutters spill fikk Bjerke hjørnespark. Se og nyt, sier jeg bare.
Etter denne praktscoringen ble det igjen mer trøkk (altså forsinkelse) i taklingene, og dommer måtte stadig gripe inn på en eller annen måte. Like før halvtimen var spilt av andre omgang skjedde så en meget merkelig situasjon. En Gjerdrum-spiller ble felt like utenfor sekstenmeteren, dommer markerte fordel, flere av de gulkledde ropte at de heller ville ha frispark, og etter mye spill blåste faktisk dommer av og ga frispark likevel. Dette falt for å si det mildt ikke i god jord hos gjestene, men det påfølgende frisparket endte uansett ikke med noen scoring.
Tross kulden (Da jeg satte meg i bilen etter kampen viste termometeret +2°C) slet mange av spillerne fortsatt med å holde hodet kaldt, og da en inngripen fra Gjerdrums keeper endte med at en alt for sen Bjerke-spiller kræsjet inn i ham kokte det over for flere. Nok en gang måtte dommer ut med gule kort etter masse knuffing, og jeg merket meg at dommerveilederen etter dette noterte flittig i boka si.
I sluttsekundene av kampen fikk Gjerdrum flere sjanser til å få alle tre poengene med seg hjem. Først endte et finfint skudd med å bli vippet over tverrliggeren av Bjerkes keeper. Vertene sendte så alle mann, inkludert egen keeper, opp i angrep på de to påfølgende hjørnesparkene, men kampen ebbet ut uten flere scoringer, og det ble ett poeng til hvert lag i en fartsfylt og underholdende kamp.
Fikk anledning å stikke litt tidligere fra jobb enn jeg hadde venta, så for å slå rushet kasta jeg meg i bilen i retning østover for å komme meg til tjukkeste skauen i østlandets minst befolka kommune, hvor Rømskog + (pluss fordi de er et samarbeidslag med naboene fra Setskog) skulle møte Gjerdrum.
Innså i Rælingstunnelen og inn mot Fetsund at jeg ikke hadde slått rushet, men kom da omsider til Bjørkelangen hvor jeg la inn et middagspitstop før jeg svingte inn i skogen. En drøy halvtime før avspark var jeg så på plass på Rømskogbanen etter å ha passert et par lamaer og diverse andre obskure innslag. Etter å ha parkert og gått rundt klubbhuset fikk jeg her se et nydelig lite fotballanlegg, omkranset av industri på en side og skog på andre siden.
Tok plass på en benk ved langsida, og fikk etterhvert selskap av totalt 15-20 andre, de aller fleste hjemmesupportere godt oppe i årene. Herfra fikk vi se hjemmelaget ta ledelsen etter bare drøyt ett minutt, etter at robotgressklipperen hadde vært ute og gjort en siste finpuss like før avspark.
Gjerdrum jobbet seg etterhvert mer inn i kampen og kom til flere store sjanser, men fikk etter en halvtime en skikkelig kalddusj da noe som så ut til egentlig å være et innlegg suste gjennom feltet uten å treffe verken med- eller motspillere og ende opp i mål!
Drøyt fem minutter etter dette kom et massivt Rømskog-angrep som endte med en kontant avslutning fra 11-12 meter, og det sto 3-0.
For spenningen i kampen var det nok bra at det så, bare fem minutter etter dette igjen kom en redusering når Gjerdrums nr 10 tok et strålende soloraid og overlistet hjemmelagets keeper. 3-1 sto seg likevel ikke til pause.
Gjestenes unge keeper hadde flere ganger i omgangen hatt noen svake involveringer, og rett før hvilen hadde han nok en dårlig variant, som denne gangen ble straffet knallhardt. 4-1, pause, og jeg kunne gå for å teste de lokale vaflene mens spillerne tok turen i garderoben.
Vaflene var svært gode, og bare en konsistens som ikke var helt på samme nivå holdt dem fra å vippe Askim-vaflene ned fra tronen. Smaksmessig var de nok årsbeste, men altså ikke helt i toppen på helhetsvurderingen.
Et par minutter etter pause kom kampens kanskje mest dramatiske øyeblikk. Gjerdrum fikk frispark på noenogtjue meter, og Rømskog stilte slik man ofte gjør opp noen karer i mur. Frisparket ble tatt knallhardt i retning mål, men kom seg ikke forbi muren. Det traff derimot en av Rømskog-spillerne i ansiktet, og den uheldige gikk rett i bakken og ble liggende. Han kom seg heldigvis på bena igjen etterhvert, og etter en tur ut på sidelinja for litt vann ut- og innvortes var han igjen klar for innsats.
Andre omgang sto i stor grad i Gjerdrums tegn. Skauingene hadde en del dødballer på Gjerdrums banehalvdel, men verken cornere eller frispark kom seg forbi forsvarere og keeper i denne omgangen. Gjerdrum på sin side kom stadig med angrep som endte med relativt gode avslutninger, men enten gikk de like utenfor, eller så reddet en god Rømskog-keeper. På et tidspunkt var en av de gulkledde alene gjennom med keeper, men han måtte ha studert Bakengas tilsvarende sjanse i helga, for han endte iallfall med å avslutte på samme måten.
Etter 37-minutter markerte plutselig assistentdommer Amundsen for noe uregelmessig, og etter en samtale mellom hoveddommer og assistent ble det dømt straffespark. Dette ble effektivt omgjort til scoring, og med 4-2 var det en liten mulighet for at Gjerdrum kunne klare å få med seg poeng hjem.
Det ble tross flere gode sjanser på tampen ikke flere mål, og den lange veien hjem måtte dermed tas uten annen bagasje enn den gjestene hadde med seg til Rømskog.
Endelig bød anledningen seg til å få kryssa av stadion nummer 88 i Groundhopper-appen, og det utvalgte stadion var på Ask i Gjerdrum. Etter en liten kjøretur ut på bondelandet tok jeg plass på den fine lille tretribuna, og oppdaget raskt at flesteparten av de som satt i nærheten av meg var mødrene til Skedsmo 2-spillerne. Speaker ønsket velkommen, etter først å ha levert den klassiske «Hallo? Der blei det lyd ja, så bra!»
Alt etter 5 minutter hadde mødreflokken fått juble to ganger, etter at gjestene i rødt hadde fått to hjørnespark som begge ble effektivt ekspedert i mål. Det andre rakk jeg til og med å få filmet!
Etter de to målene slukna gnisten hos Gjerdrum-spillerne, som de første to minuttene virka veldig tent, noe. Likevel var det ikke ufortjent da de like før halvspilt omgang nok en gang lot gjestene vise hvorfor klareringer lønner seg. Klareringen kom aldri, og til slutt ble ballen satt i mål til 1-2. På dette tidspunktet forlot en av fotballmødrene kampen, og sa at hun trodde det kom til å ende 2-5.
Jeg satt akkurat klar til å begynne å skrive en tweet om at 1-2 ville være et meget fortjent pauseresultat da Skedsmo nok en gang fikk score, og det ble dermed 1-3 til pause i stedet.
Før kvarteret var spilt av andre omgang handser en Gjerdrum-spiller i egen sekstenmeter, men nesten ingen i publikum skjønte hva som skjedde, ettersom INGEN av de gulkkledde protesterte, og det heller ikke var noen jubel blant de rødkledde gjestene. Straffen ble sikkert ekspedert i mål, og det sto 1-4.
Gjerdrums keeper ble ikke lenge etter satt på en stor prøve som han besto greit. Skedsmo kom gjennom med flere mann, første avslutning ble satt i stolpen, andre ble mesterlig reddet til en retur, før den tredje gikk via keeper og i tverrliggeren og ut. Den påfølgende corneren var ikke langt utenfor, men gultrøyene hadde på merkelig vis ridd av denne stormen!
Et lite kvarter før full tid kom så gjestenes femte mål, før speaker kommer med informasjon om at det foreligger femten nystekte vaffelplater, noe som ga hjemmelaget nye krefter, og de satte inn sitt andre for kvelden! 2-5 ble også sluttresultatet, akkurat slik hun som dro tidlig hadde spådd! Noen bør kjøpe oddstips fra henne!
Turen hjem forløp helt udramatisk, til tross for en del kløe fra knottbittene jeg hadde pådratt meg.
På vei hjem fra Hamar tok jeg en avstikker til Nittedal for å se litt ekte breddefotball også på det som så ut til å være en relativt fin dag.
Da jeg knapt ti minutter forsinket ankom Li stadion sto det fortsatt 0-0 i nabooppgjøret mellom Gjelleråsen og Gjerdrum, men ikke lenge etter jeg hadde fått leita opp kameraet begynte moroa!
Etter 17 minutter kom endelig kveldens første mål, og det var det hjemmelaget som fikk stå for, da en corner ble satt inn til 1-0. Ikke lenge etter kom noen regndråper, jeg så opp for å avgjøre om skyene kom eller dro, og det kom 2-0 (Jeg trooor det også var corner).
3-0 kom fem minutter før pause etter et langt innkast, og bare to minutter etter dette viser gjestenes forsvarsspillere nok en gang at min teori om at det lønner seg å klarere har noe for seg, da de gang på gang mislykkes med nettopp det, og det plutselig står 4-0. Det er også i stor grad uflaks som gjør at ikke Gjelleråsen får sitt femte før det blåses pause.
Også i denne kampen kom det regn i pausen, og i fravær av tribunetak forsvant en hel del publikummere, mens vi var en hel haug som klumpa oss sammen i den for anledningen tomme speakerbua.
Før to minutter av andre omgang er spilt kommer det målet Gjelleråsen ikke fikk rett før pause, og det står 5-0, noe som mer eller mindre fikk lufta til å gå ut av begge lag, så resten av omgangen ble rimelig kjedelig.
Et par minutter på overtid fastsettes sluttresultatet til 6-0, og tro det eller ei: Gjerdrums bestemann var uten tvil keeperen, som avverget langt styggere sifre!
Hadde i dag vært i Buskerud et ærend, så da passa det fint med en stopp i Asker på vei hjem for å se topp mot bunn i 3. divisjon avdeling 2.
En ting jeg kjapt fant ut, og som bare ble mer og mer klart for meg i løpet av de to og en halv timene jeg tilbragte på Føyka stadion, var at han som har solgt dem setene til tribuna må ha ledd hele veien til banken etter salget. Makan til ubehagelige seter tror jeg ikke jeg har vært borti noensinne! (Jeg satt faktisk mer behagelig på betongtribuna på Lørenskog enn jeg gjorde her)
Men, over til det sportslige! Alt etter fem minutter scoret Sindre Mauritz-Hansen sitt første for dagen, og da stadionuret viste 12 minutter hadde han fullført et hattrick! Etter et drøyt kvarter leda Asker 4-0, og overraskelsen var stor da Gjerdrum like etter klarte å redusere.
Denne reduseringen var dog det eneste gjestene fra Romerike klarte å komme med i denne kampen, som kun handlet om hvor stor Askers seier skulle bli. I lange perioder av kampen syntes jeg nesten synd på Gjerdrums spiss, som stort sett var helt alene langt fra resten av laget som spilte forsvar.
Umiddelbart før pause gikk Asker opp i 7-1, og tangerte dermed klubbrekorden fra 1995, på 107 scorete mål i én sesong. I pausen ble et par ildsjeler i klubben hyllet på midtbanen i forbindelse med at begge fylte 60, og begge fikk spillertrøyer med nr 60 på ryggen. En flott og velfortjent hyllest!
Andre omgang ble ikke overraskende mindre fartsfylt enn hva første hadde vært, til tross for at hjemmelaget fikk pynta på før nevnte klubbrekord flere ganger. Vel 10 minutter ut i omgangen la de på til 8-1, og etter halvspilt omgang kom det niende. Et lite kvarter før full tid ble antallet mål tosifret, og etter 87 minutter ble den nye klubbrekorden fastsatt til 111 mål. Kampen endte altså 11-1, og Gjerdrum-spillerne kunne ta fatt på en tung tur tilbake til Romerike.
Når jeg skriver mye om denne klubbrekorden til Asker, så skyldes det delvis at jeg som Stålkameratene-supporter nyter at klubben i mitt hjerte så vidt jeg har klart å finne ut har scoringsrekorden i tredjedivisjon, med 153 scorete mål i 1998-sesongen. Asker, som nå har 111 mål har fortsatt 7 kamper igjen i årets sesong. 42 mål på 7 kamper er langtfra uoppnåelig på dette nivået, så nå må jeg følge nøye med på denne divisjonen ut sesongen.
