Bjerke - Fet 3-3

Et sted det er ganske lenge siden sist jeg besøkte er Maura på Øvre Romerike, hvor Bjerke IL har sine hjemmebaner. Sist jeg var der så jeg kamp på kunstgresset, men her har banene som mange andre steder blitt splittet i Futbology, så da mine besøkende foreldre innvilget meg fri fra vertskapsrollen var det et enkelt valg å sette kursen nordover for å tilbringe bursdagen min med å se femtedivisjonskamp mellom Bjerke og Fet.

Det første jeg så da jeg kom inn ved gresset var et skilt som kunngjorde at banen var stengt for all bruk, noe nøyaktig ingen av aktørene i kveldens kamp brydde seg om. Det var full oppvarming, og mens jeg vekslet noen ord med Petter forsvant alle inn i garderoben for en siste peptalk. Da dommertrioen kom ut tok det litt tid før de fikk spillerne til å følge etter, men et par minutter på overtid var det endelig klart for avspark.

Innledningsvis bølget spillet litt fram og tilbake, og selv om jeg hadde latt meg fortelle at det var gjestene fra Fetsund som måtte tåle et lite favorittstempel før kampen, så syntes jeg hjemmelaget bet godt fra seg. Det var nok derfor et hardt slag for dem da en Fet-spiller stormet gjennom forsvaret og satte ballen i mål til 0-1 i det 21. minutt.

Mens jeg sto i et hjørne av banen hvor den dalende kveldssola ikke var altfor plagsom og pratet med Vegard som hadde dratt i motsatt retning av meg for å få sett kamp her, kjempet hjemmelaget seg tilbake i kampen, og til stor glede for brorparten av de rundt 70 fremmøtte kom utligningen til 1-1 et lite kvarter etter det første målet.

Klokka tikket ubønnhørlig mot pause, men målfesten på den flotte gressmatta var absolutt ikke over. Etter 42 minutters spill fikk gjestene en straffe flere mente var ganske billig. Uansett hvor fortjent sjansen til å score var eller ikke var, ballen gikk i mål, og det sto 1-2.

Akkurat i det min klokke passerte 45 minutter klarte så Bjerke igjen å utligne, og dermed sto det 2-2 da dommeren like etterpå blåste til pause. Vegard og jeg satte kursen inn på klubbhuset og skaffet oss hver vår vaffel, og var etter å ha konsumert disse klare for nye tre kvarter med fotball.

Etter pause syntes jeg lenge det var Bjerke som så klart best ut, men samtidig var kampen voldsomt preget av at det var langt mer kjefting på dommeren enn hva det var målsjanser. Da jeg vekslet noen ord med dommerveilederen uti omgangen måtte jeg si at han egentlig ikke trengte å gi tilbakemeldinger i kveld, for gjengen i neontrøyer hadde jo fått løpende evalueringer hele veien fra spillerne!

Med et kvarter igjen å spille ble så hjemmelaget og deres fans sendt til himmels. For første gang i denne fine maikvelden hadde de tatt ledelsen, og vi gikk inn i sluttfasen av kampen med 3-2 i målprotokollen.

Resten av kampen foregikk det meste foran Bjerkes mål, men det så ikke ut til å skulle lykkes for gjestene i kveld. Når en av dem attpåtil fikk sitt andre gule kort så slutten på kampen skulle gjennomføres med ti mann så det svært mørkt ut for Fet. Samtidig hadde hjemmelagets keeper gjort sitt beste for å drøye tida ved enhver anledning, så da vi passerte nitti minutter ble det klart at det kom til å bli en del overtid. Så, litt inn i overtida skjedde det: Fet fikk frispark litt ute på banen, slo ballen langt inn, og den endte i mål til 3-3!

Stor skuffelse hos hjemmelagets spillere, og da dommeren ikke lenge etter dette blåste av var det nok to mellomfornøyde gjenger som med ett poeng til hvert av lagene takket for kampen mens jeg fant tilbake til bilen og satte kursen hjemover igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Bjerke - Gjerdrum 3-1

Etter fire dager på LO Stats «kartellkonferanse» Gol kom jeg fredag tilbake til hovedstaden, og gjorde den klassiske tabben å legge meg nedpå litt. 25 minutter før avspark i kampen jeg hadde tenkt å se våkna, jeg, spratt opp og kjente at jeg var utsultet, så via en liten hamburgerstopp på veien ankom jeg LSK-hallen akkurat litt for sent til å rekke avspark i OBOS-cupfinalen for Akershus mellom Bjerke og Gjerdrum.

Vel på plass i hallen møtte jeg Mauras store sønn Petter Ødemark og fikk sammen med ham se Bjerke komme til den første store sjansen i kampen, selv om det var gultrøyene fra Gjerdrum som hadde dominert spillet. Det var ganske tydelig at det var snakk om et fjerde- mot et femtedivisjonslag, men noe sluttprodukt å snakke om klarte likevel ikke karene fra Ask å vise fram.

Bjerke, på sin side, kom nå og da til noen farligheter, men stort sett ble det for unøyaktig eller for enkelt å avverge. Jeg hadde såvidt begynt å frykte at min rekke med kamper som ikke hadde endt 0-0 skulle svikte nå i kveld, men neida, i det 33. minutt glapp det litt for Gjerdrums keeper på det som så ut til å skulle være en enkel redning. Ballen endte i nettet, og det sto 1-0 til Bjerke!

Scoringer preger kamper sies det ofte, men sant å si preget ikke denne scoringa kampen så innmari. Gjerdrum fortsatte å dominere uten å få så mye ut av det, og Bjerke fortsatte å stå med ryggen mot veggen. Likevel var det de sistnevnte som fire minutter før pause fikk frispark fra skummel posisjon, og jaggu endte det ikke i mål til 2-0!

2-0 sto seg til pause, som jeg benyttet til å forlate Ray og Mattis bak mål og tusle opp på fotoplattformen for å slå av en prat med Steinar som filmet kampen. Etter litt skjitprat på balkongen inntok jeg posisjonen bak kortlinja igjen, og før det var spilt fem minutter av andre omgang krysset ballen igjen mållinja for «hjemmelaget» fra øvre Romerike. 3-0, og ting så mørkt ut for gultrøyene.

I det 67. minutt fikk endelig Gjerdrum hull på byllen. Et flott skudd endte i nota, og det var kanskje håp om ny spenning i kampen?

Spoiler alert: Det ble aldri veldig spennende. Bjerke hadde ganske god kontroll, og da dommeren blåste av kampen et par minutter på overtid sto det fortsatt 3-1, og rødtrøyene kunne juble for medaljer, pokal, heder og ære!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Bjerke - Lørenskog 2 (4-8)

Hadde tatt turen nordover langs riksvei 120, og kommet til Maura, hvor bygdas stolthet skulle ta imot rekruttlaget til Lørenskog. Da jeg kom fram så jeg til min store overraskelse en ranværing i full oppvarming! Tidligere Stålkameratene-spiller Andreas Fossmo hadde uten at jeg visste om det flytta sørover og begynt å spille for Lørenskog.

På en bane omgitt av flystøy og hestevrinsk fikk jeg se gjestene gå rett i angrep, og ta ledelsen alt etter 50 sekunders spill! Før kvarteret var spilt var ballen igjen i mål, men denne gangen hadde dommeren blåst for noe, så 0-1 sto seg helt til 26:40, da 0-2 kom etter litt laber innsats i hjemmelagets forsvar.

Kampens tredje mål trodde jeg vi fikk etter omlag 35 minutter, men det viste seg da at assistentdommer hadde flagget i været for offside. Dette fant Lørenskog-guttene ut at var for dårlig av dem, så de tok et nytt angrep som nesten var en reprise av det forrige, og etter 36 minutter sto det endelig 0-3.

Etter 40 minutters spill gjorde hjemmelaget en rekke bytter, men dette kunne ikke forhhindre at det igjen ble scoring etter 43:30, og lagene gikk til pause med 0-4 i dommerens bok. Selv tok jeg en tur i kiosken og testet vaflene, som var _helt_ nystekte! Meget bra!

2. omgang startet litt som den første, med en meget kjapp scoring, og igjen var det gjestene som var tidlig ute. 2:10 tok det fra avspark til vi hadde 0-5. For øvrig hadde hjemmelaget benyttet pausen til å bytte keeper.

Like før timen var spilt kom det så endelig et mål for laget fra Maura. Med en scoring i protokollen kunne man iallfall late som om opphentingen var startet, selv om 1-5 30 minutter før full tid skulle bli tøft.

Like etter at omgangen var halvspilt fant Lørenskog ut at nå var det på tide å virkelig drepe kampen, og i rask rekkefølge gikk de opp først i 1-6, deretter 1-7, og jeg begynte nå å lure på om det faktisk kunne bli tosifret!

Med rett under et kvarter igjen kom så Bjerkes andre trøstemål, men blåtrøyene skulle ikke ha noe av at målforskjellen deres ble forverret, så de repliserte raskt til 2-8.

Bjerke hadde likevel ikke gitt seg, så like etterpå kom 3-8, og noen minutter senere ble også 4-8 hamret inn bak Lørenskog-keeperen som hhadde hatt det svært rolig på jobb store deler av kampen.

4-8 sto seg ut kampen, men før det ble blåst av fikk vi se en enorm trippelsjanse til Lørenskog, der keeper først stoppa ballen på 12-13 meter, en forsvarer stoppet skuddet fra returen på 3-4 meter, og den siste muligheten ble blåst høyt over mål. Vi fikk også et forsøk fra en av Bjerkes spillere på en «hand of god»-scoring på en corner. Scoring ble det ikke, derimot ble det gult kort. Shit happens.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Gjerdrum - Bjerke 1-1

Oppdaget plutselig at femtedivisjonskampen mellom Gjerdrum og Bjerke ikke skulle spilles på Gjerdrums egen bane på Ask, men på lånt bane i Nannestad. Grunnen til dette er at de fikser undervarme og nytt kunstgress på hjemmebanen, så da var det bare å sette kursen nordover for å få krysset av en bane hvor det normalt ikke spilles seniorherrefotball.

Vel fremme i Nannestad fant jeg en finfin kunstgressbane, men ikke en eneste liten sitteplass, noe som var litt skuffende. Tok plass ved sidelinja med kameraet, og etter hvert var vi nok ikke langt unna 25 personer som fulgte kampen.

Hjemmelaget startet friskest, men uten å få noe uttelling, og da gikk det som det så ofte gjør, at gjestene (Som hadde mye kortere vei til banen enn hva hjemmelaget hadde) kom mer inn i kampen, men heller ikke de klarte å få noe ut av sin bedrete posisjon.

Etter en halvtimes spill hadde det vært flere tøffe (les: sene) taklinger og det var i ferd med å koke over for noen av spillerne. Dommeren fikk roet ned situasjonen, og delt ut minst ett gult kort.

Gjerdrums keeper hadde drøye fem minutter før pause litt flaks. Ute ved sekstenmeteren ble han presset i et forsøk på å klarere ballen etter et tilbakespill, og ballen endte hos en Bjerke-spiller like foran ham. Hadde han som fikk ballen klart å skyte umiddelbart er jeg overbevist om at det hadde blitt mål, men han ventet for lenge, og keeper kom seg tilbake rett foran mål og fikk stoppet det som skjedde.

Like etterpå kom så endelig kampens første scoring. Etter litt fram og tilbake i feltet foran Gjerdrums mål endte det hele med at ballen ble hamret knallhardt i mål fra kort hold. Fra min plass i motsatt ende av banen så det nesten ut som om den skulle gå gjennom nettet!

1-0 sto seg til pause, og da jeg kunne benytte tida til å se på andre ting enn spillet ute på banen kom jeg over noen etterlatenskaper som tydet på at noen hadde hatt det ekstra festlig ute på kunstgresset nylig.

Etter pause fortsatte spillet å bølge fram og tilbake, med stadige halvsjanser i begge ender av banen. Så, etter 14 minutters spill fikk Bjerke hjørnespark. Se og nyt, sier jeg bare.

Etter denne praktscoringen ble det igjen mer trøkk (altså forsinkelse) i taklingene, og dommer måtte stadig gripe inn på en eller annen måte. Like før halvtimen var spilt av andre omgang skjedde så en meget merkelig situasjon. En Gjerdrum-spiller ble felt like utenfor sekstenmeteren, dommer markerte fordel, flere av de gulkledde ropte at de heller ville ha frispark, og etter mye spill blåste faktisk dommer av og ga frispark likevel. Dette falt for å si det mildt ikke i god jord hos gjestene, men det påfølgende frisparket endte uansett ikke med noen scoring.

Tross kulden (Da jeg satte meg i bilen etter kampen viste termometeret +2°C) slet mange av spillerne fortsatt med å holde hodet kaldt, og da en inngripen fra Gjerdrums keeper endte med at en alt for sen Bjerke-spiller kræsjet inn i ham kokte det over for flere. Nok en gang måtte dommer ut med gule kort etter masse knuffing, og jeg merket meg at dommerveilederen etter dette noterte flittig i boka si.

I sluttsekundene av kampen fikk Gjerdrum flere sjanser til å få alle tre poengene med seg hjem. Først endte et finfint skudd med å bli vippet over tverrliggeren av Bjerkes keeper. Vertene sendte så alle mann, inkludert egen keeper, opp i angrep på de to påfølgende hjørnesparkene, men kampen ebbet ut uten flere scoringer, og det ble ett poeng til hvert lag i en fartsfylt og underholdende kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.