Løten - Ridabu 1-2

Nok en mulighet for å ta en bane som er utskilt fra et anlegg som tidligere lå som én enhet i Futbology ventet denne torsdagskvelden, så siden jeg hadde fått bekrefta at kampen kom til å gå på gressbanen satte jeg kursen nordover gjennom en relativt fæl trafikk på E6. Det verste roa seg heldigvis etter Kløfta, så etter et lite pitstop i Romedal kunne jeg parkere ved banen hvor det skulle spilles fjerdedivisjonskamp mellom Løten og Ridabu.

Sist jeg var på Løten på kamp var det så tett tåke at man nesten ikke så kunstgressbanen, men i kveld var det tross noen truende skyer i horisonten relativt greit vær. Til avspark dukket flere kjente opp, men jeg forlot dem etter å ha hilst for å gå ned og fotografere litt ved kanten av banen som gjorde at jeg fullførte fjerdedivisjon Indre Østland. Herfra fikk jeg se kampen bølge fram og tilbake, akkompagnert av tromming og sang fra den purunge lille supportergruppa til bortelaget som også var på plass.

De to involverte lagene har en lang historikk med rivalisering, og da det tidlig i kampen kom et sammenstøt hvor gjestenes keeper ble liggende nede så man at det var et ganske høyt tenningsnivå som lå latent her. Heldigvis roet ting seg ned, og målvakten kom seg etterhvert på beina igjen så kampen kunne fortsette ute på den flotte gressmatta.

Som nevnt var det noen skumle skyer i horisonten, og etter hvert begynte de å slippe ned noen svært uønskede regndråper. En god del av det som på det meste må ha vært oppimot 150 tilskuere klemte seg sammen under taket foran garderobebygget, noen befant seg i bilene sine, mens noen nok også forsvant hjem, selv om det når sant skal sies ikke var mer regn enn at det var til å leve med.

Vi nærmet oss halvspilt førsteomgang da det endelig smalt for de for anledningen offwhite fra Hjellum ved Svartelvas utløp. Ballen satt i mål til 0-1, og naturlig nok ble det stor jubel fra bortesupporterne.

0-1 sto seg til pause, og som vanlig måtte de lokale vaflene inspiseres. Etter å ha konsumert denne kom andre omgang av kampen, og nå begynte jeg å lure på om det faktisk skulle bli så mye regn at jeg måtte hente regnjakka i bilen.

Jeg sto imot presset om å snike meg til bagasjerommet, og fikk i stedet se bortelaget feste et visst grep om kampen. Målene lot likevel vente på seg, men med et kvarter igjen av ordinær tid i kampen kom 0-2, og nå mistenkte jeg at det ikke fantes noen vei tilbake for vertskapet.

En morsom liten kamp i kampen var forresten de to tidligere eliteserieprofilene Marcus Pedersen og Aleksander Melgalvis, som nå spilte på hvert sitt av de to lagene som var i aksjon. Melgalvis var stort sett tryggheten selv i Ridabu-forsvaret, og han bidro også til å roe ned både lagkamerater og støtteapparat i situasjoner hvor det kokte i hodene til både den ene og den andre. Pedersen på sin side vant veldig mange dueller, men slet med at ingen var på plass for å plukke opp nedfallsfruktene fra disse duellene.

Jeg hadde som sagt en følelse av at kampen var avgjort, men i det vi gikk inn i overtiden klarte løtensokningene å få satt inn en redusering til 1-2. Skulle vi få en litt sensasjonell opphenting?

Blåtrøyene lyktes ikke med å skape mer, så da dommeren etter noen minutters overtid blåste av sto det fortsatt 1-2, og vi fikk se nydelige jubelscener mellom Ridabu-spillerne og deres tilreisende supportere.

Jeg slo på vei mot bilen av en liten prat med nevnte Melgalvis, og lovet å ta turen til Black River Park når gressbanen der er klar for kamp. Deretter var det bare å sette seg i bilen og ta turen tilbake til Oslo med radiosporten på bilstereoen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Nybergsund - Løten 4-1

Etter å ha fylt bilen opp med musikkinstrumenter satte jeg søndag kursen sørover igjen fra en vellykket NM Janitsjar-helg. Jeg følte meg dog ikke helt ferdig med fotball for helga, men irriterende nok var det ingen muligheter for nye baner om jeg ikke skulle blitt igjen i Trøndelag helt til kvelden og ikke kommet hjem før det var blitt natt. Jeg satte derfor kursen mot Elverum, og inntok etter et bedre måltid bak rattet stadion der (hvor jeg har vært før) for å se cupkampen mellom Nybergsund Trysil og Løten.

Kampen var lagt til Elverum fordi de vinterlige forholdene ikke tillot fotball i Trysil, så for bortelaget ble det altså en gjenvisitt på banen de hadde spilt sin hjemmekamp i 1. kvalikrunde på. Jeg lokaliserte toalettene på klubbhuset og nyttet høvet til å kle på meg langt ullundertøy, før jeg igjen ruslet ut i vinterkulda. Eller, når sant skal sies var det ikke ulevelig kaldt ute nå, iallfall ikke så lenge man holdt seg der sola skinte. Sola var dessverre faretruende lavt på himmelen, så her var det nok bare å forberede seg på at det kom til å bli kaldere raskt.

Nybergsund viste raskt at de vil regnes som favoritter i årets 4. divisjon Indre Østland, og det meste foregikk foran Løtens mål. De helt store sjansene lot likevel vente på seg, og innimellom kom Løten på noen småfarlige visitter i vestenden av banen. Like før halvtimen var spilt ble en av de blåkledde felt under en slik visitt, og dommeren pekte på straffemerket. Straffeskytter Blaka (Burde ikke han spilt på Blaker?) satte ballen i mål, og noe mot spillets gang sto det 0-1.

Nybergsund lot seg ikke knekke av dette, og fortsatte å presse på, og noen minutter senere fikk de et hjørnespark som Løten aldri klarte å klarere. Spillet fortsatte dermed foran bortelagets mål i vel et halvt minutt før ballen endelig endte i nettet til 1-1. Vi var altså like langt i det 36. minutt.

1-1 sto seg til pause, og etter igjen å ha besøkt fasilitetene i 1. etasje på Elverums klubbhus rakk jeg såvidt innom kioskbordet ved enden av tribunen for å sjekke serveringstilbudet før andre omgang ble blåst i gang. Jeg gikk for et godt (men noe dyrt) kakestykke, før jeg tuslet mot bilen som jeg fornuftig nok hadde parkert med sikt mot banen, for å lure på meg en genser til. Etter å ha fått denne på meg slo jeg av en prat med et par løtninger (Det heter sikkert ikke det), før jeg igjen trakk ned mot banen for å utnytte de siste rester av dagslys til litt fotografering før det ble urimelig mørkt.

Det var fortsatt Nybergsund som var det førende laget, og da de like før det var spilt 69 minutter (Hei, Frank og Jonas) endelig klarte å ta ledelsen var det alt annet enn ufortjent. Etter som vi nå nærmet oss slutten av kampen fikk de mellom 50 og 75 frammøtte se vertskapet begynne å bruke usannsynlig lang tid på alt som kunne brukes lang tid på. Hos Løten-spillerne begynte det å bre seg noe frustrasjon, og jeg fryktet at vi kunne få noen ufine reaksjoner på tampen av kampen.

Jeg fryktet også at det skulle bli ekstraomganger, da jeg var alt annet enn klar for nok en kjempesen søndagskveld. Heldigvis for meg (men ikke for Løtens cupsjanser) ble begge fryktene jeg hadde slukket da Nybergsund gikk opp i 3-1 i det 87. minutt. Under to minutter senere kom også 4-1, og Løten så nå ut til å være helt i oppløsning.

Like før det var spilt to minutter av tilleggstiden trodde så alle 5-1 kom, men etter en samtale mellom dommeren og hans assistent ble målet annullert for offside, tross at en optimistisk trysling på tribunen prøvde å forklare dem at man ikke hadde VAR i cupens 2. kvalifiseringsrunde. Kampen endte dermed 4-1, og Løtens spillere kunne ikke gjøre annet enn å gratulere Nybergsund med avansement til 1. ordinære runde.

Selv satte jeg kursen videre mot hovedstaden, og kunne etter å ha kvittet meg med et horn, en tuba, litt slagverksutstyr, en baritonsaksofon og en kontrafagott dumpe ned i sofaen og konstatere at det som vanlig var bare dritt på TV-en.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Løten - Ottestad 0-2

I håp om at trafikken på E6 nordover var noe bedre enn den fredagen jeg skulle til Nord-Odal satte jeg på nytt kursen mot Mjøsas østbredd. Denne gangen gikk det forholdsvis greit, og jeg kom etter hvert inn i Innlandet fylke og svingte østover på Kolomoen. Tåka hadde blitt tykkere og tykkere helt siden Eidsvoll, og da jeg svingte inn mot Løten sentrum var det tykk ertesuppe som hang over stadion hvor fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Løten og Ottestad skulle spilles. (Jeg så for øvrig motsatt oppgjør i 3. divisjon for noen år siden)

Tok en runde og rekognoserte litt på anlegget, og oppdaget at på motsatt side fra der jeg kom var det faktisk ei tribune. Det var helt umulig å se der jeg kom inn på stadion, og det ble også påpekt av speaker da kampstart nærmet seg at for første gang på de over 20 årene han hadde vært speaker på Løten ante han ikke om det var noe publikum på kampen.

Publikum var det, omlag 35 stykker fikk se hjemmelaget som ikke hadde noe som helst å spille for komme hardt ut fra startblokkene, før gjestene som forventet overtok. Tåka virket å plage spillerne overraskende lite, mens for oss som prøvde å se på kampen var den tidvis helt ugjennomtrengelig. Det ble likevel klart ut fra hvor mesteparten av spillet foregikk at det var de gulkledde fra nabokommunen som førte an i sin jakt på topplasseringen i avdelingen.

Scoringen lot dog vente på seg, og innimellom kom de blå på noen kontringer som uten unntak endte ganske så ufarlige. De var nok likevel litt stressende for Ottestad, som visste så inderlig vel at om de avga poeng i dag var nok opprykksmuligheten tapt. Gjestene fortsatte derfor å presse på, og i det stoppeklokka mi vippet over fra 36 til 37 minutter spilt, så kunne jubelen bryte løs, det sto 0-1.

Flere mål fikk vi ikke før hvilen, og mens jeg stimet bort til kiosken og investerte i en vaffel begynte faktisk tåka å lette, så da kampen ble blåst i gang igjen var det langt lettere å se utover banen. Det var dessverre ikke blitt noe særlig enklere å fotografere, da det kunne virke som om mesteparten av vannet i tåka hadde lagt seg som dugg på objektivene mine i stedet.

Ottestad fortsatte å dominere på kunstgresset i akevittbygda, og kom også til noen relativt gode sjanser. Flere av disse ble avvinket for offsider begått av samme mann, som ble mer og mer frustrert og klagde mer og mer høylytt over det. Om det var dette som faktisk virket vet jeg ikke, men da det i det 67. minutt kom en scoring etter et innlegg fra han som stadig hadde havnet i offside syntes jeg det fra min ganske dårlig plasserte posisjon så mer ut som han var i offside enn det hadde gjort da han ble avvinket. Kompensasjonsdømming eller ikke, det sto i alle fall 0-2, og jeg mistenkte at Engerdal som før denne kampen lå 1 poeng foran Ottestad neppe ville få noe hjelp fra Løten i kveld.

Tenningsnivået hos de blå var tross små sjanser til poeng og ingenting tabellmessig å spille for likevel høyt, og det ble utover i omgangen delt ut flere gule kort. Det var også en periode ganske dårlig stemning ute på banen, men heldigvis utartet det aldri, og kampen endte etter et par minutters overtid med 0-2, og fortsatt 22 mann på banen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Ridabu - Løten 0-1

Etter forrige helgs misere i Hedmark satte jeg på nytt kursen mot innlandet for å se fotball, og denne gangen skulle jeg endelig få besøkt selveste «Black River Park», Ridabu ILs hjemmebane (opprinnelig kjent som Hjellumbana, men etter å ha hatt det engelske kallenavnet etter Svartelva like ved banen i mange år ble det offisielt navn etter at banen ble kunstgressifisert for noen år siden). I motsetning til meg hadde ikke kveldens bortelag reist særlig langt for å komme dit, det var duket for lokalderby mot Løten.

Ble like etter ankomst ønsket velkommen av Ridabus trener Ole Johnny Sundt, og like etterpå dukket jammen tacomesteren fra Stange, Espen Borgersen opp. Kampen startet, og det ble raskt klart at dette var et oppgjør mellom et tredje øverste og det tredje nederste laget på tabellen. Løten var klart best, men samtidig var det tydelig at hjemmelaget ikke hadde tenkt å gi dem noe gratis.

Etter 12 minutters spill kom så kampens mest kontroversielle situasjon. En takling på midtbanen førte til direkte rødt kort for en Ridabu-spiller. Medspillere, trenere, hjemmepublikum og de fleste til stede var mildt sagt overrasket, og dommer måtte ha en alvorsprat med Ridabu-benken før han satte i gang spillet igjen. Hadde det ikke vært tøft for de blåkledde fra før, så ble det iallfall tøft nå!

Løtens overtak ble nå enda tydeligere, men hjemmelaget kjempet som løver. På et tidspunkt kom det en skuddbonanza jeg sjelden har sett maken til fra Løten-spillerne, men enten ble skuddene blokkert eller så ble de reddet eller så gikk de utenfor.

To av skuddene som gikk utenfor endte opp rett på meg, som sto bak mål for å fotografere. Det første la jeg dødt med foten så keeper kunne bruke tid på å hente ballen, mens det andre kom i ansiktshøyde, så jeg tok det med hendene. I ren refleks kastet jeg så ballen til keeper, noe som avstedkom en tirade fra nevnte Sundt, noe jeg ikke tok veldig tungt. Da lagene gikk til pause sto det uansett fortsatt 0-0, noe som var intet mindre enn en sensasjon!

Etter en lang pause, jeg begynte nesten å lure på om hjemmelaget hadde tenkt å bli igjen i garderoben, kom andre omgang i gang. Løten fortsatte å dominere det som skjedde på banen helt og fullt, men plutselig hadde en Ridabu-angriper klart å lokke gjestenes stoppere over på sin banehalvdel, sånn at han kunne starte bak dem uten å være offside! Han ble dog stoppet på sin ferd mot mål, men det ble klart at helt sjanseløse var ikke hjemmelaget.

Etter drøyt 25 minutter av andre omgang kom så den forventete scoringen. Løten tok ledelsen, og jeg må innrømme at jeg nå så for meg at vi kom til å få en ketchupeffekt der Ridabu ville kollapse helt.

Denne kollapsen kom aldri, og da det kun gjensto 3 minutter av ordinær tid spurte Ridabu-stopper Torjus Hagen trenerne om de ikke skulle prøve å utligne, siden det var bare 3+tillegg igjen. Svaret han fikk var «Hvor mye tillegg er det da? En halvtime?», og da han prøvde å trekke litt framover ble han kommandert ned igjen.

Et par minutter inn i overtiden fikk så Ridabu sin store mulighet. Et frispark fra langt hold, og alle forventet at nå ville alle mann bli sendt fram, men neida. Keeper sto igjen, men frisparket ga likevel en svært stor mulighet, og nettopp nevnte Hagen var sentral i scoringsmuligheten.

Med denne muligheten uutnyttet, så ble det ikke lenge etter blåst av, og gjestene kunne juble for tre poeng. Tross sin heroiske innsats i 78 minutter gikk hjemmelaget på nok en smell, og måtte deppe litt mens jeg satte kursen sørover for en relativt hendelsesløs (med unntak av en elg som krysset veien rett foran bilen min) ferd tilbake til Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Ottestad - Løten 2-3

Etter dagens første kamp dro jeg tilbake til Stange kommune, hvor jeg også var i går, men i dag var det litt lenger nord i kommunen, nærmere bestemt Ottestad, som var destinasjonen.

Ankom stadion et lite kvarter før avspark, fant meg en plass på den lekre lille overbygde tribuna, og oppdaget til min store overraskelse at en av fotballnorges hyggeligste aktører, Christian Aa. Bjerke, sto i mål for bortelaget. Min plan om å være overveiende nøytral under kampen falt dermed i fisk.

Slik det skal være i et lokalderby var det mye trøkk i kampen fra første spark. Tabellsituasjonen på forhånd var slik at Ottestad var fortapte og må spille i fjerdedivisjon neste år uansett, mens Løten med seier fortsatt kunne håpe på å få fornyet kontrakt i tredjedivisjon, eller «Norsk Tipping-ligaen» (eller regionligaen) som den også kalles. (Kjært barn, etc)

Det var altså Løten som hadde mest å spille for, og det merket man kanskje litt det første kvarteret eller så, men det var tydelig at Ottestad ikke ville ha noe i mot å ta naboene med seg ned en divisjon. Etter 19 minutter ble så tenninga litt for høy for en av de gulkledde. En av Løtens spillere var i ferd med å komme alene med keeper da han ble klippet ned ca på 17 meter, og dommer var aldri i tvil da han tok opp det røde kortet.

Med ti mann skulle man kanskje tro at det skulle bli veldig tøft for hjemmelaget å klare å prestere, men i det matchuret skiftet fra 29:59 til 30:00 kom det et kanonskudd fra de gule som havnet i nettet! Skulle dette tross overtall bli kampen der alt håp forsvant for Løtens menn?

Som om ikke dette var ille nok for de blå. Bare fire minutter senere skjedde det en liten kollaps i forsvaret hos gjestene, og Ottestad-spilleren som kom seg gjennom med ballen fikk en enkel jobb med å doble til 2-0.

Da lagene gikk til pause var det tydelig at nervene lå utenpå drakta hos Løten-spillerne, og blant publikum summet det en forventning at treneren nok kom til å ta fram både hårføner, løvblåser, vindtunnel og det som verre var.

Hva som skjedde i pausen vet jeg ikke, men at det virket er hevet over enhver tvil. Fra avspark til reduseringen kom tok det ganske nøyaktig 30 sekunder, og Løten-laget virket nå å ha fått nervene under kontroll.

Knappe fem minutter ut i omgangen kom ballen på nytt i nettet, til stor jubel fra de tilreisende, men denne gangen hadde assistentdommer flagget i været, og etter en kort samtale mellom ham og hoveddommer ble det dømt offside.

Akkurat i det dette skjedde ringte Schau og Aune meg, og under samtalen med dem klarte jeg å miste telefonen og smadre den, noe som medførte litt redusert twitring resten av kampen.

Hjemmelaget begynte med en drøy halvtime igjen av kampen å drøye veldig alt som skjedde, noe som naturlig nok frustrerte gjestene. Akkurat i det jeg var begynt å lure på om denne taktikken faktisk skulle bære frukter, så utlignet plutselig Løten! Med minst 13 minutter igjen av kampen hadde man plutselig igjen mulighet til å få alle tre poengene med seg de få kilometerne vekk fra Mjøsa.

Så, på 87:30 kom den avgjørende scoringen. De blåkledde jublet vilt, men klarte samtidig å holde hodet kaldt, og da det noen minutter etterpå ble antydninger til håndgemeng ute på banen endte det med at nok en av hjemmelagets menn måtte ta en tidlig dusj etter å ha fått sitt andre gule kort for dagen.

Etter fem minutters nervepirrende tilleggstid blåste dommeren av kampen, og bortelagets spillere kunne gå i garderoben og feire i forvissing om at det fortsatt var lov å håpe på fortsatt tredjedivisjonsspill.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.