Første uka etter høstferien hvor det hadde vært pause i breddefotballen i Oslo var det ventet en av årets største bredde-happenings i hovedstaden. I anledning dette hadde Sören innkalt til oppvarming på et serveringssted på Grønland, hvor vi var en hel del folk som samla oss før vi på forskjellig vis tok oss opp bakkene til Jordal for å se fjerdedivisjonskampen mellom Christiania og Heming.
Denne kampen handlet i manges øyne om mer enn bare opprykksstriden fra denne avdelinga på nivå 5. Slik Jørgen på fremragende vis hadde skildret det hos TV2 var dette øst mot vest, frivillighet mot økonomi og på mange måter et symbol på den delte fotballbyen Oslo. At gjestene fra foten av Holmenkollåsen bare ledet med ett poeng mot laget fra indre øst nå fire runder før sesongen er over var egentlig litt naturstridig. Dersom noen klarte å gå ut av denne kampen med en seier ville alt ligge til rette for at de skulle spille tredjedivisjon i 2026, og inn mot kampstart var det tydelig at dette var en kamp som hadde vakt stor interesse. Det strømmet til enorme mengder tilskuere, og da det nærmet seg avspark måtte det ha vært rundt 500 tilstede, og stadig kom det flere og tok plass på tribuna, hvor dagens speaker Kasper Wikestad med myndig røst befalte folk å holde seg så det ikke ble kaos nede ved banekanten.
Blant de hundrevis av fremmøtte var det selvsagt dusinvis av kjentfolk, totalt kom vi opp i rundt 60 innsjekk i Futbology, og jeg hilste også på Schau og Aune, Jørgen Isnes, Video-Steinar, samt haugevis av de vanlige breddepasientene, deriblant Terje som selvsagt spilte inn klipp til en TikTok-video fra hendelsen mens lagene marsjerte inn til enorm jubel fra hjemmesupporterne.
Da kampen ble blåst i gang stormet Heming umiddelbart i angrep, og alt etter halvanna minutt kom de til en god målsjanse. CBK red av den innledende stormen, og kampen gikk så over i en ganske sjansefattig stillingskrig-fase, men der det fortsatt var gjestene fra vestkanten som så sterkest ut. Det å ikke score lønner seg dog sjelden, og vi hadde akkurat passert halvspilt førsteomgang da vertskapet hamret et frispark i muren, før returen på lekkert vis ble satt i mål til 1-0!
Knappe tre minutter senere fikk de sortkledde et hjørnespark, og jammen ble ikke dette også plassert i nettet bak Heming-keeperen! 2-0, og nå var gode råd dyre for bortelaget.
Astrid Uhrenholdt Jacobsens klubb (Hun var så vidt jeg kunne se ikke på plass i kveld) tok en kjapp peptalk før spillet igjen ble satt i gang, og lyktes etter dette med å gjenvinne kontrollen over det de holdt på med. På kunstgressmatta hvor den ekte fotballen basert på oppmerkingen av banen helt opplagt var sport nummer to etter den nordamerikanske varianten som burde hett handegg i stedet for football kjempet de som besatte for å komme tilbake på tabelltoppen, og i det 34. spilleminutt lyktes de endelig da et hjørnespark endte i mål til 2-1.
Det siste som skjedde før lagene fikk pause var at en av hvittrøyene måtte støttes av banen med en skade, og da spillet ble gjenopptatt tok det svært kort tid før dommeren blåste av og sendte lagene i garderoben med 2-1 i målprotokollen. Jeg benyttet pausen til å ta en runde og hilse på fler kjente, og fant på veien noe som gjorde meg svært glad: En plakat med oppfordring til å vippse en frivillig inngangsbillett. Det eneste jeg har å kritisere CBK for rundt dette er at de ikke hadde flere av disse plakatene rundt omkring på tribuna!
Jeg var fortsatt litt svimeslått av hvor mange folk som hadde tatt turen hit da vi et par minutter etter at timen var spilt fikk se Heming utligne til 2-2 etter et fint angrep. Skulle Christianias sjanser til å rykke opp falle i fisk?
Etter at det hadde blitt balanse i regnskapet økte tenningsnivået både på banen og på trenerbenkene noe. CBK har fått et noe frynsete rykte for at trenerteamet «alltid» pådrar seg kort, men det var Hemings trener som ropte høyest og mest intenst da en kontring ikke ble stoppet da to spillere lå igjen med hodeskade etter en duell. Det ble verken scoring eller noen varige men, men jeg er ganske sikker på at da dommeren like etter stoppet spillet for en krampe skyldtes dette at han innså at han hadde bomma litt på den nevnte situasjonen der han ikke hadde blåst. Supporterne til CBK leverte også bra fra tribuna, og toppa det hele med en liten «mobiltifo» et kvarters tid før slutt.
Med uavgjort ville Heming fortsatt ha alt i egne hender inn mot de tre siste serierundene, og ikke overraskende foregikk det meste av spillet i sluttminuttene foran vestkantlagets mål. De mange tilskuerne (Vi er flere som mente det måtte ha vært rundt 700, selv om speaker Kasper fikk litt overtenning og meldte nær 1200 frammøtte!) fikk se CBK prøve og prøve, men de lyktes ikke med å få ballen i nettet flere ganger, så da dommeren blåste av sto det fortsatt 2-2. Det var naturlig nok de tilreisende som var mest fornøyd med dette, og vertskapet kan ikke annet enn å håpe at Heming snubler i en av de siste kampene mens de selv tar full pott dersom de skal kunne rykke opp i år.
Etter kampen tok jeg Sören med meg til busstoppet Vålerenga (Svært traumatisk for LSK-supporteren), og sammen kom vi oss først opp til Helsfyr, og deretter videre til Grorud stasjon hvorfra jeg tok siste etappe hjem med et elektrisk tohjuls fremkomstmiddel etter en helt magisk breddefotballkveld i hovedstaden.
Litt flere bilder fra kampen (Dessverre mye kornete og/eller mørkt, flomlysene på Jordal er ikke akkurat de beste i Nord-Europa) kan du se på Google photos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar