Ridabu - Stange 6-0

Etter et deilig pannekakemåltid for å feire den annonserte gjenåpninga av landet satte jeg kursen nordover med kurs for Skreia på Toten. «Vent litt», sier du kanskje nå, «det er jo ikke der Ridabu holder til?». Les videre, så får du forklaringen: Etter å ha forsert en voldsom kø på E6 og en rolig kjøretur langs Mjøsas vestbredd svingte jeg inn på Skreiaplassen hvor det så foruroligende tomt ut. Jeg gikk kjapt inn på NFFs nettsider og fikk min store frykt bekreftet: Kampen mellom Skreia og Lunner/Harestua som skulle begynt 1930 var utsatt til et ikke oppgitt tidspunkt! Nå var gode råd dyre, og jeg tok et kjapt søk for å se om det fantes noen andre muligheter i kretsen. Klokka var nå ca 1845, og om jeg ville ha et nytt stadion kunne jeg velge mellom Vang 1900 eller Vågå 1930. Ingen av dem var særlig sannsynlige reisemål innenfor den tilgjengelige tidshorisonten, så jeg innså at om jeg ville se kamp i kveld ble det en gjenvisitt et sted jeg alt hadde vært, og da var det 2000-kampen mellom Ridabu og Stange som pekte seg ut som den eneste sannsynlige kandidaten. Jeg satte kursen videre nordover langs Mjøsa, krysset over Mjøsbrua, og gasset på sørover den nye motorveien fra Moelv til Hamar. Dette gikk helt smertefritt, og jeg svingte inn foran Black River Park, hvor det siden sist jeg var der hadde poppet opp en hall ved siden av banen, knappe ti minutter før avspark.

Da jeg gikk inn på stadion ble jeg straks gjenkjent av en ambulansearbeider som satt på tribuna som «han som ser fotball overalt». Jeg er usikker på om dette er et godt tegn, men det er iallfall et sikkert bevis på at myten om breddepasienten er reell!

Av en eller annen mystisk grunn hadde jeg fått for meg at det var hjemmelaget som spilte i rødt, og jeg sto i vel fem minutter og var imponert over hvor gode gjestene var. I det sjuende minutt kom så kampens første scoring, og jeg skjønte nå at jeg hadde tatt feil, og at det var hjemmelaget som var blåkledde og nå hadde tatt en velfortjent 1-0-ledelse.

Ikke lenge etter kom Stange på et sjeldent besøk foran hjemmelagets mål, og fikk til og med fyrt av et skudd. Skuddet gikk over mål, men Ridabu-keeper Wattum fortalte forsvarsspillerne sine i klartekst hva han syntes om at den rødkledde fikk skyte. Han la deretter ballen ned for å ta utspill fra femmeter, noe han løste så dårlig at han kjefta enda mer på seg selv enn han nettopp hadde gjort til de andre!

Hjemmelaget fortsatte å dominere ute på banen, men lenge lot uttellingen i form av mål vente på seg. Det var først da gjestene i det 26. minutt hadde et fælt balltap ikke langt fra midtbanen det lyktes for de blå å straffe dem. 2-0.

Med drøyt ti minutter igjen av omgangen kom så også 3-0, før 4-0 kom fem minutter senere. Det var nå klart at resten av kampen ikke kom til å handle om hvem som skulle vinne, men om hvor stor seieren til hjemmelaget kom til å bli.

I pausen slo jeg av en prat med Simen Brænden Mortensen som også hadde tatt turen på kamp, for anledningen iført et KÍ-skjerf, fordi det var det nærmeste Ridabus blå effekter han hadde! Ellers overhørte jeg en ivrig diskusjon på tribuna om formatet på playoffen som skulle komme etter sesongen siden man i Indre Østland fotballkrets i stedet for å kjøre enkel serie har valgt å doble antall avdelinger og kjøre dobbelt, og så ha kvalik etterpå. Konklusjonen lot til å være at ingen visste hva streken som var tegnet inn på tabellen betød.

Jeg hadde før pause mistenkt at sluttresultatet kunne bli virkelig stygt hvis laget med skilpaddelogoen orket, men det meste tydet nå på at de ikke hadde tenkt å gjøre det. At Stange var mer med på notene nå skyldtes nok noe dem selv, men også i stor grad at firemålsledelsen hadde fått hjemmelaget til å slappe litt av.

Hadde det eksistert noe håp om en opphenting for stangesokningene forsvant det et kvarter ut i omgangen. Den gode perioden de hadde hatt ebbet ut uten scoring til dem, mens hjemmelaget så takket for forsøket ved å øke til 5-0.

I det 78. minutt kom så 6-0 etter et flott raid, og tross desperate forsøk på å få et trøstemål ville det seg ikke for Stange SK denne kvelden, så da dommeren etter noen svært få overtidssekunder blåste av kampen sto det fortsatt 6-0, og jeg kunne haste tilbake til bilen for å komme meg tilbake til hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Stange - Braskereidfoss 1-5

Tok litt tidlig helg, og satte kursen nordover mot Hedmark. På veien tok jeg sightseeingruta gjennom Nord-Odal, noe jeg absolutt kan anbefale!

Stange SK skulle denne fredagskvelden være vertskap for femtedivisjonskamp mot Braskereidfoss. Sistnevnte lag hadde strengt tatt ikke allverdens å kjempe for, mens hjemmelaget kjemper med ryggen mot veggen om å unngå nedrykk.

Siden fredag er tacodag hadde klubben tatt det originale (og geniale) grepet å invitere til tacobuffet en time før avspark, og i skrivende stund flere timer senere er jeg fortsatt stappmett. Mer sånt!

Da kampen kom i gang hadde jeg klart å vralte meg opp til den lille haugen mellom jernbanesporet og banen. Foreløpig er det bare gressbakke her, men klubben har planer om å montere tribune (Deler av den gamle kongetribunen fra Ullevaal, som på Fetsund) her på sikt.

Herfra fikk jeg se begge lag komme til flere sjanser i første omgang, men det ville seg lenge ikke for noen av lagene. Omgangens største dramatiske øyeblikk kom da to mann smalt sammen like utenfor solungenes mål, og begge ble liggende og vri seg. Braskereidsfoss' mann i situasjonen følte seg groggy, og ble byttet ut med en enorm «Donald-kul» i tinningen. Det så heldigvis ikke ut til å være veldig alvorlig, da  han gikk for egen maskin til garderoben.

Da jeg hadde begynt å skrive en tweet om en målløs første omgang kom så omgangens eneste mål. Rett før pause fikk en av de grønnstripete ballen like utenfor sekstenmeterstreken, kom seg løs fra oppasseren sin, og fikk hamret ballen i lengste hjørne. Rett og slett vakkert, og lagene gikk til pause med 0-1.

Etter en pause som blant annet inneholdt en unggutt som skulle foreta en imponerende avslutning på et innlegg fra en kompis, men endte med å sparke ballen hardt i ansiktet på seg selv, kom lagene tilbake på banen, og det var nå vertskapet som kom best i gang.

Presset de nå kom med betalte seg etter ti minutter, da de klarte å bryte gjennom bortelagets forsvar, og det plutselig sto 1-1 etter at ballen ble frekt satt mellom keepers ben.

Så, like før tre fjerdedeler av kampen var spilt, fikk vi dagens første dødballmål. En corner fant et hode, ble stusset videre til en fot, og vips sto det 1-2.

Hjemmelaget prøvde nå febrilsk å nok en gang slå tilbake, men i stedet kom plutselig 1-3, og mens det over et tidvis noe kranglete lydanlegg ble kunngjort av speaker hvem som var vinner av kveldens twitter- og instagram-konkurranse kom også 1-4.

Det ble så kunngjort at også Stanges J12- og G14-lag hadde tapt sine kamper i kveld, så på en tung kveld i bygda var det kanskje ikke uventet at det siste som skjedde i kampen var at nok en corner ble til scoring for gjestene.

Det endte dermed 1-5 på Frenningbana, og ting ser veldig stygt ut for Stange-karene med tanke på å berge plassen i divisjonen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.