Nore Neset - Arna-Bjørnar 2 (2-7)

Etter at dagens konferanse var gjennomført ble kursen satt sørover fra Bergen sentrum til en god venninne i nærheten av Kalandseid for å hilse på hennes ganske så nyankomne arving. Etter en kjapp visitt der gikk så turen videre til Nore Neset, ei grend i Bjørnafjorden kommune hvor jeg etter å ha forlatt bussen relativt enkelt fant fram til banen hvor det skulle spilles femtedivisjonskamp mellom Nore Neset og andrelaget til Arna-Bjørnar.

Anlegget her besto av to kunstgressbaner tett i tett, med et lite garderobe-/kiosk/møtelokale-bygg og noen benker mellom. Det var på den største av disse det skulle være kamp nå, og mens voldsomt høylytt musikk dundret ut over sletta akkompagnert av skuddsalver fra en heimevernsøvelse i nabolaget varmet lagene opp. Hoveddommeren var dog ikke å se, men knappe ti minutter før kampen skulle starte dukket også han opp, og jeg lot meg fortelle at den sene ankomsten skyldtes at han hadde glemt flaggene til sine assistenter hjemme, så han pådro seg litt ekstra kjøring denne onsdagskvelden.

Alt var likevel klart for avspark da klokka passerte sju, og mens lufta fyltes med vann var vi omtrent 75 personer som hadde tatt plass for å se om Nore Neset klarte å fortsatt ha heng på den andre opprykksplassen i avdelinga, deriblant Sivert som hadde lovet meg skyss tilbake til byen etter kampen. Gjestene hadde på sin side lite å spille for, annet enn heder og ære, siden de med et førstelag i divisjonen over uansett hvor bra det gikk ikke ville kunne rykke opp.

Innledningsvis så rødtrøyene fra Arna ganske sterke ut, men etter fire minutter av kampen glapp det litt for dem. Et hjørnespark medførte en kontring av høy klasse, og vips lå ballen i mål. 1-0, og blåtrøyenes fans var storfornøyde.

Arna-Bjørnar 2 fortsatte tross at de hadde havnet under å prege kampen, men de stanget nå en stund mot veggen. I det 18. spilleminutt lyktes likevel en av de tilreisende etter en corner med å få stanget ballen i mål til 1-1, og etter dette så de seg aldri tilbake.

1-2 kom i det 21. minutt, før hjemmelagets keeper solgte seg litt for tidlig ti minutter senere, og stillinga ble 1-3. Drøye fem minutter før pause trodde Arna-Bjørnars spillere og supportere at de hadde økt ledelsen ytterligere, men denne gangen ble det etter en kjapp konferanse mellom dommeren og hans assistent avgjort at det hadde vært en hands involvert og scoringen ble annullert.

Det sto dermed fortsatt 1-3 da vi kom til pausen, og jeg benyttet anledningen til å takke kioskpersonalet for at de hadde funnet et rom bagasjen min kunne stå i under kampen ved å kjøpe en vaffel som var riktig så god. (Når sant skal sies var jeg på dette tidspunktet så sulten at jeg nok ville syntes hva som helst var godt, men jeg tror denne vaffelen også uten denne motivasjonen ville blitt vurdert som god)

Da spillet kom i gang igjen hadde regnet roet seg ned litt, men målhungeren til bortelaget var fortsatt til stede. Etter 8 minutters spill kom 1-4, etter at Nore Neset like før hadde vært nær å redusere til 2-3, og drøye ti minutter senere ble de siste rester av spenning avlivet da 1-5 kom.

Tross et håpløst utgangspunkt. Da 2-5 litt ut av det blå kom etter 71 minutter av kampen var det iallfall enkelte av hjemmesupporterne som lot til å være optimister, men håpet tok nok en brå slutt da en misforståelse mellom keeperen og en av hans medspillere medførte 2-6 med såvidt over et kvarter igjen å spille.

Like før ordinær spilletid var over kom også 2-7, og jeg var spent på om jeg som i går skulle få et siste mål til bortelaget, men dette var fortsatt spillinga da dommeren etter noen minutters overtid blåste av oppgjøret. Nore Neset måtte nok innse at håpet om opprykk nok nå var forsvunnet!

Selv fant jeg igjen kofferten, og fikk som lovet skyss inn til togstasjonen, hvor jeg fikk i meg litt fritert mat, og så kunne slå i hjel ventetida til togavgang med å skrive bloggpost fra kampen etter en veldig effektiv tur vestover.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.