Tromsø - Odd 3-1

Skjebnedagen var kommet. Siste runde i Tippeligaen 2016. Tromsø - Odd.

Odd ville med seier ha muligheten til å sikre seg sølv i serien, men uansett resultat være sikret bronse og EL-kvalikplass. Tromsø på sin side ville med seier ha sikret plassen på øverste nivå uavhengig av resultater i de andre kampene i bunnstriden. Med uavgjort eller tap var man avhengig av andre resultater for å unngå nedrykk eller kvalik.

Jeg sto opp grytidlig, toget litt, sjekket inn på Gardermoen, og fløy til Tromsø. Vel framme i Nordens Paris tok jeg turen innom supporternes stampub Rogers, hvor det var samlet en solid flokk med bortesupportere, men etterhvert ble vi også ganske mange hjemmesupportere der. Det ble etter hvert både allsang og kappsang, men etter hvert gikk jeg til hotellet for å kle på meg ørten lag med ekstra varme klær.

Vel framme på Alfheim (For min tiende kamp der noensinne, og min fjortende TIL-kamp i år) fikk jeg også denne gangen være med og flagge med storflagg på innmarsj, før alvoret var i gang. Det var svært betryggende å se at «Gutan» kom raskt i gang med flere store sjanser, og alt før kvarteret var gått sto det 2-0!

Dette gjorde at de rødhvite nå hadde alt i egne hender. Når det også kom rapporter om at Brann ledet sin kamp i Bergen ble det også klart at Odd hadde mindre å spille for, ettersom sannsynligheten for at de skulle klare sølvet ble svært liten hvis Brann vant sin kamp. Da gjorde det plutselig ikke noe at Lillestrøm og Stabæk også var i ferd med å vinne sine kamper!

Vi supportere ble litt skjelvne da telemarkingene reduserte like før halvspilt andreomgang, men etter at vi bretta ut «KJEMP FOR FAN!»-banneret en gang til tok TIL-spillerne seg litt sammen, og da Runar Espejord på herlig vis banka inn 3-1 var vi et par-tre stykker som ble stående i bar overkropp ut kampen. Neppe veldig bra for helsa i flere minusgrader og trekk fra sør, men hva gjør man ikke for laget?

Etter kampen fikk Odd-spillerne sine bronsemedaljer, mens vi feira fornya toppdivisjonsplass med blussing og synging på og utenfor stadion! (Og jaggu ble ikke jeg intervjua også.)

Etterpå var det tilbake til Rogers, hvor festen kunne fortsette med sjampis og andre godsaker! (Samt en supporterleder som fant ut hvor knappen til røykmaskina var)

Det ble plutselig ikke så tungt som det kunne vært å stå opp klokka 5 mandag morra for å fly sørover igjen!

Sarpsborg 08 - Tromsø 2-2

Nok en gang var vi en optimistisk rødkledd gjeng som satte kursen ut av Oslo for å se «Gutan» prøve å kjempe til seg tre poeng.

Etter å ha fått triste forestillinger i de to siste kampene, var vi en ikke spesielt optimistisk gjeng som etter et par timer på Sportspuben i Sarpsborg sentrum satte kursen mot stadion.

Pessimismen ble raskt snudd til håp, da vi fikk se et TIL-lag som kjempet som ulver, og etter flere smell i metallet var det mer enn fortjent da det endelig ble 0-1 etter en halvtimes spill. Dette målet ble dessverre det eneste i første omgang, men stemningen var god da spillerne gikk til pause.

Etter pause hadde tydeligvis de blåkleddes trener sagt de riktige tingene, for det var et langt vassere Sarpsborg-lag som kom på banen, og plutselig så det veldig stygt ut for TIL igjen, da scoringer i det 57. og i det 66. minutt sørget for at det plutselig sto 2-1.

Dette var likevel kampen da Tromsø SKULLE ha poeng, og drøye ti minutter før full tid av kom det nok en utligning i kampen, og det sto 2-2, som etter tre laaaaaange minutters overtidsspill også ble sluttresultatet.

Oppløftende spill av Gutan i første omgang, og virkelig noe å ta med seg inn i skjebnekampen mot Odd i siste serierunde!

Tromsø - Vålerenga 0-3

Oppturer:

Nedtur:

0-1

0-2

0-3

Start - Tromsø 2-1

Med håp om tre poeng og å fjerne seg noe fra bunnen av tabellen i Tippeligaen var vi en liten gjeng Isberget-medlemmer som hadde plassert oss inn i en minibuss på vei fra Oslo til Sørlandets hovedstad søndag formiddag.

Etter en begivenhetsløs tur med en rekke pissepauser ankom vi Kristiansand, og stakk innom Start-supporternes pub for å si hei, plukket opp de tilreisende fra Stavanger, og dro til stadion. Her ble vi først møtt av en utrolig lite samarbeidsvillig innkjøringsvakt, som ikke viste noen forståelse for logikken i at bortesupporternes minibuss fikk parkere på parkeringsplassen ved bortesupporterinngangen, hvor den hadde stått hvert eneste år. (Etter at vi fikk snakka med noen andre fikk vi flytta bussen dit senere, men utrolig unødvendig å lage så mye rot om en fillesak som dette)

Vel inne på stadion tapetserte vi bortefeltet med effekter, flagga etter beste evne, feira 0-1, og deretter ble alt bare sorgen. 1-1 og 2-1 kom, og til tross for et hjemmelaget ble redusert til ti mann de siste minuttene endte vi opp med en hjemtur uten poeng i kofferten.

Til alt hell gikk de fleste andre resultater i Tippeligaen denne helga også vår vei, og stemninga i bussen letta noen hakk da Vålerenga utligna mot Stabæk like før slutt i kveldens siste kamp.

Etter avreise fra Sør Arena stakk vi innom i dyreparken, da vi regna med det var der spillerne hadde hatt garderobe (basert på prestasjonene på banen), men etter å ha ventet noen minutter uten at de viste seg ga vi opp og dro videre hjem.

Epilog: På T-banen hjemover etter vi var kommet tilbake til Oslo ble jeg sittende ved siden av en fyr som ikke virka veldig fotballinteressert, men likevel begynte å småprate om fotball siden han så at jeg reiste i supporterantrekk. Ikke helt uvanlig at man får kommentarer når man er «uniformert», så jeg reagerte ikke med en gang, men jeg skjønte tegninga da han like før han forlot banen sa «Jeg er supporter av han det står om i denne boka», og ga meg et eksemplar av Gideonitt-utgaven av Det Nye Testamente og Salmenes Bok. Mye rart man opplever som supporter!

Brann - Tromsø 1-0

Etter landslagspausen var det enedelig tid for Tippeligafotball igjen. Denne gangen skulle «Gutan» møte Brann i Bergen, og vi var en hel del supportere som hadde tatt turen til vestlandshovedstaden.

Selv startet jeg søndagen med tog til Gardermoen og fly til Flesland, før jeg etter å ha tatt flybussen inn til sentrum sporet opp min gode venninne Marita og fikk dumpe sakene mine hos henne fram til kampen skulle begynne.

Etter en visitt sammen med en trivelig gjeng medsupportere på et spisested ved Vågsbunnen tok jeg en visitt til en fjerdedivisjonskamp ved hjelp av Bybanen. Virkelig et pluss for byen denne sporvogna!

Vel tilbake i byen møtte jeg igjen Marita, kledde på henne ei TIL-trøye, stakk innom en oppbevaringsboks på jernbanestasjonen med sakene mine, og dro til stadion. Etter først å ha møtt (og tatt bilde sammen med) selveste Drillo, kom bussen med spillerne, og vi 5-6 tidlig frammøtte supporterne hyllet deres innsats i cupen med flagging, banner og taktfaste rop. NRK dukka også opp og ville ha en liten prat, så mulig jeg dukker opp på NRK Hordaland i løpet av kvelden.

Etter mye venting ble det klart at det ikke var lagt av noen gratis bortesupporterbilletter denne gangen, så vi ble nødt å kjøpe det som jeg tror er Tippeligaens dyreste bortefeltbilletter. 

Selve kampen skal jeg ikke si så mye om, anna enn at det vel er liten vits i å klage på dommeren når andre dommere presterer enda verre. 1-0 etter full tid, og 0 poeng i sekken.

Etter kampen hastet jeg og medsupporter Leif tilbake til Bybanen, hvor det var satt opp ekstratog, og vips var vi tilbake på jernbanestasjonen og kunne etter en kjapp bunkring på kiosken der sjekke inn på NSBs sovevogn tilbake over Hardangervidda.

PS: Brann stadion fikk æren av å bli stadion nummer 70 på groundhoppinga mi!

Bodø/Glimt - Tromsø (0-3)

Nok en gang var det duket for «Slaget om Nord-Norge», og for første gang skulle jeg se en kamp på Aspmyra stadion i Bodø! Startet fra Nordsjona med bil tidlig søndag morgen, la inn en pitstop ved Polarsirkelen for å markere hvem som er kongene av Nordkalotten, og kom fram til Bodø i god tid.







Da jeg kom til Tverlandet like utenfor Bodø stoppet jeg og dekorerte bilen med et lite TIL-flagg i radioantenna. Etter jeg kom inn i sentrum kjørte jeg for å skaffe meg en hamburger, og det viste seg da at jeg tilfeldigvis parkerte like utenfor puben hvor «tøffingene» i supportergrupperinga 1916 var samla. Skjønte jo at det flagget neppe fikk lov å sitte fast på bilen lenge, men fant ut at jeg skulle se hvor langt de gikk. Flagget ble som ventet raskt revet av bilen, og jeg så fra burgersjappa at de prøvde å fyre på det, før det virka som de ga opp. Ikke lenge etter fikk jeg tilsendt bilde av flaggets triste skjebne…
(Det må her tilføyes at de flest Glimt-supportere jeg snakka med oppførte seg fremragende, og flere ba om unnskyldning på vegne av klubben både for dette og tifoene 1916 hadde snekra sammen)

Etter denne tildragelsen var jeg rask å dra opp til stadion hvor jeg sto ved spillerinngangen og tok imot TIL-spillerne, før jeg sammen med en gjeng fra TILs alternative supporterklubb «Forza Tromsø» spaserte rundt stadion og vi kom oss inn på bortesupportertribuna. I Bodø har de enda ikke klart å skaffe gjestende supportere et sted å stå med tak, og med en svært truende værmelding diskuterte både vi og medlemmer av TILs trenerteam med kampvertene om det ikke var mulig å flytte oss dersom det meldte været kom. Vi tok det likevel ikke så tungt da vi skjønte at vi nok var overlatt til elementenes spill, vi er jo tross alt vanntette!
(Dessuten ble det ikke noe av verken tordenet eller den kraftige nedbøren, men det kunne vi jo ikke vite da)

Kampen kom i gang, og etter en litt famlende start kom TIL mer og mer inn i spillet, og det var kanskje litt heldig, men langt fra ufortjent da lagene gikk til pause med 0-1 på scoringstavla! Første del av andre omgang ble så litt slapp fra begge lag, før «Gutan» klarte å øke til både 0-2 og 0-3 de siste ti minuttene!

Ikke bare var en 13 år gammel forbannelse brutt, Forza-leder Morten hadde dessuten fått se sin første borteseier! Det tør være unødvendig å prøve å beskrive gledesscenene på bortefeltet!

Etter kampen sto jeg ved garderobeutgangen og takket spillerne, og fikk se at da dagens keeper
Filip Loncaric ble spurt om å signere skoen til en gutt, så stakk han inn i garderoben, fant en drakt, fikk den signert av alle spillerne, og kom ut igjen og ga den til gutten! Fantastisk bra!

Turen hjem gikk uten nevneverdige problemer, og jeg kunne glad innta horisontalen for en siste natt på gutterommet før turen igjen går sørover til Tigerstaden etter ferien.

Vålerenga - Tromsø 4-0

Søndag var vi mange Tromsø-supportere som håpet at vi endelig skulle få bivåne en seier på Ullevaal, et stadion mange av oss har svært dårlige minner fra, ikke minst etter cupfinalen 2012.

Isberget supporterklubb hadde invitert til grilling på stampuben Tordenskiold før kampen, og etter noen innledende problemer med å få gass til grillen ble etterhvert store mengder hamburgere tilberedt og konsumert, før man i samlet flokk (Forza Tromsø hadde også tatt turen til tigerstaden, og var med på grillinga) satte kursen mot T-banen til Ullevaal.

Etter først å ha vakt oppsikt på veien fra Tordenskiold til Nationaltheateret stasjon, så hadde vi en T-banetur jeg er sikker på at de stakkars medpassasjerene våre aldri vil glemme. Her et av de mer uskyldige filmklippene fra turen.

Etter ankomst Ullevaal fant vi ut at billettsalget var flyttet fra inngangen, så det ble mer køståing enn vanlig, men vi kom oss da inn i god tid før kampen og fikk sett slutten av oppvarminga til «Gutan».

Selve kampen skal jeg ikke si stort om, annet enn at vi oppimot 300 på bortefeltet fikk våre drømmer om en god Ullevaal-opplevelse grundig knust.

Det ble en lang t-banetur hjem, til tross for gratis potetgull etter kampen!

Tromsø - Strømsgodset 2-0

Hadde fått en jobbreise til Tromsø som jeg kunne påvirke litt selv når jeg skulle ta, så jeg klarte selvsagt å kombinere det med en hjemmekamp for «Gutan».

Etter litt oppvarming og konspirering på supporterpuben Rogers tusla jeg opp bakkene til Alfheim, og fant min plass å tribuna. I dag var det ekstra viktig hvor jeg sto.

Da kampen kom i gang fikk vi se et TIL-lag som helt klart var ivrige etter å ta årets første trepoenger, og når vi supportere i tillegg hadde hørt rykter om at i dag skulle det skje, den hjemvendte sønn Morten Gamst Pedersen skulle få sin andre hjemmedebut, var det et forventningsfullt publikum som heiet fram de rød- og hvitstripete.

Etter en gigakemboultrahypersjanse som på uforståelig vis ikke ble til et mål begynte jeg å frykte at dette skulle bli en «sånn» kamp, men heldigvis: Like før pause fikk Runar Espejord et stjernetreff, og lagene gikk i garderoben med 1-0 på tavla.

Etter pause slet begge lag litt, og gjorde etterhvert noen bytter. I hjemmelagets tilfelle kunne disse absolutt sies å være vellykket, men før han hadde tatt et eneste spark på ballen fikk «Gamst'n» en hyllest fra Isberget.

Isberget ønsket TILs Morten Gamst Pedersen velkommen på denne måten i kampen Tromsø IL-Strømsgodset på Alfheim Stadion søndag ettermiddag. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix
Posted by iTromsø-sporten on 10. april 2016

Jubelen var også stor da tunisiske Sofien Moussa fikk sin hjemmedebut, og stadion formelig eksploderte da nettopp han steg opp og stanget inn 2-0 like før full tid!

En finfin dag på Alfheim stadion, til tross for litt gufsete vær.

Odd - Tromsø (0-0)

Årets første busstur med Isberget gikk til Skien, hvor topptippete Odd skulle ta imot «Gutan».

Etter først å ha blitt tatt godt imot på Odd'ranes «Fort Falkum» rett over gata fra stadion gikk turen videre inn på bortetribuna hvor vi monterte flagg og bannere for å ta godt imot spillerne ved innmarsj. Moro å se alle tegnene i Skien etter oppgjøret mot BVB fra Dortmund i fjor høst, både på selve tribuna og på hjemmesupporterne.

Vi var kanskje ikke så mange bortesupportere, men jeg følte at vi klarte å holde godt trøkk, selv om det såklart var hjemmefansen, som siden forrige sesong hadde flytta en etasje på motsatt tribune som ledet an.

Til tross for hjemmelagets favorittstempel ble det fort klart at TIL ikke hadde tenkt å la seg kjøre over, og vi fikk se solid forsvarsspill, kronet med en svært god Gudmund Kongshavn. Utover i kampen, og spesielt etter pause ble det tydelig at dette frustrerte Odd-spillerne en del, og mot slutten av kampen begynte vi virkelig å tro på poeng i kampen.

Da Jone Samuelsen traff stolpen seks minutter på overtid fikk flere av oss skrekkminner tilbake til tilsvarende oppgjør forrige sesong, men heldigvis gikk det bra denne gangen, og ett poeng ble med tilbake til nord, mens for oss supportere var det bare å begi oss ut i trafikken for å komme oss hjem.

Molde - Tromsø 1-1

Endelig var dagen kommet. Etter en lang og kald vinter startet Tippeligaen endelig opp igjen!
Tromsø ILs åpningskamp ble spilt mot gullfavoritt Molde, og det var vel de færreste som på forhånd hadde gitt «gutan» håp om noe annet enn et hederlig tap.

Etter å ha vært i Trondheim på NM for Janitsjarkorps torsdag, fredag og lørdag ankom jeg Molde ti minutter før kampstart, og ble kvitt bagasjen min takket være veldig hjelpsomt personale på Scandic Seilet som lot meg få sette tingene mine på bagasjerommet der mens jeg var på kamp.

Jeg kom inn på stadion akkurat i tide (Molde, dere burde ha billettsalg for bortesupportere ved inngangen til bortefeltet, slik de fleste andre har) til å se hjemmelaget gå opp i ledelsen etter under 40 sekunder av kampen. Var dette et dårlig omen for hele sesongen 2016?

Vi 30-40 TIL-hengere som var dukket opp på bortefeltet ga ikke opp, og etter hvert viste det seg at heller ikke de rødstripete på banen hadde gitt opp, selv om de hadde fått en tøff start på kampen.

I pausen kjøpte jeg en av de trasigste pølsene jeg noen gang har spist på et fotballstadion. Beklager, Molde. Dette duger ikke!

Da andre omgang var kommet i gang var det tydelig at TIL hadde bestemt seg for å framstå vassere enn i første omgang, og da nyervervelsen Aron Sigurdarson fra Island driblet seg forbi et par mann og scoret fra spiss vinkel var jubelen enorm!

Til tross for et par nesten-katastrofer siste kvarteret, så kunne godt TIL ha klart å raske med seg alle tre poengene fra Molde, men alt i alt var vi fornøyde supportere som kunne trekke et lettelsens sukk da dommeren blåste av kampen og det fortsatt sto 1-1 på scoringstavla.

Som flere av spillerne og trenerne fra Tromsø påpekte etter kampen: Det kommer ikke til å være mange som tar med seg poeng fra Aker stadion i 2016!

Etter kampen foregikk turen hjem til Oslo halvsovende i passasjersetet i supersupporter Trond Grimstads bil. At mannen er bussjåfør var lett å merke, servicen var upåklagelig!

Haugesund - Tromsø 0-1

I årets siste Tippeliga-kamp hadde jeg tatt turen til Haugesund for å få sjekka ut et nytt stadion, og sagt skikkelig takk for i år til «Gutan».

Dagen starta med en flott busstur fra Stavanger, hvor jeg hadde vært og hørt på brassbandkonkurranse, og nordover til Haugalandets hovedstad. Her møtte jeg en rekke andre TIL-supportere på sportspuben, før jeg gikk og skiftet, og så gikk og møtte Marita som kom med bussen fra Bergen og vi gikk til stadion. På vei til stadion merket jeg for øvrig at flere av hjemmesupporterne måtte ha sett sist ukes «foppall» på VGTV, og jeg fikk flere muntre tilrop på veien.

Vel framme på stadion fikk vi se siste del av oppvarminga til spillerne, før kampen startet etter at hjemmepublikum hadde takket av to mann som hadde vært lenge i klubben.

Kampen ble preget av at vi hadde med to lag som egentlig ikke hadde noe å spille for å gjøre, men likevel fikk vi et lekkert mål i første omgang. Backen Kent Are Antonsen jogget fram for å ta en corner, fra tribuna meldte Trond «Tintin» Grimstad at denne går rett inn, og sekunder etterpå ser vi Antonsen slå ballen inn foran mål, før vinden hjelper den litt, og så går den rett i mål! Vi på tribuna tror nesten ikke det vi ser, og må vente noen sekunder før jubelen bryter løs.

I pausen oppdaget vi så at Yr hadde bommet. Regnet som skulle starte ca klokken 2000 kom alt klokken 1900, og andre omgang kom til å bli en våt affære!

Vått ble det, og det ble heller ikke veldig mye varmende spill. Det aller meste foregikk på motsatt banehalvdel fra der vi bortesupporterne var plassert, rett foran TILs mål, og det eneste positive var at det virket som om forsvaret hadde rimelig god kontroll. Fra tribuna prøvde vi å holde oppe trøkket, men da klokka bikket 79:30 kjente jeg at NÅ hadde jeg virkelig fått nok av 2015-sesongen.

Gleden var likevel enorm da dommeren blåste av kampen og det fortsatt sto 0-1. Undertegnede og tidligere nevnte «Tintin» ble faktisk så glade at vi feiret i bar overkropp i regnbygene! Spillerne kom bort og feiret sammen med oss, og vi var flere som ble en bortetrøye rikere. Selv endte jeg opp med en 30 Espejord, og jeg håper han vil bringe oss TIL-supportere mye glede i årene som kommer!

Skjermskudd fra 100%Sport

Etter kampen var vi noen som sto ved spillerinngangen og takket alle for i år, og jeg fikk også hilst på den gamle Stålkameraten Martin Bjørnbak som har spilt for FKH, men måtte sone karantene denne kampen, og ennå ikke har bestemt seg for om han fortsetter i klubben neste år. Jeg fikk også hilst på Jostein Grindhaug, som ga meg en god klem da han skjønte at han møtte «han med flagget». (Det var for øvrig også en FKH-supporter som kjente meg igjen som det, og gjerne ville ta en selfie sammen med meg, noe han selvsagt fikk)

En finfin tur til Haugesund går mot slutten, og det eneste som gjenstår er å klare å stå opp tidlig nok til å rekke flyet hjem i morratidlig!