mandag 7. november 2016

Tromsø - Odd 3-1


Skjebnedagen var kommet. Siste runde i Tippeligaen 2016. Tromsø - Odd.

Odd ville med seier ha muligheten til å sikre seg sølv i serien, men uansett resultat være sikret bronse og EL-kvalikplass. Tromsø på sin side ville med seier ha sikret plassen på øverste nivå uavhengig av resultater i de andre kampene i bunnstriden. Med uavgjort eller tap var man avhengig av andre resultater for å unngå nedrykk eller kvalik.
Jeg sto opp grytidlig, toget litt, sjekket inn på Gardermoen, og fløy til Tromsø. Vel framme i Nordens Paris tok jeg turen innom supporternes stampub Rogers, hvor det var samlet en solid flokk med bortesupportere, men etterhvert ble vi også ganske mange hjemmesupportere der. Det ble etter hvert både allsang og kappsang, men etter hvert gikk jeg til hotellet for å kle på meg ørten lag med ekstra varme klær.

Vel framme på Alfheim (For min tiende kamp der noensinne, og min fjortende TIL-kamp i år) fikk jeg også denne gangen være med og flagge med storflagg på innmarsj, før alvoret var i gang. Det var svært betryggende å se at «Gutan» kom raskt i gang med flere store sjanser, og alt før kvarteret var gått sto det 2-0!

Dette gjorde at de rødhvite nå hadde alt i egne hender. Når det også kom rapporter om at Brann ledet sin kamp i Bergen ble det også klart at Odd hadde mindre å spille for, ettersom sannsynligheten for at de skulle klare sølvet ble svært liten hvis Brann vant sin kamp. Da gjorde det plutselig ikke noe at Lillestrøm og Stabæk også var i ferd med å vinne sine kamper!

Vi supportere ble litt skjelvne da telemarkingene reduserte like før halvspilt andreomgang, men etter at vi bretta ut «KJEMP FOR FAN!»-banneret en gang til tok TIL-spillerne seg litt sammen, og da Runar Espejord på herlig vis banka inn 3-1 var vi et par-tre stykker som ble stående i bar overkropp ut kampen. Neppe veldig bra for helsa i flere minusgrader og trekk fra sør, men hva gjør man ikke for laget?
Etter kampen fikk Odd-spillerne sine bronsemedaljer, mens vi feira fornya toppdivisjonsplass med blussing og synging på og utenfor stadion! (Og jaggu ble ikke jeg intervjua også.)

Etterpå var det tilbake til Rogers, hvor festen kunne fortsette med sjampis og andre godsaker! (Samt en supporterleder som fant ut hvor knappen til røykmaskina var)
Det ble plutselig ikke så tungt som det kunne vært å stå opp klokka 5 mandag morra for å fly sørover igjen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar