Brann - Tromsø 4-0

Etter å ha kommet meg tilbake til Bergen fra kampen i Os deponerte jeg bagasjen min i et skap på jernbanestasjonen, og fant fram til puben hvor hovedtyngden av de øvrige supporterne var samlet. Etter et par timer her med en avstikker for å skaffe en hamburger satte vi så kursen mot Bybanen, kom oss ut av sentrum, og marsjerte i samlet flokk ned til stadion hvor det var klart for eliteseriekamp mellom Brann og Tromsø.

Da vi hadde ankommet arenaen var vi på bortefeltet de aller første som slapp inn, så det var et ganske spesielt syn å skue utover en nær folketom arena. Gjengen fra Álfheimar satte straks i gang med å henge opp bannere og klargjøre flagg, og snart fikk vi den nær obligatoriske debatten mellom vakter og supportere om hvor det er greit å henge bannere. Dette løste seg heldigvis raskt, og vi kom i gang med synging mens spillerne fullførte oppvarminga.

Vi fikk litt blinking med flomlysene mens lagene entret banen, og så den obligatoriske «Nystemten» (Som jeg alltid passer på å minne bergenserne på at er skrevet av en trønder). Det var så klart til avspark, og innledningsvis så ikke TIL så aller verst ut, og det ble også levert rimelig bra fra oss tohundreogsomething som var på plass på bortefeltet.

Dessverre kunne ikke håpet og positivismen leve evig. I det 27. minutt var plutselig Niklas Castro alene gjennom, og plasserte ballen i mål til 1-0. 7-8 minutter senere ropte så TIL-spillerne forgjeves etter straffe pga en hands, og da de ikke fikk dette ble det selvsagt fyrt av en kanon i motsatt ende av banen som ga 2-0.

Det var fortsatt tomålsledelse da lagene gikk til pause, og vi som var igjen utendørs slapp heldigvis et slikt pauseshow som det vi fikk servert på tilsvarende kamp i 2017. Det vi derimot fikk se var en heldig Brann-supporter som lyktes med å plassere ballen gjennom et hull i en sponsorlogo, og dermed vant et gavekort.

Da lagene kom tilbake på hybridgresset hadde, som om ikke tingenes tilstand alt var ille nok, også Barry måttet forlate banen, men heldigvis var den nybakte faren Anders Jenssen igjen klar for innsats etter en litt røff start på livet som småbarnsfar. Dette hjalp dessverre ikke stort, Brann hadde snart fått ballen i nettet igjen, men etter at vi først ble reddet av en offside tok det bare minutter før et tellende mål kom og det sto 3-0 etter at keeper Haugaard fikk en retur fra et stolpeskudd i ryggen.

Tross at TIL ikke hadde vært sjanseløse, så ble sluttproduktet for dårlig, og dette medførte nå at frustrasjonen begynte å bre seg utover bortefeltet, noe som også påvirket prestasjonen her. Vi prøvde dog å fortsette synginga, i motsetning til de mange Brann-supporterne som nå som jobben så ut til å være gjort valgte å forlate stadion. Vi fire representanter fra Forza Tromsø Senior (Leif, Per Steinar og Arne i tillegg til meg) som var på plass holdt likevel koken.

På overtid ble det så klart hva de som gikk tidlig hadde gått glipp av. Brann fikk en straffe, og denne ble satt i mål til 4-0.

Det ble dermed et fælt firemålstap for «Gutan» denne oktobersøndagen, og for oss som hadde sett på var det bare å mane til fortsatt innsats i kampen for å overleve i Eliteserien, før vi, igjen ved hjelp av Bybanen, kom oss vekk fra stadion, enten neste mål var å sove litt, å fly vekk, eller å sove seg til Østlandet på nattoget slik jeg og Martin gjorde.

Grorud - Brann 0-2

I årets OBOS-liga er det Brann som er laget alle ønsker å slå, og det er Brann som er laget alle forventer kommer til å rykke opp. Jeg var derfor veldig glad jeg hadde fått akkreditering til å komme og fotografere kampen når de skulle møte den evige underdogen Grorud en varm junidag.

Brann-supporterne hadde booket seg inn på Café Steinbra like utenfor stadion for litt oppvarming til kampen, og i det overraskende deilige været (Det hadde på forhånd vært meldt fare for styrtregn og torden) lot de til å ha det riktig så trivelig der. Da avspark ble tatt virka det likevel som de fleste av dem var på plass på bortefeltet for å heie sine rødkledde helter fram mot nok en seier.

Det ble sluppet ut litt røyk, og så var vi i gang. Som ventet skjedde det aller meste foran Groruds mål, men nå og da kom de gulblå stormende framover, dessverre for oss med sympatier for dem uten noe særlig resultat.

Resultat måtte vi faktisk vente en halvtime før vi fikk se. Et Brann-angrep kulminerte i scoring etter en fæl glipp i Grorud-forsvaret. Som en av kampvertene sa da jeg snakket med ham i pausen: Skal vi vinne kan vi ikke ha billigsalg på mål!

Som om ikke baklengsmål var ille nok fikk også en av hjemmelagets menn seg en smell i målet da han prøvde å redde på strek, og måtte byttes ut. Fornøyde bergensere sang laget sitt til pause, og stilte seg deretter i en forferdelig dokø. De som hadde muligheten til det innså kjapt at denne køen ikke var noe blivende sted, og valgte i stedet å benytte seg av friluftsområdet langs gjerdet. (Kanskje en bevisst strategi fra Grorud for å forhindre publikum på «gratishaugen»?)

Til alles store lettelse hadde det varslete styrtregnet stort sett holdt seg unna, men stadig mørkere skyer over Romerike i øst tilsa at vi kanskje ikke ville få 90 tørre minutter i dag. Mørke skyer var det også over Grorud-laget, som slet med å få til noe som helst, og som stadig levde farlig, lenge uten at Brann-spillerne klarte å straffe dem.

På banen var det kanskje litt reell kamp, men på tribunen var det ganske enveiskjørt. Noen spede forsøk på heiing fra hjemmepublikum hørte vi nå og da, men det aller aller meste handlet om de «kokende idiotene» fra vest.

Så lenge det bare sto 0-1 kunne bortelaget ikke føle seg helt trygge, men rundt fem minutter før full tid slapp de jubelen løs for det alle trodde var en scoring. Alle unntatt dommer og AD, skulle det vise seg. Målet ble underkjent, og spillet gjenopptatt på 0-1, og rop om skandaledømming runget fra bortefeltet.

Alt handlet nå om Brann, så noe måtte gå veldig galt for at de ikke skulle vinne, men helt sikre kunne de jo som sagt ikke være. Ikke før vi var i ferd med å passere nitti spilte minutter, da et frispark ble headet i mål, og denne gangen var det ingen tvil om at ballen hadde vært over streken. 0-2 og game over.

Grorud fikk noen minutters tillegg i tiden for å prøve å pynte på resultatet, men da dommeren blåste av var det bare å innse at favoritten hadde vunnet 0-2, og at kommende helgs byderby ville bli veldig veldig spennende!

Vi hadde holdt oss tørre gjennom hele kampen, men i det jeg gikk inn for å hente sekken min på mediebrakka kom regnet. Jeg hadde til alt hell funnet min bergenske venn Truls som hadde lovet meg skyss hjem, og vi kom oss kjapt til bilen hans og rømte hjem. (Den jeg derimot til min store skuffelse IKKE møtte var Knut, noe som virkelig var en skandale!)

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

pic.twitter.com/wZBdzDXUQA

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) June 27, 2022

Brann - Tromsø 2-2

Siste serierunde! Jeg sto tidlig opp og kom meg ut til Gardermoen for å fly til Bergen for å se mitt andre oppgjør mellom Brann og Tromsø i år.

Vel framme i Bergen inntok jeg en bedre brønsj på Godt Brød, før jeg sammen med mine rød- og hvitstripete kumpaner inntok Fotballpuben. Her ble det litt synging og hoiing og gode (mer eller mindre sanne) historier, før tiden var kommet til å bevege seg i retning stadion. Var først og kledde på meg noen ekstra lag tøy, og tok en selfie som provoserte mange av mine sambygdinger fra Rana. (Takk til Marita fra Mosjøen for at jeg fikk sette sakene mine hjemme hos henne mens vi var på kamp)

Vel framme på stadion fikk jeg en gratisbillett av faren til Thomas Lehne Olsen (Tusen takk nok en gang, hvis du leser dette), så Marita som jeg gikk sammen med kjøpte en billett som vi spleiset på.

Vel inne på tribuna tok vi plass ca midt på bortefeltet, og skjønte raskt at dette kom til å bli en kjølig affære. Marita angret raskt at hun hadde tatt på regnjakke og ikke boblejakke, mens jeg selv angret at jeg bare hadde tatt ett lag langermet tøy på.

Arne står i pølsekø når det scores.

Noe særlig varmere ble det ikke av at kampen kom i gang. Brann scoret etter et drøyt minutt, og hadde flere sjanser til å øke ledelsen utover i omgangen. Keeper-Kongshavn holdt oss likevel mesterlig inne i kampen, og da ballen etter et langt kast fra Morten Gamst Pedersen til slutt endte opp hos Kent Are Antonsen sa det PANG, og 1-1 like før pause. (Noe enkelte som sto i pølsekø gikk glipp av)

I pausen ble vi vitne til en svært selsom greie. Tryllekunstneren Alexx Alexxander skulle gjennomføre et utbryterstunt hengende under en lift ute på banen, men da forberedelsene til stuntet hadde vart i nesten et kvarter begynte jeg å ane uråd. Etter hvert kom en pent kledd herre bort til tryllekunstneren og assistentene hans og pekte på klokka, og vi skjønte at det ikke ble noe stunt. Til spredt piping og ironisk applaus (samt en runde med oj-oj-oj-sangen) måtte magikeren forlate stadion med uforrettet sak. Great success!

Andre omgang startet som første, med et tidlig Brann-mål. Denne gangen var det Peter Orry Larsen som presterte det han selv mente var sitt nest fineste eliteseriemål, da han på akrobatisk vis krøllet beina over ryggen og «skorpionsparket» ballen i mål.

Resten av omgangen ble heldigvis ikke reprise av første. TIL var langt mer med, og Magnus Andersen fikk æren av å sette inn Tromsøs andre mål for kvelden, selv om det muligens skulle vært avblåst for offside på Thomas Lehne Olsen. Who cares, dømt er dømt! (Edit: NFF har endret krediteringa av målet til TLO, etter at det viste seg at han såvidt tøtsja ballen (og heller ei var offside))

Begge lag hadde flere sjanser til å avgjøre resten av kampen, men det endte 2-2, og TIL avsluttet dermed sesongen på 11. plass.

Jeg er svært glad jeg ikke er Sogndal- eller Aalesund-supporter, for de to lagene som var involvert i nedrykksstriden vippet frem og tilbake mellom kvalik og direkte nedrykk (På et tidspunkt var målforskjellen _helt_ lik, og Sogndal var foran på innbyrdes oppgjør), før Sogndal rykket fra i sin kamp mot Vålerenga og sikret seg kvalik mot Ranheim. Et slikt drama hadde jeg ikke hatt nerver til.

Etter kampen var vi en god gjeng supportere som tok plass utenfor garderobedøra for å takke spillerne for sesongen, og ikke minst presse de kontraktsløse litt i retning forlengelse. I tillegg møtte jeg selveste Jarle Samdal, kjent fra Supporterne på Eurosports fb-sider (Hvor jeg også deltok):

Etter en god matbit bar det så inn i sovekupeen på toget, hvor jeg og Leif i øverkøya nok har påført Bane NOR store ekstrautgifter på vedlikehold som følge av vibrasjonsskader på banelegemet etter snorkinga vår.

Vel framme i Oslo tusla jeg til kontoret, kobla opp macen, og fikk lese gladnyheten om at TIL og Morten Gamst Pedersen hadde blitt enige om en toårskontrakt! Fin slutt på den norske fotballsesongen!

Tromsø - Brann 1-1

Endelig var årets eliteserie i gang. Etter en herrrrrlig korpshelg i Trondheim tok jeg turen til Tromsø (Er ikke det en logisk stopp på veien Trondheim-Oslo?) for å få med meg første serierunde.

Etter å ha vært kjapt innom hotellet for å kle på meg stilongs gikk turen innom supporterpuben Rogers og hilse på mine medsupportere, før jeg måtte innom hotellet på nytt og hente skjerfet jeg hadde glemt der. Tok deretter turen opp Nord-Europas skumleste trapp (pga snø), og ankom stadion i tide til å gomle innpå ei av de fantastiske Mydland-pølsene før jeg ble headhuntet til å vifte med flagg under innmarsjen.

Foto: Jo Andreas Berg Rasen

Selve kampen ble lite å skrive hjem om, Brann var nok det beste laget de første 70 minuttene, men da første omgang ebbet ut målløs begynte jeg å håpe på en TIL-seier hvis de kunne klare å mobilisere litt mer i andreomgangen.

Dessverre klarte TIL å rote det til i første minutt etter pause, og havne under. Dette gjorde at Brann etterhvert prøvde å surfe inn ledelsen, noe som ofte straffer seg, og på overtid fikk TILs kaptein Simen Wangberg stange inn et hjørnespark, og 1-1 ble også sluttstillingen.

Ett poeng på en ræva dag er ikke så dumt å starte serien med, men «Gutan» må virkelig heve seg framover!

Brann - Tromsø 1-0

Etter landslagspausen var det enedelig tid for Tippeligafotball igjen. Denne gangen skulle «Gutan» møte Brann i Bergen, og vi var en hel del supportere som hadde tatt turen til vestlandshovedstaden.

Selv startet jeg søndagen med tog til Gardermoen og fly til Flesland, før jeg etter å ha tatt flybussen inn til sentrum sporet opp min gode venninne Marita og fikk dumpe sakene mine hos henne fram til kampen skulle begynne.

Etter en visitt sammen med en trivelig gjeng medsupportere på et spisested ved Vågsbunnen tok jeg en visitt til en fjerdedivisjonskamp ved hjelp av Bybanen. Virkelig et pluss for byen denne sporvogna!

Vel tilbake i byen møtte jeg igjen Marita, kledde på henne ei TIL-trøye, stakk innom en oppbevaringsboks på jernbanestasjonen med sakene mine, og dro til stadion. Etter først å ha møtt (og tatt bilde sammen med) selveste Drillo, kom bussen med spillerne, og vi 5-6 tidlig frammøtte supporterne hyllet deres innsats i cupen med flagging, banner og taktfaste rop. NRK dukka også opp og ville ha en liten prat, så mulig jeg dukker opp på NRK Hordaland i løpet av kvelden.

Etter mye venting ble det klart at det ikke var lagt av noen gratis bortesupporterbilletter denne gangen, så vi ble nødt å kjøpe det som jeg tror er Tippeligaens dyreste bortefeltbilletter. 

Selve kampen skal jeg ikke si så mye om, anna enn at det vel er liten vits i å klage på dommeren når andre dommere presterer enda verre. 1-0 etter full tid, og 0 poeng i sekken.

Etter kampen hastet jeg og medsupporter Leif tilbake til Bybanen, hvor det var satt opp ekstratog, og vips var vi tilbake på jernbanestasjonen og kunne etter en kjapp bunkring på kiosken der sjekke inn på NSBs sovevogn tilbake over Hardangervidda.

PS: Brann stadion fikk æren av å bli stadion nummer 70 på groundhoppinga mi!