Bodø/Glimt - Tromsø (0-3)

Nok en gang var det duket for «Slaget om Nord-Norge», og for første gang skulle jeg se en kamp på Aspmyra stadion i Bodø! Startet fra Nordsjona med bil tidlig søndag morgen, la inn en pitstop ved Polarsirkelen for å markere hvem som er kongene av Nordkalotten, og kom fram til Bodø i god tid.







Da jeg kom til Tverlandet like utenfor Bodø stoppet jeg og dekorerte bilen med et lite TIL-flagg i radioantenna. Etter jeg kom inn i sentrum kjørte jeg for å skaffe meg en hamburger, og det viste seg da at jeg tilfeldigvis parkerte like utenfor puben hvor «tøffingene» i supportergrupperinga 1916 var samla. Skjønte jo at det flagget neppe fikk lov å sitte fast på bilen lenge, men fant ut at jeg skulle se hvor langt de gikk. Flagget ble som ventet raskt revet av bilen, og jeg så fra burgersjappa at de prøvde å fyre på det, før det virka som de ga opp. Ikke lenge etter fikk jeg tilsendt bilde av flaggets triste skjebne…
(Det må her tilføyes at de flest Glimt-supportere jeg snakka med oppførte seg fremragende, og flere ba om unnskyldning på vegne av klubben både for dette og tifoene 1916 hadde snekra sammen)

Etter denne tildragelsen var jeg rask å dra opp til stadion hvor jeg sto ved spillerinngangen og tok imot TIL-spillerne, før jeg sammen med en gjeng fra TILs alternative supporterklubb «Forza Tromsø» spaserte rundt stadion og vi kom oss inn på bortesupportertribuna. I Bodø har de enda ikke klart å skaffe gjestende supportere et sted å stå med tak, og med en svært truende værmelding diskuterte både vi og medlemmer av TILs trenerteam med kampvertene om det ikke var mulig å flytte oss dersom det meldte været kom. Vi tok det likevel ikke så tungt da vi skjønte at vi nok var overlatt til elementenes spill, vi er jo tross alt vanntette!
(Dessuten ble det ikke noe av verken tordenet eller den kraftige nedbøren, men det kunne vi jo ikke vite da)

Kampen kom i gang, og etter en litt famlende start kom TIL mer og mer inn i spillet, og det var kanskje litt heldig, men langt fra ufortjent da lagene gikk til pause med 0-1 på scoringstavla! Første del av andre omgang ble så litt slapp fra begge lag, før «Gutan» klarte å øke til både 0-2 og 0-3 de siste ti minuttene!

Ikke bare var en 13 år gammel forbannelse brutt, Forza-leder Morten hadde dessuten fått se sin første borteseier! Det tør være unødvendig å prøve å beskrive gledesscenene på bortefeltet!

Etter kampen sto jeg ved garderobeutgangen og takket spillerne, og fikk se at da dagens keeper
Filip Loncaric ble spurt om å signere skoen til en gutt, så stakk han inn i garderoben, fant en drakt, fikk den signert av alle spillerne, og kom ut igjen og ga den til gutten! Fantastisk bra!

Turen hjem gikk uten nevneverdige problemer, og jeg kunne glad innta horisontalen for en siste natt på gutterommet før turen igjen går sørover til Tigerstaden etter ferien.