Sande/Berger - Åskollen 1-1

Endelig var dagen alle i Buskerud har ventet på kommet: Seriespillet i breddefotballen kom tilbake! De fleste kampene i fjerdedivisjon skulle spilles fredag, men et par «tyvstarter» torsdag var satt opp, og deriblant en kamp vi var flere banehoppere som siklet etter. Samarbeidslaget Sande/Berger skulle starte sesongen med en kamp mot Åskollen på gressmatta på Berger, hvor det ikke hadde vært spilt seniorkamp så lenge noen kunne huske. Jeg og Anders hadde satt kursen gjennom en grusom kø på E18, men heldigvis beregnet nok tid til å likevel være framme i god tid før avspark.

Vel framme fikk vi se et nydelig anlegg i ei nydelig grend badet i sol. Det strømmet til folk fra alle kanter, her var det duket for folkefest! En kjapp telling viste at det var et solid tresifret antall tilskuere, både helt lokale og tilreisende fra fjern og nær. Mens sola sakte seg ned mot åsen bak banen fikk vi se hjemmelaget gang på gang komme til enorme sjanser på den nyfriserte gressmatta, uten at de klarte å omsette noen av disse til mål.

Etter en knapp halvtimes spill kom første mulighet for hjemmefansen å juble, men jubelen ble kortvarig da assistentdommeren (sannsynligvis korrekt) hadde flagget oppe for offside, og det sto fortsatt 0-0, noe som sto seg helt fram til pause.

I pausen fikk jeg høre at mens Sande/Berger hadde spilt et par treningskamper (bl.a. denne) og trent godt inn mot sesongstart hadde de tigerstripete fra Åskollen kun hatt én trening i sesongoppkjøringen. Jeg var svært spent på hvordan dette ville slå ut utover i kampen.

Det var tydelig at begge lag hadde ambisjoner for sesongen, og det var tidvis litt dårlig stemning ute på banen, uten at det noen gang gikk over styr. Dårlig stemning ble det derimot ikke hos hjemmelaget og deres supportere da et hjørnespark i det 64. minutt ble stanget i mål til 1-0!

Etter scoringa virket det dog som om rødtrøyene ble litt feige. Man la seg mer bakpå, og der man lenge hadde mer eller mindre kontrollert kampen kom nå Åskollen til fler og fler sjanser. Det begynte også å spre seg en del frustrasjon innad i laget, og det kom nå og da til direkte munnhuggeri mellom lagkameratene, tross at man fikk til blant annet et forsøk på å score årets mål på et kanonskudd fra 30 meter som strøk like utenfor stolpen. Samtidig så vi at flere begynte å merke at det var lenge siden sist de spilte en tellende kamp, og måtte tøyes litt før de kunne spille videre.

Frustrasjonen ga seg etterhvert, og Sande/Berger kom med ti minutter igjen til en ENORM sjanse, men også denne ble misbrukt, og da gikk det like etter som det måtte. Dommeren mente han så noe ureglementert i sekstenmeterfeltet foran hjemmelagets mål, og keeper fikk gult kort, og det ble pekt på straffemerket. Jeg sto i motsatt ende av banen, og så ikke veldig godt hva som skjedde, men fikk høre fra flere andre at han som «ble felt» bare skled, og at det aldri var noen kontakt som burde gitt straffespark. Kontakt eller ikke, dommeren dømte straffe, og denne ble satt i mål til 1-1 i det klokka mi viste 83:40.

Resten av kampen forløp uten de helt store sjansene, men det var tydelig at det var flere som var uenig i dommerens avgjørelse ti minutter tidligere da kampen var blåst av. Litt etter at fløyta hadde gått for det vi trodde var siste gang blåste dommeren på nytt, og viste det gule kortet til en som antagelig hadde kranglet litt for mye på det som hadde skjedd. Det endte uansett med ett poeng til hvert lag, og antagelig en hel del notater på blokka til dommerveilederen som var tilstede.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.