Sande/Berger - Åskollen 1-1

Endelig var dagen alle i Buskerud har ventet på kommet: Seriespillet i breddefotballen kom tilbake! De fleste kampene i fjerdedivisjon skulle spilles fredag, men et par «tyvstarter» torsdag var satt opp, og deriblant en kamp vi var flere banehoppere som siklet etter. Samarbeidslaget Sande/Berger skulle starte sesongen med en kamp mot Åskollen på gressmatta på Berger, hvor det ikke hadde vært spilt seniorkamp så lenge noen kunne huske. Jeg og Anders hadde satt kursen gjennom en grusom kø på E18, men heldigvis beregnet nok tid til å likevel være framme i god tid før avspark.

Vel framme fikk vi se et nydelig anlegg i ei nydelig grend badet i sol. Det strømmet til folk fra alle kanter, her var det duket for folkefest! En kjapp telling viste at det var et solid tresifret antall tilskuere, både helt lokale og tilreisende fra fjern og nær. Mens sola sakte seg ned mot åsen bak banen fikk vi se hjemmelaget gang på gang komme til enorme sjanser på den nyfriserte gressmatta, uten at de klarte å omsette noen av disse til mål.

Etter en knapp halvtimes spill kom første mulighet for hjemmefansen å juble, men jubelen ble kortvarig da assistentdommeren (sannsynligvis korrekt) hadde flagget oppe for offside, og det sto fortsatt 0-0, noe som sto seg helt fram til pause.

I pausen fikk jeg høre at mens Sande/Berger hadde spilt et par treningskamper (bl.a. denne) og trent godt inn mot sesongstart hadde de tigerstripete fra Åskollen kun hatt én trening i sesongoppkjøringen. Jeg var svært spent på hvordan dette ville slå ut utover i kampen.

Det var tydelig at begge lag hadde ambisjoner for sesongen, og det var tidvis litt dårlig stemning ute på banen, uten at det noen gang gikk over styr. Dårlig stemning ble det derimot ikke hos hjemmelaget og deres supportere da et hjørnespark i det 64. minutt ble stanget i mål til 1-0!

Etter scoringa virket det dog som om rødtrøyene ble litt feige. Man la seg mer bakpå, og der man lenge hadde mer eller mindre kontrollert kampen kom nå Åskollen til fler og fler sjanser. Det begynte også å spre seg en del frustrasjon innad i laget, og det kom nå og da til direkte munnhuggeri mellom lagkameratene, tross at man fikk til blant annet et forsøk på å score årets mål på et kanonskudd fra 30 meter som strøk like utenfor stolpen. Samtidig så vi at flere begynte å merke at det var lenge siden sist de spilte en tellende kamp, og måtte tøyes litt før de kunne spille videre.

Frustrasjonen ga seg etterhvert, og Sande/Berger kom med ti minutter igjen til en ENORM sjanse, men også denne ble misbrukt, og da gikk det like etter som det måtte. Dommeren mente han så noe ureglementert i sekstenmeterfeltet foran hjemmelagets mål, og keeper fikk gult kort, og det ble pekt på straffemerket. Jeg sto i motsatt ende av banen, og så ikke veldig godt hva som skjedde, men fikk høre fra flere andre at han som «ble felt» bare skled, og at det aldri var noen kontakt som burde gitt straffespark. Kontakt eller ikke, dommeren dømte straffe, og denne ble satt i mål til 1-1 i det klokka mi viste 83:40.

Resten av kampen forløp uten de helt store sjansene, men det var tydelig at det var flere som var uenig i dommerens avgjørelse ti minutter tidligere da kampen var blåst av. Litt etter at fløyta hadde gått for det vi trodde var siste gang blåste dommeren på nytt, og viste det gule kortet til en som antagelig hadde kranglet litt for mye på det som hadde skjedd. Det endte uansett med ett poeng til hvert lag, og antagelig en hel del notater på blokka til dommerveilederen som var tilstede.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Borre - Sande/Berger 3-7

Etter en god natts søvn spratt jeg opp denne lørdagen og satte kursen sørvestover, mot Horten. Etter først å ha besøkt en gårdsbutikk og kjøpt litt grønt og fått i meg litt brønsj fra varmmatdisken på Meny entret jeg Borre idrettspark, og oppdaget til min store glede at dagens treningskamp skulle spilles på selve gress-stadionet, og ikke på kunstgresset like ved.

Noen minutter før avspark var vi kun to personer på den store tribuna, så akkurat det å holde avstand var ikke akkurat noe stort problem. Avstand holdt også Borre-forsvaret, som mer eller mindre sto og så på at gjestene fra Sande og Berger (Ikke Sander Berge) tok ledelsen etter bare sytti sekunders spill. 

Knappe fem minutter senere kom også 0-2, og jeg begynte å lure på om dette skulle bli et virkelig stygt resultat, men etter dette roet scoringstakten seg noe ned, selv om de rødkledde kom til en vanvittig mulighet til ytterligere å øke ledelsen bare noen minutter senere.

Borres unge keeper valgte flere ganger å få lagkamerater til å ta lange utspark og frispark, og i ett av disse tilfellene kom en av lagets midtstoppere bak for å sparke ballen framover. Karen hadde et voldsomt tilslag, og kombinert med solid medvind i første omgang sendte dette ballen rett ut over linja i motsatt ende av banen. For mye Möllers tran?

Litt etter halvspilt omgang kom det nok en scoring, og igjen var det bortelaget som kunne juble. Etter dette skjedde det lite nevneverdig utover i omgangen, før det på overtid kom en avslutning i tverrliggeren. Han som sto bak erklærte etterpå at på kunstgress hadde den IKKE endt i tverra, men i nettet.

I pausen var det mest dramatiske som skjedde en sykkelvelt i søndre sving, men katastrofe ble avverget av en trøstende far. (Storebroren til den forulykkede mente for øvrig lillebror kunne takke seg selv når han absolutt skulle sykle så nært ham).

Etter pause virket Borre å ha skjønt at de kunne ikke fortsette som i første omgang om de skulle kunne gå hjem med hevet hode etter kampen. Det var nok derfor en strek i regningen for dem da en av spillerne etter knappe ti minutter måtte lempes ut av banen pga skade. Ikke lenge etter dette ropte så gjestene etter straffe uten å få det, og i frustrasjonen over at dette ikke ble straffe klarte endelig hjemmelaget å få i stand et angrep som endte med scoring. 1-3 i det 59. spilleminutt.

De grønnhvite var dog ikke lenge i paradis, kun tre minutter senere kom det en ny scoring for bortelaget, som dermed igjen var tre mål foran. Fire minutter etter dette igjen kom så enda et mål, denne gang som resultat av en lang lobb som keeper ikke klarte å få tilstrekkelig med fingre på til å dytte den utenfor.

Da 1-6 kom etter en forsvarstabbe, og det ti minutter før full tid også ble 1-7 skulle man kanskje tro alt var over, men plutselig fikk hjemmelaget ny energi. Et angrep ble stoppet på ulovlig vis av gjestenes keeper, og dommeren blåste og pekte på straffemerket.

Med 2-7 i boka og 83:15 på klokka var det likevel kanskje i seneste laget å starte en opphenting? Hjemmelaget fortsatte uansett å prøve, og like etterpå gjorde gjestenes keeper en kjempetabbe. Da jeg tok bildet her trodde jeg han holdt ballen og hadde kontroll. Det neste han gjorde var å slippe ballen videre bakover til en Borre-spiller som sto så godt plassert at det ville vært omtrent umulig for ham å ikke score. 3-7!

Dette ble også sluttresultatet i en kamp på et svært flott stadion i bredden. Jeg håper Borre ikke bare bruker det til treningskamper, men at det også brukes til seriefotball når det er mulig. Mens spillerne takket hverandre for kampen hastet jeg mot bilen, kjørte til havna, tok ferga til Moss, svingte innom enda en gårdsbutikk og kjøpte enda mer grønnsaker, sveipet forbi Nordstrand hvor det ikke var treningskamp slik jeg trodde det var, og fortsatte hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google foto.