Ekholt - Ørje 6-3

Etter at jeg forrige uke fikk krysset ut gressfeltet på Melløs var Ekholt-banen den eneste i Moss jeg manglet å ha sett fotball på, så jeg hadde lenge sett meg ut at jeg skulle se kamp der i løpet av høsten. I dag var dagen kommet, og som en ekstra bonus visste jeg at min navnebror Marius Lien som intervjuet meg til Morgenbladet i juni(+) skulle spille kampen. Jeg ankom stadion i god tid, registrerte meg for smittevern, og møtte medgroundhopper Tom (som ikke er på twitter), og den lokale trøndersk-nordnorske twitreren Høstfolding.

Da kampen skulle ta til meldte Tom seg frivillig som linjevakt, mens jeg lot kameraet gå mens det ennå var kurante lysforhold. Dommeren markerte seg tidlig som en svært myndig herre, og når jeg googlet ham etter kampen fant jeg ut at her hadde vi rett og slett med en ultras-veteran å gjøre! Ikke nok med at han i 2007 klarte å bli ekskludert fra Plankehaugen for bruk av bluss på stadion, jeg ble også gjort oppmerksom på at på åttitallet var han capo for ingen ringere enn Bad Blue Boys i Zagreb! Ikke hver dag man finner sånne i breddefotballen, og iallfall ikke med dommerdrakt.

I starten av kampen følte lagene hverandre litt på tennene, men like før kvarteret var spilt løsnet saker og ting. Først kom Ekholt med et kremangrep i det 15. minutt som ga 1-0, før vi knapt to minutter senere fikk et straffespark i motsatt ende av banen som ga 1-1.

Fire minutter senere kom så 2-1, noe som medførte en voldsom jubel. Spesielt et par tilskuere jublet så overdrevet at jeg har dem mistenkt for å være noe over leggetid. For øvrig var det totalt omlag 50 tilskuere på kampen, slett ikke verst for sjettedivisjon en tirsdagskveld.

Nok en gang måtte vi ikke vente lenge før neste scoring kom, og i det 24. minutt var det nok en gang en utligning som kom. Begge lags forsvarsspillere lurte nok litt på hva det var de drev med, mens jeg gliste og tenkte på målsnittet i årets kamper.

Kun fem minutter senere ble stillingen 3-2, men nå stagnerte målflommen noe. Jeg merket samtidig at mens tidligere nevnte Lien hadde startet med trøyenr 41 ved hjelp av en 4-trøye påklistret en stripe sportsteip, så var det nå blitt noe som så mer ut som «4,» fordi teipen hadde falt av. Etter en offsideannullert Ekholt-scoring falt også siste rest av teip av, og han tok dermed pause som nr 4, akkurat som en av sine lagkamerater.

Etter pause virket det som om Ekholt hadde bestemt seg for at dette skulle de ta. Det tok bare et par minutter fra spillet var satt igang igjen til de virkelig satte Ørjes keeper på prøve. Vi fikk en situasjon hvor Ekholt forgjeves ropte på straffe etter det de mente var hands på et hjørnespark, og vi fikk ikke minst se et vanvittig akrobatisk brassespark som virkelig hadde fortjent å ende i mål, men gikk like utenfor. Samme mann som foretok brassesparket konkluderte like etterpå at det fantes enklere måter å gjøre det på, og rett før klokka viste 58 minutter spilt fikk vi 4-2.

Kampens store kontrovers kom bare et par minutter etter dette. En av Ørjes spillere ble holdt voldsomt i trøya, rev seg løs, og mer eller mindre bevisst slo til synderen i ansiktet så denne gikk rett i bakken. Dette medførte selvsagt et voldsomt sinne hos Ekholts spillere, men til alt hell roet situasjonen seg ned uten andre følger enn litt småknuffing og mye kjefting. Dommeren løste deretter situasjonen på en utmerket måte med gult kort til Ekholt-spilleren som hadde holdt i trøya, gult kort til en Ekholt-spiller som hadde utmerket seg spesielt på kjeftefronten, og rødt kort til Ørje-spilleren som langet ut.

Etter dette ble selvsagt gjestene litt svekket, men de klarte likevel å komme med ytterligere en redusering da det gjensto et lite kvarter av kampen. Denne gangen var Ekholts keeper litt langt ute fra mål, og en perfekt lobb fra langt hold seilte over hodet på ham og i mål.

Ekholt lot definitivt ikke dette gå noe særlig inn på seg, stormet igjen i angrep, og fra spiss vinkel ble ballen igjen hamret i mål bak Ørjes målvakt. På spørsmål fra tribuna om hva han følte svarte målscorer "Litt flaks, litt heldig".

Like etter at klokka hadde passert 84 minutter kom så kampens siste scoring, og denne gangen var det et hjørnespark som ble kranglet i nettet. Kampen endte dermed 6-3 etter en svært begivenhetsrik kveld. Jeg slo av en hyggelig prat med Lien, og satte kursen nordover igjen mens jeg hørte siste episode av Heia Fotball hvor Gjermund Åsen la fram tidenes beste «drømmelag».

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos. (Litt ymse kvalitet, dessverre, på grunn av labre lysforhold. Derfor også lite bilder fra den siste halvtimen av kampen.)