Etter å ha pløyd gjennom et par episoder River Monsters etter jobb innså jeg plutselig at tiden var inne for å komme seg på kamp, så jeg hoppet i bilen og satte kursen sørvestover fra min base i Groruddalen til jeg kom til det som pleier å omtales som landets første drabantby, Lambertseter. Her fant jeg etterhvert stadion, og oppdaget til min store glede at det faktisk var «selve» stadion, med tribune, løpebaner og ikke minst en deilig gressmatte som skulle brukes i treningskampen mot Heming.
Etter å ha fått parkert innså jeg at jeg var på motsatt side av inngangen, men plutselig så jeg en mulighet til å entre anlegget på det jeg anså som den mest autentiske måten: Gjennom et stort hull i nettinggjerdet! Utrolig nok kom jeg gjennom uten at noen måtte ringe brannvesenet for å få klipt meg løs, og jeg kunne tusle bortover langs den herlige lave tretribuna med «bølgebrytere», og møte André og Mattis som også hadde tatt turen. Etter hvert dukket også Lars og Ulrik opp, og plutselig viste også Ole-Henrik seg. Dessuten var det tre andre innsjekka i Futbology-appen også, så dette var utvilsomt en attraktiv kamp å se.
Ute på banen var det gjestene som hadde favorittstempelet, ettersom de skal tilbringe 2021-sesongen en divisjon høyere enn hjemmelaget, men lenge var dette ikke veldig tydelig. Likevel var det i ferd med å feste seg et slags grep da det glapp for Lambertseters forsvar og 0-1-scoringen kom i det 29. minutt.
Videre utover i omgangen ble dette grepet fastere, uten at den dominansen jeg egentlig hadde forventet fra Heming kom, men det føltes likevel fortjent da lagene tok pause med 0-1 i blokka.
Like etter pause måtte en av de hvitkledde geleides av banen etter et uhell, og vi får bare håpe han er tilbake før serien starter om under to uker. På banehoppertribunen gikk praten livlig om ymse temaer, men det helt klart dominerende temaet som vi stadig kom tilbake til var mat og matkultur ulike steder hvor vi hadde sett fotball.
Ute på banen fortsatte det meste å handle om Heming, selv om hjemmelaget nå og da kom seg foran motstandernes mål, uten å skape noe særlig farlig. Omtrent halvveis ut i andre omgang blåste dommeren straffespark, og rett før klokka viste 67:00 ble dette først reddet av en god Lambertseter-keeper før returen ble satt i mål til 0-2.
Etter dette tror jeg Heming slapp seg litt ned, for Lambertseter kom iallfall til noen fler muligheter enn de hadde gjort så langt i kampen. Likevel ble det ingen uttelling av dem, og da dommeren blåste i fløyta for siste gang sto det fortsatt 0-2, og jeg tok med meg André og Ulrik ut gjennom samme hullet som jeg hadde kommet inn gjennom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar