Kløfta - Aurskog-Høland 0-2

Etter å ha sittet hjemme og ventet på en leveranse av dopapir fra Oslofjord Brass kom den akkurat i tide til at jeg kunne haste ut døra og sette kursen nordover langs E6 til Kløfta, hvor bygdas Juventus-stripete helter skulle ta imot divisjonskollega Aurskog-Høland til cupkvalifiseringskamp.

Da jeg ankom Bakkedalen innså jeg at kampen ikke ble spilt på den samme banen som sist jeg var på Kløfta på kamp, men på en helt ny kunstgressbane litt lenger inn i samme anlegget. Heldigvis bra trøkk på høyttaleranlegget, så det var bare å gå etter lyden av speaker for å finne fram.

Jeg ankom banen rett etter avspark, og fikk se et rimelig gira hjemmelag ha initiativet i kampen, uten helt å klare å skape så mye ut av det. Etter et lite kvarter fikk Aurskog-Hølands nr 10 en skade og måtte ut, og samtidig ble også en av lagkameratene hans liggende i midtsirkelen og vri seg. Det gikk heldigvis bra med sistnevnte, og innbytteren for han som haltet mot garderoben brukte bare et par minutter på å sette sitt preg på kampen. Et Kløfta-hjørnespark ble brutalt snudd til en kontring, og det sto 0-1! Målscorer? Innbytteren!

Omgangen ebbet ut uten de helt store hendelsene, og det sto fortsatt 0-1 da lagene tok pause. I starten av andre omgang fikk vi som befant oss i det ene hjørnet av banen oppleve litt flørting i verdensklasse, da fire-fem tenåringsgutter som hadde inntatt en snøhaug ved hjørneflagget sto og sparket snø på to forbipasserende jenter. Jeg flyttet meg etter ei stund litt lenger opp i banen, og oppdaget plutselig at alle rundt meg hadde notisbøker framme. Det viste seg at det var samling for lokale dommerveiledere, så jeg antar kveldens dommere ble grundig evaluert i ettertid.

Etter et drøyt kvarter av andre omgang trodde alle det sto 0-2, men scoringen ble (iflg minst én twitrer feilaktig) annullert for hands, og vi måtte vente helt til det gjensto bare et kvarter av kampen før vi fikk en ny scoring. En av de blåkledde kom alene mot Kløftas keeper, som på utrolig vis stoppet ham fra å score, men returen ble spilt inn foran mål hvor en annen av de blå fikk en enkel jobb med å dytte ballen over streken.

Dommerveileder-"tribunen"

Resten av kampen trykket Kløfta voldsomt på for å prøve å komme ta igjen gjestenes forsprang, men det ville seg ikke, og det nærmeste vi var flere scoringer var nok da nok en corner ble snudd til kontring, men denne gangen endte det hele med et stolpetreff hvor returen havnet hos keeper.

Kampen endte 0-2, og Aurskog-Høland kan vente i spenning på å finne ut hvem de møter i neste cuprunde.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Vålerenga - Tromsø 2-0

På selveste kvinnedagen hadde Tromsø IL tatt turen til hovedstaden for å spille treningskamp, og vi mest avhengige bortesupporterne hadde selvsagt inntatt stadion klare til å heie litt på «Gutan».

Første omgang av kampen var en trist affære, da svært lite lot til å fungere som planlagt hos de polkastripete, og etter en halvtimes spill var det litt slapt forsvarsspill som mer eller mindre donerte kampens første scoring til hjemmelaget.

Etter en aldri så liten dobbeltløpet pølse i pausen var det til pers igjen i andre omgang, og nå var TIL med på notene på en helt annen måte enn i første omgang. Det var likevel kun hjemmelaget som scoret også i denne omgangen, og det blir mer og mer klart at det er et spissproblem på gang i nord.

Kampen ebbet ut 2-0, og jeg tok banen til sentrum for å demonstrere for kvinnefrigjøring og likestilling.

Skjetten - Aurskog-Høland 1-2

På noe så sjeldent som en trombonefri vinterkveld hadde jeg valget mellom to treningskamper, og etter at jeg tilfeldigvis møtte med-Isbergetmedlem Leif på toget hjem endte det med at jeg bestemte meg for å sette kursen til Skjetten for å se de grønnspraglete ta imot Aurskog-Høland, fordi da ville jeg få selskap på tribuna.

Vi ankom stadion et par minutter før avspark, og så ikke overraskende at tribuna var full av snø. Heldigvis var den aller bakerste benkeraden bar, så det gikk an å sitte uten å fryse understellet av seg.

Første omgang var ganske jevnspilt, men det virket som om gjestene fra Aurskog hadde et lite overtak, og det var nok derfor veldig frustrerende for dem da de først hadde et par enorme sjanser som endte uten scoring, før hjemmelaget satte inn et hjørnespark.

0-1 sto seg fram til pausen, og det mest dramatiske som skjedde var nok to spillere som barket sammen som om dette skulle gjelde et trofé og ikke en treningskamp i februar. Dommeren og noen lagkamerater fikk skilt kamphanenene, og kampen kunne fortsette. Pausen brukte en god del av de opprinnelig omlag 20 frammøtte som ikke var der fordi de var en del av lagene til å dra hjem.

Da lagene kom tilbake på banen viste Skjetten en helt annen energi enn i første omgang, og det var helt klart det førende laget den første halvdelen av omgangen. Dette medførte selvsagt at gjestene scoret først, og det sto 1-1.

Ganske nøyaktig ti minutter senere var det litt rufsete i Skjettens forsvar, og et langt frispark ble plukket ned og ekspedert i mål. 1-2, og kampen var snudd!

Fem minutter før slutt trodde de fleste at Skjetten fikk en gratismulighet til å utligne på straffe, men dommeren plasserte ballen hårfint utenfor sekstenmeterstreken og det påfølgende frisparket ble ekspedert rett i muren.

Kampen endte med borteseier, og forhåpentligvis mye nyttig å ta med seg videre i sesongforberedelsene for begge lag.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Gjesteblogg: Møt Brian (72)

Midt i januar dukket det opp en nydelig liten twittertråd fra @Norlink86 som hadde vært på breddekamp i utkanten av London, og jeg er veldig glad for at han lot meg publisere en litt omskrevet versjon her på bloggen min:

London, 19/1/2019

Jeg har ofte blitt spurt hvorfor jeg gidder å dra på fotball på lavt nivå. Attpåtil om været ikke er det beste. Hvorfor gidder du å se amatørfotball når du ikke kjenner noen av spillerne? Det er jo Premier League rett ned i gata!

Av og til treffer en personer som er så langt unna den glamorøse hverdagen i verdens største liga. 

Møt Brian, 72 år gammel og har vært innvolvert i Feltham FC siden 1993 og som fusjonerte med Bedfont FC og dannet Bedfont&Feltham Fc i 2012.

Han er formann, gressklipper, maler, regnskapsfører og når jeg ankom klubbhuset The Ochard en time for tidlig stod han på taket for å reparere klubbhuset. Og vent, jeg glemte å ta med at han startet dagen 08:00 med å sette på gryterett til spillere og dommere til etter kampen. 

Når han hørte en utlending ville se klubben hans i engelsk 10 div. inviterte han meg som klubbens gjest sporenstreks. Jeg insisterte å betale for meg selv om jeg var klubbens gjest. Jeg fikk i tilleg program og pins på huset og måtte bli for en matbit og prat etter kampen. 

Kampen var envegskjøring og endte 7-1 i duskregn. Fornøyd gikk jeg inn til Brian på klubbhuset der stemningen var høy, ølen kald og maten varm.

For meg er Brian en av de som gir meg tro på fotballen igjen. Rett nedi gata tjener unggutter mer enn hva han har gjort hele sitt liv på å sparke ball i ligaer hvor cash is king. Men for meg er du helten Brian. Du drømmer om at neste sesong skal dere knuse publikumsrekorden på 225 selv om idag det bare kom 20.

Og som en sann hverdagshelt forsvant han etter en sosial øl med gjengen. Imorgen er han der igjen. Brian, hverdagshelt.

– @norlink86

Frigg - Ørn Horten 1-1

Ny lørdag, ny innendørstreningskamp. I dag holdt jeg meg i hovedstaden, og ankom Manglerudhallen i god tid for treningskampen mellom de to divisjonskollegene Frigg og Ørn Horten.

Noen minutter etter avspark i hallen var vi faktisk hele 8-9 innsjekka groundhoppere på plass, og blant de oppmøtte var selveste Groundhopper-appens fedre Geir og Lars Erik.

Det ble mye groundhopping-prat på tribuna, men vi fikk da sett litt på kampen også. Til tidlig preseason-kamp å være var det svært høyt tenningsnivå på banen, og dommeren måtte ved flere anledninger inn og roe ned litt. Etter omlag 11 minutter fikk en av vestfoldingene ballen litt utenfor 16-meteren. Han sto ganske alene, og fikk tid å sikte, og hamret ballen i mål.

0-1 sto seg svært lenge, og det var egentlig ikke de helt store sjansene til at det skulle bli et annet resultat. Noe av det mest underholdende som skjedde på banen utover i kampen var de mange lange utsspillene fra keeperne som gang på gang passerte mellom bærebjelkene i taket på hallen, på mystisk vis uten å treffe dem!

Noen av mine medgroundhoppere brukte pausen  på å finne vafler og kaffe som det viste seg at var tilgjengelig i hockeyhallen vegg i vegg, mens vi andre lot praten gå på tribuna.

Rundt ti minutter etter hvilen hadde Frigg alle tiders sjanse til å utligne, men det endte i stolpen, og det så virkelig ut som om kampen skulle ebbe ut med 0-1, da Frigg to minutter på overtid fullfrte et fint angrep med å skyte i mål, og det sto 1-1.

1-1 var nok et ganske rettferdig resultat i denne kampen, og det tok ikke lang tid før dommeren blåste av, tross Frigg-trenerens forslag om at de skulle spille «første målet vinner.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Retro: Norge - Øst-Tyskland U21 0-4

Etter til stadighet å ha undret på litt av hvert om det som sannsynligvis var den første fotballkampen jeg var til stede på fant jeg ut jeg skulle samle noen tråder, og tok en svipptur på arbark for å lese litt aviser på NBs nettsider.

Åga ILs logo. Fantastisk, ikke sant?

I 1985 var jeg 8 år, og spilte fotball for Åga IL. I den anledning hadde jeg meldt meg på Rana Fotballskole uka før skolestart, og tilbragte dagene med ballspill på Sagbakken stadion. Vi som deltok på fotballskola ble tilbudt å være ballgutter på den historiske U21-landskampen Norge - Øst-Tyskland. Det historiske her lå i at dette var første gang en landskamp i fotball ble arrangert i Nord-Norge.

Jeg husker ikke stort fra selve kampen, bortsett fra at Thor André Olsen sto i mål, og i tillegg har jeg et vagt minne om at jeg sto ca midt på langsida på motsatt side fra tribuna og innbytterbenkene på gamle Sagbakken gress. Jeg tror kanskje jeg løp og hentet ballen én gang.

På fotball.no står følgende norske tropp oppført:
1 Thor Andre Olsen
2 Hans Martin Brandtun
3 Erland Johnsen
4 Rune Tangen
5 Espen Engebretsen
6 Vegard Skogheim
7 Kjetil Osvold
8 Jan Berg
9 Leif Arve Seland
10 Sten Glenn Håberg
11 Tore Kallstad
12 Einar Rossbach
13 Gunnar Halle
14 Tor Fosse
15 Kai Lagesen

Faksimile: Nationen

De fire siste var innbyttere, og den eneste det står oppført at ble benyttet var Gunnar Halle som kom innpå for Tore Kallstad. Det står også at dommer var dansken Alex Jacobsen.

Det som ikke står her fant jeg ut gjennom litt lesing av avisreferater: Vegard Skogheim ble også byttet ut, da han ble skadet. De siste 7 minuttene av kampen spilte Tor Fosse. Kanskje det var her grunnlaget for Brynes cupgull to år senere ble lagt? Avisene var for øvrig samstemte i at Skogheim var Norges bestemann.

Avisene fokuserer ellers mye på at U-landslagstrener Egil «Drillo» Olsen sa seg fornøyd med kampen tross et på papiret stygt 0-4-tap.

La oss så se litt nærmere på tyskernes lag, og hvordan det gikk med disse senere. De virkelig største stjernene født midt på 60-tallet var alt hentet opp til A-landslaget, som skulle spille i Oslo dagen etter, så dem finner vi ikke i denne troppen. Jeg går ut fra at det også var med noen flere reserver, som ikke fikk spilletid.

Rainer Hoffmeister spilte noen sesonger for Lokomotiv Leipzig og Rot-Weiß Erfurt, men etter gjenforeningen av Tyskland ble 2. bundesliga det høyeste nivået man så ham på.
Frank Kräuter spilte også på høyeste nivå i DDR, men forsvant i det stille ut av fotballprotokollene etter gjenforeningen.
Heiko März var en av de spillerne som fikk den beste karrieren etter gjenforeningen, med 95 bundesliga-kamper for Hansa Rostock.
Olaf Berschuck sliter jeg med å finne ut noe som helst om karrieren til, annet enn at han i senere år har jobbet som trener i bredde- eller aldersbestemt fotball.
Udo Frankhänel er det heller ikke mye nytt å finne ut om, annet enn at det later til å være et blomstrende marked for signerte Carl Zeiss Jena-fotballkort med ham på.
Thomas Grether spilte de siste før-gjenforeningssesongene for Union Berlin, før han forsvant nedover i divisjonene.
Heiko Bonen kom inn og fikk 17 minutter for Grether. Klubbmessig fikk han en langt bedre karriere, og spilte for både Bochum og Karlsruhe i bundesliga. Han er i dag trener for FC Gütersloh 2000 på nivå 5.
Steffen Krauß er nok en spiller som fikk en sterkt dalende karrierekurve etter gjenforeningen, tross at han må ha vært et stort talent. Faktisk hadde han spilt A-landskamper for DDR før denne U21-kampen.
Matthias Lindner ble i Lokomotiv Leipzig (Nå VfB Leipzig) etter gjenforeningen, så han må ha fått noen bundesliga-kamper.
Sven Förster (som fylte 20 dagen før kampen) sliter jeg med å finne noe som helst info om, annet enn at han spilte for Dynamo Dresden.
Mario Maek som gikk 17 minutter for Förster spilte i flere år for 1. FC Union Berlin, før han fikk en utestengelsesdom for voldelig oppførsel mot en dommer. Etter at karantenen var sonet gikk han til den andre Union Berlin, nemlig Union 06 Berlin, før han avsluttet karrieren i Dynamo Berlin.
Michael Glowatsky sliter jeg med å finne ut noe særlig om, ut over at han i 87/88-sesongen scoret 9 mål for FC Karl-Marx-stadt.
Mario Neuhäuser var sistemann på gresset denne augustkvelden. Også han kom fra Karl-Marx-stadt (Nå bedre kjent som Chemnitz), og har etter at karrieren som spiller var over vært innom der som trener.

Faksimile: VG

Målene i kampen kom slik jeg leser meg til i diverse aviser omtrent slik:
10' - Utagbart langskudd fra Förster
45' - Tilbakespilltabbe fra Rune Tangen snappes opp av Glowatsky
79' - Grether fikk stå upresset og skyte, ballen skiftet retning og gikk i mål.
89' - Slapt spill fra et noe resignert forsvar. Glowatsky fikk en enkel jobb.

Faksimile: Adresseavisen

I tillegg fikk Seland ballen i mål på 0-1, men dette ble annullert for høyt spark, noe som visst var medvirkende for den norske resignasjonen på slutten.

Nesten 3000 tilskuere bivånet kampen, men måtte skuffet gå hjem i regnet uten norsk suksess i det som var den første landskampen i Nord-Norge.

Raufoss - Mjøndalen 1-3

Nytt år, nye muligheter! Etter tips fra Jørgen Knutsen hadde jeg satt kursen mot Toten en lørdag i januar, ikke bare for å se årets første kamp, men også for å få sjekket inn på mitt stadion nr 200!

Det var duket for treningskamp mellom to opprykkslag: hjemmelaget Raufoss skal i 2019 spille i OBOS-ligaen, mens gjestene fra Mjøndalen er nyopprykket til eliteserien. Den forventa divisjonsforskjellen ble likevel ikke så tydelig som man kunne tro, da de for anledningen hvitkledde hadde forlatt de fleste fra førsteelleveren hjemme, og også hadde med seg et par prøvespillkandidater.

Blant de sistnevnte fant man tidligere TIL-back Hans Norbye, som jeg så vidt fikk hilst på før jeg tok plass på tribuna hvor det foreløpig var svært god plass. Etter som kampen inne i storhallen på Raufoss nærmet seg ble det mindre og mindre plass på tribuna, og da kampen ble sparket i gang var det nesten fullt på den tribunehalvdelen som var nærmest inngangen, mens den andre halvdelen kanskje var 1/3 fylt opp.

Imponerende oppmøte for en treningskamp med billettsalg! Absolutt de fleste av de frammøtte var nok hjemmesupportere, men vi var også tre groundhoppere og en fotballabstinensdrevet TIL-supporter som ville ønske Norbye lykke til i jakten på kontrakt med de brune.

Selv om den forventa divisjonsforskjellen uteble var det gjestene som kom best i gang. Alt etter 2 minutter og 40 sekunder scora Alfred Scriven. Bortelaget beholdt initiativet i kampen lenge etter dette, uten at de fikk uttelling på sjansene sine. Hjemmelaget kom etter hvert mer inn i kampen, uten at heller de klarte å få ballen i mål. Det sto dermed fortsatt 0-1 da lagene gikk gjennom snurredøra til pause.

I andre omgang kom gultrøyene fra Toten ut i hundre, noe som raskt lønte seg. Like før ni minutter var spilt kriget Raufoss seg gjennom på Mjøndalens høyre side, og ballen endte i mål. 1-1 og stor jubel både på tribuna og blant de gulkledde på banen.

Siste halvdel av kampen hadde langt flere og større sjanser enn den første hadde hatt, men det så likevel lenge ut som om vi ikke skulle få flere mål. Så, knappe 20 minutter før pause løsnet det for gjestene. 1-2 kom på noe som fra motsatt ende av banen lenge så ut til å være utenfor mål, og under fem minutter scoret Scriven sitt andre for dagen, og den lekre headingen hans fastsatte sluttresultatet til 1-3.

Ingen praktkamp, men helt grei underholdning, selv om dommeren muligens hadde lagt lista for hva han aksepterte noe høyt, med mange WWE-inspirerte «taklinger» som resultat. Heldigvis så det ikke ut til å medføre noen skader av betydning.

Etter en kjapp prat med Norbye og agenten hans kunne jeg igjen sette kursen gjennom et vinterlig Toten og Hadeland, og jeg fikk igjen bekreftet at det faktisk er helt umulig å gjøre langs Einavatnet uten å begynne å nynne på Vazelina Bilopphøggers' «Surfbrett».

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.