London, 19/1/2019
Jeg har ofte blitt spurt hvorfor jeg gidder å dra på fotball på lavt nivå. Attpåtil om været ikke er det beste. Hvorfor gidder du å se amatørfotball når du ikke kjenner noen av spillerne? Det er jo Premier League rett ned i gata!
Av og til treffer en personer som er så langt unna den glamorøse hverdagen i verdens største liga.
Møt Brian, 72 år gammel og har vært innvolvert i Feltham FC siden 1993 og som fusjonerte med Bedfont FC og dannet Bedfont&Feltham Fc i 2012.
Han er formann, gressklipper, maler, regnskapsfører og når jeg ankom klubbhuset The Ochard en time for tidlig stod han på taket for å reparere klubbhuset. Og vent, jeg glemte å ta med at han startet dagen 08:00 med å sette på gryterett til spillere og dommere til etter kampen.
Når han hørte en utlending ville se klubben hans i engelsk 10 div. inviterte han meg som klubbens gjest sporenstreks. Jeg insisterte å betale for meg selv om jeg var klubbens gjest. Jeg fikk i tilleg program og pins på huset og måtte bli for en matbit og prat etter kampen.
Kampen var envegskjøring og endte 7-1 i duskregn. Fornøyd gikk jeg inn til Brian på klubbhuset der stemningen var høy, ølen kald og maten varm.
For meg er Brian en av de som gir meg tro på fotballen igjen. Rett nedi gata tjener unggutter mer enn hva han har gjort hele sitt liv på å sparke ball i ligaer hvor cash is king. Men for meg er du helten Brian. Du drømmer om at neste sesong skal dere knuse publikumsrekorden på 225 selv om idag det bare kom 20.
Og som en sann hverdagshelt forsvant han etter en sosial øl med gjengen. Imorgen er han der igjen. Brian, hverdagshelt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar