Etter å ha sittet hjemme og ventet på en leveranse av dopapir fra Oslofjord Brass kom den akkurat i tide til at jeg kunne haste ut døra og sette kursen nordover langs E6 til Kløfta, hvor bygdas Juventus-stripete helter skulle ta imot divisjonskollega Aurskog-Høland til cupkvalifiseringskamp.
Da jeg ankom Bakkedalen innså jeg at kampen ikke ble spilt på den samme banen som sist jeg var på Kløfta på kamp, men på en helt ny kunstgressbane litt lenger inn i samme anlegget. Heldigvis bra trøkk på høyttaleranlegget, så det var bare å gå etter lyden av speaker for å finne fram.
Jeg ankom banen rett etter avspark, og fikk se et rimelig gira hjemmelag ha initiativet i kampen, uten helt å klare å skape så mye ut av det. Etter et lite kvarter fikk Aurskog-Hølands nr 10 en skade og måtte ut, og samtidig ble også en av lagkameratene hans liggende i midtsirkelen og vri seg. Det gikk heldigvis bra med sistnevnte, og innbytteren for han som haltet mot garderoben brukte bare et par minutter på å sette sitt preg på kampen. Et Kløfta-hjørnespark ble brutalt snudd til en kontring, og det sto 0-1! Målscorer? Innbytteren!
Omgangen ebbet ut uten de helt store hendelsene, og det sto fortsatt 0-1 da lagene tok pause. I starten av andre omgang fikk vi som befant oss i det ene hjørnet av banen oppleve litt flørting i verdensklasse, da fire-fem tenåringsgutter som hadde inntatt en snøhaug ved hjørneflagget sto og sparket snø på to forbipasserende jenter. Jeg flyttet meg etter ei stund litt lenger opp i banen, og oppdaget plutselig at alle rundt meg hadde notisbøker framme. Det viste seg at det var samling for lokale dommerveiledere, så jeg antar kveldens dommere ble grundig evaluert i ettertid.
Etter et drøyt kvarter av andre omgang trodde alle det sto 0-2, men scoringen ble (iflg minst én twitrer feilaktig) annullert for hands, og vi måtte vente helt til det gjensto bare et kvarter av kampen før vi fikk en ny scoring. En av de blåkledde kom alene mot Kløftas keeper, som på utrolig vis stoppet ham fra å score, men returen ble spilt inn foran mål hvor en annen av de blå fikk en enkel jobb med å dytte ballen over streken.
Dommerveileder-"tribunen"
Resten av kampen trykket Kløfta voldsomt på for å prøve å komme ta igjen gjestenes forsprang, men det ville seg ikke, og det nærmeste vi var flere scoringer var nok da nok en corner ble snudd til kontring, men denne gangen endte det hele med et stolpetreff hvor returen havnet hos keeper.
Kampen endte 0-2, og Aurskog-Høland kan vente i spenning på å finne ut hvem de møter i neste cuprunde.
På noe så sjeldent som en trombonefri vinterkveld hadde jeg valget mellom to treningskamper, og etter at jeg tilfeldigvis møtte med-Isbergetmedlem Leif på toget hjem endte det med at jeg bestemte meg for å sette kursen til Skjetten for å se de grønnspraglete ta imot Aurskog-Høland, fordi da ville jeg få selskap på tribuna.
Vi ankom stadion et par minutter før avspark, og så ikke overraskende at tribuna var full av snø. Heldigvis var den aller bakerste benkeraden bar, så det gikk an å sitte uten å fryse understellet av seg.
Første omgang var ganske jevnspilt, men det virket som om gjestene fra Aurskog hadde et lite overtak, og det var nok derfor veldig frustrerende for dem da de først hadde et par enorme sjanser som endte uten scoring, før hjemmelaget satte inn et hjørnespark.
0-1 sto seg fram til pausen, og det mest dramatiske som skjedde var nok to spillere som barket sammen som om dette skulle gjelde et trofé og ikke en treningskamp i februar. Dommeren og noen lagkamerater fikk skilt kamphanenene, og kampen kunne fortsette. Pausen brukte en god del av de opprinnelig omlag 20 frammøtte som ikke var der fordi de var en del av lagene til å dra hjem.
Da lagene kom tilbake på banen viste Skjetten en helt annen energi enn i første omgang, og det var helt klart det førende laget den første halvdelen av omgangen. Dette medførte selvsagt at gjestene scoret først, og det sto 1-1.
Ganske nøyaktig ti minutter senere var det litt rufsete i Skjettens forsvar, og et langt frispark ble plukket ned og ekspedert i mål. 1-2, og kampen var snudd!
Fem minutter før slutt trodde de fleste at Skjetten fikk en gratismulighet til å utligne på straffe, men dommeren plasserte ballen hårfint utenfor sekstenmeterstreken og det påfølgende frisparket ble ekspedert rett i muren.
Kampen endte med borteseier, og forhåpentligvis mye nyttig å ta med seg videre i sesongforberedelsene for begge lag.
Lot groundhopping være groundhopping i kveld, og tok turen til Bruvollen i Blaker for tredje gang, for å se «kjendisene» fra Blaker ta imot naboene fra Bjørkelangen og Løken til fjerdedivisjonskamp. Etter en liten sightseeingrunde ankom jeg stadion hvor det foreløpig ikke var så veldig mange andre og fant meg en fin sitteplass.
Dette var den første høstlige kvelden på østlandet, og i tillegg til at det var utrygt for regn blåste det en voldsom vind skrått inn over banen. Denne vinden skjønte lagene at ville virke inn på spillet, og alt før man var satt i gang fikk den en konsekvens ved at de som vant myntkastet valgte å bytte side, så det ble hjemmelaget som spilte i medvind i første omgang.
Tross motvind var det gjestene som kom best i gang da de like før kvarteret var spilt opplevde at en corner ble reddet på strek, sannsynligvis med armene, og sannsynligvis på straffbart vis.
Dommer valgte å ikke dømme mot hjemmelaget her, men i rettferdighetens navn kom det scoring på innkastet umiddelbart etterpå. 0-1.
Etter omlag 23 minutters spill var det så hjemmelagets tur å score. Et frispark i medvind fra rundt 35 meter fikk litt hjelp av vinden, og traff en utstrakt fot på en måte som gjorde at ballen spratt over keeper. 1-1
Ikke lenge etter gikk to spillere opp i en hodeduell på midtbanen. Mens spilleren fra Aurskog-Høland ble liggende nede stormet Blaker fram i angrep og satte inn 2-1. På dette tidspunktet var dommer Sandvold ikke spesielt høyt i kurs hos de hvitkledde. Det ble også ropt etter offside, og dommeren var og hadde en lang prat med den unge assistenten sin før han markerte for at målet ble stående.
Det var nå begynt å regne, og generelt blitt ganske ufyselig, noe som på sett og vis smitta over på spillet på banen. En Aurskog-Høland-kontring ble like før pause stoppet på noe ufint vis og det ble faktisk ropt etter rødt kort, men synderen måtte nøye seg med et velfortjent gult kort, og 2-1 sto seg til pause.
Da det ble blåst av var en av gjestene så frustrert over dommertrioen at en av trenerne stormet mot ham for å roe ham ned så han ikke skulle pådra seg noe høyst unødvendig kort.
I pausen ble det tid til en vaffel før jeg kunne observere at Skeids trener Tom Nordlie dukket opp og stimet rett bort til hjemmelagets benk hvor han prata med de av spillerne som ikke var i garderoben. Selv prøvde jeg febrilsk å finne noen som solgte lodd, men før jeg visste ordet av det kom speaker på høyttalerne og kunngjorde vinnerloddene. Dårlig gjort å ikke gi meg vinnersjanser!
Regnskyene kombinert med det faktum at klokka var passert 20.00 og at kalenderen viste midten av august gjorde sitt til at det tidvis var ekstremt dårlig lys på banen, og det var nesten litt slitsomt å se kampen på banen, som ikke har flomlys. Etter knapt tjue minutter av andreomgangen kom det en ny regnbyge, og mens jeg fiklet med å få opp paraplyen jeg vant på Sørlandet i fjor utlignet Aurskog-Høland til 2-2.
Hjemmelaget var i det store og det hele langt mer tafatte i andre omgang, og med et knapt kvarter igjen tok gjestene på nytt ledelsen, da en spiller på vei ut av feltet ble felt og det ble straffespark og 2-3.
Basert på det som hadde skjedd i resten av omgangen virket veien til poeng for Blaker nå svært bratt, men etter 82 minutter og 15 sekundre fikk rødtrøyene det endelig til. Et flott angrep rullet opp på venstrekanten og ble avsluttet med en super avslutning i lengste hjørne. 3-3, mer eller mindre ut av det blå.
Resten av kampen la gjestene inn et voldsomt trøkk, men tross neseblod til en hvitskjorte og rødt kort til en Blaker-spiller ble det ikke flere mål. Hvordan de som et par minutter før slutt kunne vite dette overgår min forstand, for jeg kan iallfall ikke se noen annen grunn til å forlate kampen på 3-3 med under to minutter igjen! Kampen sluttet med en smell i hodet til en Blaker-spiller som ble liggende nede. Dommer valgte da først å blåse av pga skaden, og så kom han med en slags halvhjertet avblåsning, så ingen egentlig var sikre på om det var over eller ikke.
Etter hvert skjønte man at kampen var over, og slik andreomgangen hadde vært var det nok vertskapet som var mest fornøyd med det ene poenget man satt igjen med etter kampen, mens de besøkende nok var alt annet enn fornøyde.
Siden Aurskog-Høland er en klubb for både Bjørkelangen og Høland spiller de kamper både på Løken hvor jeg har vært før og på Bjørkelangen hvor jeg ikke hadde vært før. Tok derfor turen ut til sistnevnte bane denne tirsdagskvelden for å få krysset av et nytt stadion, og samtidig hente noe svenskekjøtt jeg hadde glemt i fryseren til en kompis tidligere i sommer.
Kom fram til stadion litt før avspark og rakk så vidt å veksle noen ord med Lokalfotballen-Espen som for anledningen var kommentator på indre.no(+) sin sending fra kampen. Jeg tuslet deretter over til motsatt side for å prøve å få sola i ryggen dersom den skulle bryte fram gjennom skydekket som lå over Romerike denne kvelden.
Her fant jeg tre generasjoner Haukland, og fikk dermed snakket både litt twitter-kjenning, litt brus-utløpsdato og ikke minst litt om Stålkameratene. Veldig trivelig!
Sammen fikk vi se hjemmelaget Aurskog-Høland gå opp i 1-0 før ett minutt var spilt etter det som må sies å være en aldri så liten forsvarstabbe. Vi var nok flere som begynte å lure på om dette kunne bli veldig stygt for gjestene, for de hvitkledde virket veldig kvasse i starten av kampen.
Hjemmelaget fortsatte å dominere på banen, og det var bare fortjent da de litt etter halvspilt omgang doblet, etter at en corner ble kontant hamret inn. Etter dette viste det seg nok en gang at 2-0 er en farlig ledelse. Vertene ble litt mer uforsiktige, og det ble raskt klart at Eidsvold Turn-rekruttene ikke hadde tenkt å la seg overkjøre hvis de kunne slippe. Det at de kom mer med i kampen gjorde den mer underholdende for det nøytrale tilskuerøye, og like fortjent som 2-0-scoringen til A/H var 2-1-reduseringen til ET2 som kom på et frispark fra 25 meter etter omlag 38 minutter.
2-1 holdt seg til pause, til tross for en situasjon hvor de fleste på banen var sikker på at det skulle være straffe til hjemmelaget, mens dagens dommer heller dømte frispark motsatt vei. Spillere, trenere og dommere kunne dermed tusle over til garderobene i skolebygget like ved for å planlegge andre omgang.
Etter pause gikk det bare seks minutter før vi på ny fikk scoring, og igjen var det hjemmelaget som scoret. Dermed kom 3-1-scoringen de nok gjerne skulle sett på straffesparket de ikke fikk før pause ikke så lenge etter pausen.
Et lite kvarter ut i omgangen kom det eneste av medisinsk dramatikk i kampen, da hjemmelagets keeper gjorde en god redning, men samtidig fikk en av motstanderne i magen, og ble liggende. Etter litt bøy og tøy og hiving etter pusten var han heldigvis god som ny igjen.
Like etterpå kom keeper på nytt i fokus, da han måtte gi retur på et knallhardt skudd fra omtrent sekstenmeterstreken. Returen ble snappet opp av en av gjestene fra grunnlovsbygda som hamret den i mål. 3-2, og ny spenning foran den siste halvtimen av kampen.
Så, i det 70. minutt kom en ny kontroversiell situasjon. Etter et frispark gjorde Aurskog-Hølands nummer 11 en svært god prestasjon med å krige ballen med seg inn i feltet, før han fikk lagt inn til noe som endte med mål. Det eneste aberet var at for alle oss som sto i nærheten var det ingen tvil om at det var meget aktiv håndbruk underveis i krigingen (Ca 14 sekunder ut i videoen), men dette fikk verken dommer eller assistentdommer med seg (Det må sies at de nok var posisjonert sånn at det hadde vært svært imponerende om de hadde fått det med seg). Til tross for enorme protester fra blåtrøyene ble målet stående, og resten av kampen ble aldri særlig spennende. Kanskje man må innføre VAR i fjerdedivisjon?
Det hele endte 4-2, og jeg kunne sette kursen hjemover igjen.
Endelig en obligatorisk breddefotballkamp! Oppdaget plutselig at Aurskog-Høland skulle spille cupkvalik mot Grei, så da tok jeg turen ut på landet for å se på, og få krysset ut nok et stadion på Groundhopper-appen.
Fant etterhvert (altfor tidlig) fram til stadion på Løken, og satt ei stund alene på tribuna før det begynte å strømme på med folk. Når jeg så trafikkaoset i innkjøringa var jeg egentlig bare glad jeg hadde kommet tidlig, selv om det var litt hustrig.
Første omgang var ganske jevnspilt, og uten de helt store sjansene. Hjemmelaget hadde et par skudd like utenfor mål, og bortelagets keeper holdt på å kløne det skikkelig til for seg selv, men ellers virka det egentlig som om gjestene fra Groruddalen kanskje hadde litt mer å gå på enn det de viste fram.
Ryktene fra kiosken i pausen tilsa at der var det kaos, så jeg lot vær å gå inn, og hørte heller mer på praten til gubbene bak meg. Man vet at man har havna på rett sted på tribuna når man overhører en diskusjon om hvem faren til en av spillerne som så går over i en diskusjon om hvem faren hans igjen var!
Da andre omgang startet var det et helt annet kampbilde enn det hadde vært i første omgang! Hjemmelaget gikk knalltøft ut, og ble belønnet med et straffespark (Dommeren var svært god i dag) som ble satt sikkert i mål, og like etterpå sa det bare smack, bom og bang og så sto det 2-0 til hjemmelaget etter bare 5 minutter av andre omgang.
Dette tok mye av futten ut av Grei-guttene, og resten av kampen ble litt transportetappe. Mot slutten av kampen klarte så hjemmelaget å score to mål til, og en fortjent seier ble kronet med et kanskje noe flatterende sluttresultat.
