Rosenborg - Tromsø 5-3

Etter ei uke nordpå hadde jeg fredag ankommet Trøndelag og sett litt breddefotball, men nå var lørdagen kommet, og det var tid for helgas hovedattraksjon. Etter noen fryktelig trivelige timer på pub i sentrum gikk ferden sørover langs Elgesetergata, til vi var en solid gjeng som inntok bortefeltet på Lerkendal for å se eliteseriekamp mellom Rosenborg og Tromsø.

Er det rart folk drikker?

Tross TILs lille formsvikt var det et nær utsolgt bortefelt som hadde samlet seg for å støtte «Gutan», og inn mot avspark var det riktig så god stemning. For å si det mildt: Dette gikk fort over etter at kampen kom i gang. RBK scoret nesten før kampen var kommet i gang, og da lagene gikk til pause sto det hele 4-0!

Vi var mange som mente dette var noe av det verste vi hadde opplevd med rød og hvit trøye på, og jeg prøvde i pausen å få brannvesenet til å finne en eller annen grunn til å avbryte kampen, men selv om de hadde forståelse for ønsket kunne de ikke innfri det. Da lagene kom ut etter pause scoret så vertskapet nok en gang nesten umiddelbart. 5-0, hvordan skulle dette ende?

Heldigvis tok RBK foten litt av gasspedalen etter dette, selv om jeg må understreke at det ikke var et spesielt godt hjemmelag som hadde kjørt over Tromsø så langt, det var rett og slett gjestene fra nord som var drit elendige! Heldigvis var ikke vi supporterne riktig så ille, og selv om enkelte ga opp prøvde de fleste av oss å synge våre rødhvite helter framover og tilbake inn i kampen.

TIL gjorde noen bytter utover i omgangen, og plutselig etter at vi hadde passert 70 spilte minutter klikket ting riktig sammen. Først kom det en redusering til 5-1, før vi fikk en straffe som ble satt i mål til 5-2.

Ikke lenge etter kom også 5-3, og vi begynte seriøst å lure på om vi skulle få oppleve et comeback av de virkelig sjeldne. Dessverre kom vi aldri nærmere enn dette, selv om det ble lagt til hele syv minutter (For øvrig elsker jeg at norske klubber har begynt å vise tilleggstida på storskjerm-klokkene sine!)

Det endte altså 5-3, et betydelig penere resultat enn hva jeg hadde fryktet både før kampen og ikke minst underveis. Samtidig fantes det svært liten tvil om at Jørgen Vik fortsatt har MYE å jobbe med for å få sydd troppen sammen til et slagkraftig lag etter de mange utskiftningene i overgangsvinduet. Det blir svært spennende å se hvordan man kommer ut etter den lange landslagspausen som venter i månedsskiftet.