Stålkameratene 1998

1998-sesongen var for IL Stålkameratene en meget spesiell sesong. Mens 1995- og 1996-sesongene ble tilbragt på nivå 2 endte 1996 med nedrykk etter at 1. divisjon ble redusert fra to til én avdeling. I tillegg ble det i 1997 avdekket at laget både inneværende sesong og året før hadde drevet utstrakt triksing med dommerkortene sånn at spillere som egentlig skulle sonet karantener likevel stilte opp i bortekamper hvor ingen visste hvem de var, men på dommerkortet hadde navnet til en juniorspiller eller en annen som var spilleberettiget. Som straff for dette ble laget tross en grei sportslig sesong i 2. divisjon 1997 tvangsnedflyttet til 3. divisjon i 1998. Dette var da den høyeste kretsserien, og gikk under kallenavnet HeSa-serien ettersom den omfattet både Helgeland og Salten. Divisjonen tilsvarte slik sett i stor grad dagens fjerdedivisjon.

Fra kampen Grei - Stålkam. i 2018

Hovedtreneren for laget trakk seg i juni 1997 da saken ble avdekket, og det ble styremedlem Herbert Scherer som overtok ansvaret, og også satt som ansvarlig da 1998-sesongen tok til, med en til datidens 3. divisjon å være helt latterlig sterk tropp.

Som ventet ble sesongen en ren parademarsj for gultrøyene fra Rana, og da man skulle telle opp status etter sesongen sto man med 22 seire, 0 uavgjorte og 0 tap. Heldigvis fikk serietoer Brønnøysund også opprykk som beste toer i 3. divisjon. I tillegg klarte man å score hele 153 mål, hvorav toppscorer Jevgenij Sorokin sto for 44 av disse!

Kilde: rsssf.no

Hvordan så så kampresultatene ut denne sesongen? Jeg har bladd gjennom 1998-årgangen av Rana Blad, og funnet fram til disse resultatene. (Begge bunnlagene klarte i første forsøk ikke å stille lag til sine bortekamper i Mo i Rana, men Stålkam. valgte å la dem finne ny dato heller enn å ta 3-0-seier på walkover.)

26.4. - Sandnessjøen - Stålkam. 2-5

Stål-mål: Sorokin, Kvitvær, Sørensen 2, K. Johansen

2.5. - Stålkam. - Tverlandet 7-0

Stål-mål: Kvitvær 2, Sorokin 2, Tysnes, Fagermo 2

9.5. - Sømna/Tjalg - Stålkam. 0-2

Stål-mål: Oksfjellelv, Sorokin

13.5. - Stålkam - Mo 2 1-0

Stål-mål: Tysnes

16.5. - Korgen - Stålkam. 2-11

Stål-mål: Sorokin 6, Kvitvær 3, Sørensen, Fagermo

20.5. - Fauske/Sprint - Stålkam. 0-3

Stål-mål: Sorokin, Øverli, Sørensen

23.5. - Saltdalskameratene - Stålkam. 14-0

Stål-mål: Fagermo 4, Sorokin 2, Sørensen 5, Oksfjellelv, Tysnes, Øverli

1.6. - Nordre Meløy - Stålkam. 1-4

Stål-mål: Sorokin, Tysnes, Fagermo, Kvitvær

14.6. - Stålkam. - Nesna 6-0

Stål-mål: Sørensen, Sorokin 2, Fagermo 3

20.6. - Brønnøysund - Stålkam. 2-3

Stål-mål: Sørensen, Øverli, Fagermo

27.6. - Stålkam. - Sørfold 8-1

Stål-mål: Sørensen 3, Fagermo 2, Sorokin, Kvitvær, Iversen

(Odd Iversen var lagets målvakt, og fikk æren av å sette inn et straffespark på slutten av kampen)

1.7. - Stålkam. - Sandnessjøen 4-2

Stål-mål: Fagermo 2, Kvitvær, Sorokin

26.7. - Tverlandet - Stålkam. 2-4

Stål-mål: Lorentsen, Fagermo, Sorokin, Jefremov

5.8. - Mo 2 - Stålkam. 1-2

Stål-mål: Sorokin, Sørensen

15.8. - Stålkam. - Fauske/Sprint 9-0

Stål-mål: Tysnes 2, Sørensen 2, Fagermo, K. Johansen, Jefremov, Sorokin 2

22.8. - Saltdalskameratene - Stålkam. 1-3

Stål-mål: Tysnes, Sorokin, Fagermo

30.8. - Stålkam. - Sømna-Tjalg 22-0

Stål-mål: Sorokin 7, Jefremov, R. Johansen, Tysnes 2, Sørensen 4, Fagermo 3, selvmål, Olsen, Johannessen, Lorentsen

2.9. - Stålkam. - Korgen 10-0

Stål-mål: Sørensen, selvmål, Tysnes 2, Sorokin 3, Bang, Sjåvik, Jefremov

9.9. - Nesna - Stålkam. 0-8

Stål-mål: Sorokin 4, Fagermo 2, Tysnes 

19.9. - Stålkam. - Brønnøysund 4-1

Stål-mål: Lorentsen 2, Sorokin, Fagermo

20.9. - Stålkam. - Nordre Meløy 12-0

Stål-mål: Sørensen 6, Lorentsen, Fagermo 2, Sorokin 3

26.9. - Sørfold - Stålkam. 9-0

Stål-mål: Sorokin 3, Jefremov 2, Lorentsen 2, Fagermo 2

En helt vanvittig sesong, med andre ord, og jeg vil tro flere av spillerne har vel så gode minner fra dette året som fra 2000-sesongen to år senere som endte med at de spilte opprykkskvalik mot Hødd. (En kvalifisering de dessverre tapte sammenlagt over to kamper).

Det kan også nevnes at lokalavisas spalter dette året også var full av artikler og leserinnlegg om en mulig sammenslåing av fotballgruppene til Stålkameratene og byrival Mo IL, som spilte på nivået over dette året. Det hersker nok liten tvil om at avisa var en sterk tilhenger av dette, men de måtte altså vente i nesten tjue år før de fikk drømmen realisert.

SFW-versjon av byderbyhistorien

Google/Blogger har funnet ut at den originale versjonen av byderbyhistorien min er «sensitivt innhold», sannsynligvis pga illustrasjonsbildet, så jeg poster den på nytt her uten det:

Til byderbyet Stålkameratene - Mo som var satt opp i starten av juli 2000 som siste kamp før fotballferien ble det en spesiell opptakt, ved at Mo IL søkte om å få flyttet kampen fram et par dager fordi noen spillere skulle på sydenferie med avreise i helga, og kampen var satt opp lørdag. Stålkameratene samtykket i flytting, men Norsk Tipping nekta, jeg mener å huske dette var fordi den var satt opp på tippekupongen denne lørdagen.

Kampen ble altså spilt lørdag ettermiddag, etter hva jeg kan huske klarte Mo å ordne alternativ transport Mo-Værnes for iallfall noen av spillerne som skulle på ferie, så de kunne være med på kampen, men de var likevel sure.

Noen kompiser av meg hadde gitt meg ei oppblåsbar dukke med brun «hudfarge» en gang på slutten av nittitallet. Før kampen tok jeg med noen flasker korrekturlakk, og dekorerte den oppblåsbare dukka slik at den så ut som en Mo IL-spiller med brun trøye med hvite detaljer. (Jeg klarte å lure en guttespiller til å stille opp som mal) Jeg hadde opprinnelig tenkt å fylle dukka med tennvæske, men innså at det kanskje ikke var det smarteste jeg kunne gjort å fyre på en tennvæskebombe, så jeg lot heldigvis den planen ligge.

I pausen på kampen, som gikk på gamle Sagbakken gressbane, blåste jeg i skjul opp dukka (Jeg hadde med to stortrommer jeg kunne skjule den bak), og ventet på at spillere og støtteapparat kom tilbake fra garderoben. På gamle Sagbakken ligger garderobebygget på motsatt side av banen fra der innbytterbenkene og tribunen er, så de måtte traske over gressmatta når de kom tilbake, og det var plenty av tid for et lite stunt.

Da bruntrøyenes trenere og øvrige støtteapparat hadde passert midtsirkelen på vei over banen reiste jeg meg, dro fram dukka, storma nedover tribunen og kasta dukka ut mot benken. I det jeg kasta den ropte jeg «Se her Mo IL, her har dere en spiller som ikke trenger å reise på ferie», til allmenn latter fra de øvrig frammøtte på tribunen, og flere av spillerne på begge lag.

Den som derimot ikke lo var Mo ILs oppmann! Min gamle reiseleder på korpstur og inspektør på ungdomsskolen var så sur som jeg sjelden har sett noen være på en fotballkamp! Han stormet bort til dukka, og trampet på den så den punkterte, og sparket den bort fra løpebanedekket rundt banen og ut mot muren opp mot tribuna, mens de fleste på tribuna storflirte.

Great success!

Kampen? Den endte 1-1, med gule kort til Stålkam-spillerne Per Gunnar Tysnes (Senere hovedtrener for klubben) og Frode Fagermo (Senere AaFK, og kjent fra Farmen)
Stålkameratene vant for øvrig 2. divisjon avdeling 7 dette året, men glapp opprykk gjennom tap over to kamper i kvalik mot Hødd.

Retro: Avspark etter midnatt.

Hurtigruten passerer fotballbanen i
Honningsvåg sommeren 2015.

Etter at media begynte å skrive om TILs ønske om en eliteseriekamp klokka 2200(+) sesongen 2024 kom jeg til å tenke på en liten historie jeg kom over da jeg laget oversikt over alle kamper i den nordnorske cupen. Sommeren 1948 ble nemlig en kamp forsinket og spilt etter midnatt!

På grunn av reiseavstandene var nordnorske lag som kjent utestengt fra å delta i allnorsk fotball, og med unntak av noen få enkeltoppgjør hvor lag fra Helgeland klarte å snike seg inn mot trøndersk motstand i 1. runde. Fra 1963 ble det endelig mulighet også for nordnorske lag til å kvalifisere seg inn i norgesmesterskapet, men fortsatt ble det også arrangert NNM i noen år til. Det siste nordnorske mesterskapet ble spilt i 1969, og regjerende mester er dermed de gulkledde fra Bodø som slo det som noen få år senere skulle bli nordnorges første allnorske toppdivisjonslag, Mjølner.

Oppsettet i denne cupen var lenge preget av kummerlige reiseforhold og dårlige hjemmebaner. En rekke kamper ble spilt på nøytral bane, og spesielt i de første rundene var det svært vanlig med walkover. En raritet med moderne fotballøyne er at ofte ble oppsettet for første runde gjort ut fra hvem som uansett skulle møtes i seriespill på samme tid som runden skulle spilles, så man kunne kombinere og gjøre kampen gjeldende både som seriespill og cupkamp. Dette gjorde at om det sto uavgjort etter 90 minutter delte man ut ett poeng til hvert lag, og fortsatte så med ekstraomganger for å avgjøre hvem som skulle få avansementet til neste runde i cupen. Faktisk skjedde det så sent som i 1964 at Sandnes fra Sør-Varanger trakk seg fra cupen etter å ha spilt uavgjort mot Vardø i ordinær tid. Grunnen til at de trakk seg var oppgitt til å være svært dårlig vær, og dårlige utsikter for å komme seg hjem samme kveld om de først måtte vente på ekstraomganger, og så faktisk spille dem. Ved en annen anledning var det et lag som ble oppgitt å ha trukket seg etter ordinær tid fordi spillerne var for slitne til å gjennomføre ekstraomganger.

Men, tilbake til nattfotballen som er grunnen til at jeg skriver denne bloggposten. 1. august i 1948 skulle IF Stein fra Hammerfest møte Honningsvåg Turn&IF til kamp i 1. runde i cupen. Kampen skulle spilles i Honningsvåg, og da planla selvsagt Stein å reise med hurtigruta, som det forøvrig i avisene fra denne tida kryr av saker om at har satt opp rute fra Mosjøen (Hvor det jo da var jernbanestasjon) til nettopp Honningsvåg.

VfA, 2.8.48

Så veldig mange kilder i avisene om kampen har jeg ikke klart å finne, men da avisene kom ut 2.8. har mange trykt resultatoppdateringer fra cuprunden, mens de fleste bare skriver om oppgjøret Stein-Honningsvåg (Det var på denne tiden ikke uvanlig med «amerikansk oppsett» på kampresultater, der bortelaget ble nevnt først) at det «ble spilt kl. 24 i natt».

Den eneste avisen som faktisk har hatt så sen deadline natt til 2.8. at resultatet er kommet med er Vestfinnmark Arbeiderblad, som kom ut i Hammerfest. Avisen er i dag blitt til Finnmark Dagblad, men i 1948 var de fortsatt offisielt organ for Det Norske Arbeiderparti i Vestfinnmark. De kan melde at Stein i natt hadde seiret over Honningsvåg med 6-1, men skriver ingenting om årsaken til at kampen ble spilt så seint.

For å finne grunnen må man faktisk sørover til Narvik. Lokalavisa der, Fremover, skriver nemlig ikke bare at kampen ble spilt på natta, men føyer også til at avsparktidspunktet var ved midnatt (Kampen ble altså spilt 2.8. og ikke 1.8. slik det sannsynligvis står i diverse arkiver), og at årsaken til dette var at båten hadde blitt forsinka.

Fremover, 2.8.48

Nordlys, 4.8.48

Nyheten om nattfotballen kunne man kanskje vente at ville spredt seg en god del mer, men utenom at Nordlys har en notis om dette 4.8. finner jeg lite stoff om dette. Notisen i Nordlys er til gjengjeld ganske god, og forteller at avspark faktisk var 0030, ikke midnatt. Den sier også at tidspunktet tatt i betraktning var det et ganske tallrikt publikum, og avisen hyller også både hjemmelaget og publikum som gikk med på at kampen ble spilt på det noe uvanlige tidspunktet uten å protestere!

Mens man krysser fingre og tær for at NFF og TV2 går med på Tromsøs idé om en midnattsolkamp på Romssa Arena (eller Alfheim stadion som de fleste fortsatt kaller det) kan man sende noen varme tanker til de som etter en seig båttur fra Hammerfest til Honningsvåg på ettermiddagen/kvelden den første augustdagen i 1948 endte opp med å spille kamp klokka halv ett!

Retro: Fotballbråk i Fredrikstad. FFK - Ørn Horten 0-2 i 1919

Søndag 24. august 1919 hadde Ørn Horten tatt turen til Fredrikstad for å møte byens stolthet til cupkamp. Kampen hadde svært mange frammøtte, og det ble raskt dårlig stemning da hjemmetilskuerne følte at dagens dommer motarbeidet dem. Dommeren, Lyns Rolf E. Andersen, var en av landets fremste dommere, noe som ikke hindret publikum i å hisse seg mer og mer opp mot ham.

Andersen ble etter kampen intervjuet av Aftenposten, og forteller at han alt etter fem minutter måtte gi Ørn et straffespark. Buingen mot ham ble raskt omgjort til jubel da han dømte for angrep på keeper etter at selve straffen først ble reddet og en Ørn-angrepsspiller prøvde å nå ballen. Tross at de alt hadde pådratt seg et straffespark fortsatte det tøffe spillet, og blant annet sier Andersen at han måtte gi Fredrikstads centerforward tre advarsler for hensynsløst spill.

Fredrikstad stadion 1947, Kystinfo

Videre i første omgang fikk også Fredrikstad straffespark, men heller ikke dette ble gjort om til scoring. Ørn klarte derimot å score, og lagene tok pause med 0-1 på scoringstavla.

I andre omgang fortsatte den dårlige stemningen på tribunene, og Andersen hevdet at foruten at alle avgjørelser han gjorde ble kritisert, så ble det ved en anledning også kastet stein etter ham.

Ørn satte etterhvert inn også sitt andre mål for dagen, og med under fem minutter igjen å spille får Ørn ikke bare et nytt straffespark, Fredrikstads høyreback Oscar Hansen blir også utvist for å ha omfavnet en angrepsspiller.

Mens det gjøres klart til å ta straffesparket sier Andersen at han ser at banen blir stormet i motsatt ende, men likevel rekker man å ta straffen før ting går helt av skaftet. Ballen går ikke inn, men nå er banen full av folk, og når dommeren prøver å få folk vekk så det kan spilles videre får han en knyttneve opp mot ansiktet og spørsmål om hva han mener med å gi Ørn straffespark!

Politiet har også entret banen, og får stoppet den første trusselen om håndgemeng, men Andersen ser nå at det er så mye folk på banen at det bare er å glemme å få fullført kampen. Ved hjelp av spillerne og politiet får man eskortert den upopulære dommeren til garderoben, og politiet får tilkalt forsterkninger for å få ham videre til hotellet sitt. Etter å ha fått gjort plass hadde politiet ordnet en bil som skulle kjøre ham til hotellet. Denne ble ved avreise forsøkt steinet, men som Andersen sier, kjørte den heldigvis så fort at den ikke ble truffet.

Dagbladet melder at fotballforbundets oppmann Granum (sannsynligvis Hans Fritjof Granum, landslagstrener 1927) var til stede på kampen, så her ville forbundsstyret kunne få en førstehånds beretning når de skulle behandle hvilke konsekvenser dette ville få for klubben.

Andersen sier avslutningsvis i sitt intervju med Aftenposten at han ikke klandrer klubben på noe vis for det som skjedde, her var det kun pøbler og et lettpåvirkelig ungdommelig publikum som hadde skylden. Det er litt uklart av sammenhengen om det er Andersens eller avisens ord som så fastslår at denne skandaløse hendelsen spesielt var uheldig for FFK nå, ettersom de hadde planer om å starte innsamling av midler for å få oppgradert banen til gressbane, og å søke om å arrangere cupfinale året etter.

Faksimile: Aftenposten

Det ble flere skriverier i avisene i dagene som fulgte. Tidens tegn hadde 26.8. et intervju med Andersen som i store trekk samsvarer med det i Aftenposten, men det kommer også fram her hva som skal ha blitt ropt etter dommeren. «Ut med dommeren. Han er partisk. Joksedommeren, joksedommeren!» skal ha vært de sterke ord som haglet fra tribuneplass. Tidligere nevnte centerforward hos Ørn skal også ha ropt «Fly dem ned! Tramp dem ned!» for å oppildne sine lagkamerater til å være enda tøffere i spillet.

Intervjuet i Tidens tegn er også noe mer dramatisk i sin beskrivelse av «flukten» fra stadion, men også her understreker Andersen at han mener klubben ikke kan klandres.

Det som virkelig skapte etterdønninger med saken i denne avisen er at det innledningsvis hevdes at formannen i Smaalenenes fotballkrets vil kunne bevitne at Andersens dømming var uangripelig.

Dette er en påstand nevnte formann, Theodor Hansen (cupfinaledommer 1910), som også var medlem i forbundets dommerautorisasjonskomité ikke kunne stå inne for, og to dager senere trykte avisen et leserinnlegg fra ham hvor han hevder at Andersens dømming i denne kampen var svært dårlig, og at dersom denne kampen hadde vært en autorisasjonsprøve ville han ikke bestått.

Avisen beklager ordlyden om Hansen i sin første sak, men fortsetter med å påpeke at Fredrikstad-publikummet ved flere anledninger har oppført seg så dårlig at det ligger an til at dommerne i kretsen kommer til å vedta å boikotte banen og ikke ta på seg dommeroppdrag her.

Andersens påstått upåklagelige dømming blir også angrepet av FFKs styre i Tidens Tegn 27. august. Styreleder P. Wichstrøm Nielsen (gullsmed) har sendt inn et innlegg hvor han ikke bare kritiserer dommerens avgjørelser under kampen, han påpeker også at beskrivelsen av hendelsene etter kampen er sterkt tendensiøse. Avslutningsvis påpeker han at byens politimester har nedlagt forbud mot at det arrangeres kamper på stadion med Andersen som dommer for både resten av året 1919 og hele 1920.

Også dette leserinnlegget får tilsvar i avisen torsdag 28., da Andersen påpeker at styret ikke hadde noen innsigelser på hans avgjørelser rett etter kampen, og at det aldri har skjedd noensinne at alle dommeravgjørelser i en kamp har vært uangripelig korrekte. Andersen tilbakeviser også at hans beskrivelser skal ha vært tendensiøse, og påpeker at det er flere klubber (uten at han nevner noen konkret) som ikke reiser til Fredrikstad på kamp om de ikke må, på grunn av publikums «ringe fotballkultur»! Til slutt påpeker han at med en tidligere FFK-spiller som fungerende politimester er det kanskje ikke så rart at det nedlegges forbud mot kamper med ham som dommer, men at dette neppe betyr mye, da et spilleforbud antagelig vil komme fra annet hold.

Det siste jeg finner om saken i Tidens Tegn er et innlegg som bare er signert «Dommer» fredag 29. Dette er ganske kort, og etter at han først har påpekt at publikum later til å ha liten eller ingen forståelse for reglene i fotball avslutter han med å påpeke det ubegripelige i at politimesteren har opphøyd seg til overdommer i fotball.

De neste skriverier om saken jeg finner er en rekke aviser som en ukes tid senere melder at fotballforbundet har ilagt Fredrikstad 1 års spilleforbud på hjemmebane i norgesmesterskapskamper, med varighet til 24. august 1920. Det var dermed Andersens avsluttende ord om at et spilleforbud nok ikke bare ville komme fra politimesteren som ble sannhet. Gressbane ble det heller ikke i Fredrikstad før i 1922. Hvordan det gikk med fotballdommernes trusler om boikott av Fredrikstad har jeg ikke lyktes å finne noe mer om.

Kilder: Tidens Tegn, 25., 26., 27., 28. og 29.8.1919, Aftenposten morgen- og aftenutg. 25.8.1919, aftenutg. 4.9.1919, Dagbladet 25.8.1919

Retro: Norge - Øst-Tyskland U21 0-4

Etter til stadighet å ha undret på litt av hvert om det som sannsynligvis var den første fotballkampen jeg var til stede på fant jeg ut jeg skulle samle noen tråder, og tok en svipptur på arbark for å lese litt aviser på NBs nettsider.

Åga ILs logo. Fantastisk, ikke sant?

I 1985 var jeg 8 år, og spilte fotball for Åga IL. I den anledning hadde jeg meldt meg på Rana Fotballskole uka før skolestart, og tilbragte dagene med ballspill på Sagbakken stadion. Vi som deltok på fotballskola ble tilbudt å være ballgutter på den historiske U21-landskampen Norge - Øst-Tyskland. Det historiske her lå i at dette var første gang en landskamp i fotball ble arrangert i Nord-Norge.

Jeg husker ikke stort fra selve kampen, bortsett fra at Thor André Olsen sto i mål, og i tillegg har jeg et vagt minne om at jeg sto ca midt på langsida på motsatt side fra tribuna og innbytterbenkene på gamle Sagbakken gress. Jeg tror kanskje jeg løp og hentet ballen én gang.

På fotball.no står følgende norske tropp oppført:
1 Thor Andre Olsen
2 Hans Martin Brandtun
3 Erland Johnsen
4 Rune Tangen
5 Espen Engebretsen
6 Vegard Skogheim
7 Kjetil Osvold
8 Jan Berg
9 Leif Arve Seland
10 Sten Glenn Håberg
11 Tore Kallstad
12 Einar Rossbach
13 Gunnar Halle
14 Tor Fosse
15 Kai Lagesen

Faksimile: Nationen

De fire siste var innbyttere, og den eneste det står oppført at ble benyttet var Gunnar Halle som kom innpå for Tore Kallstad. Det står også at dommer var dansken Alex Jacobsen.

Det som ikke står her fant jeg ut gjennom litt lesing av avisreferater: Vegard Skogheim ble også byttet ut, da han ble skadet. De siste 7 minuttene av kampen spilte Tor Fosse. Kanskje det var her grunnlaget for Brynes cupgull to år senere ble lagt? Avisene var for øvrig samstemte i at Skogheim var Norges bestemann.

Avisene fokuserer ellers mye på at U-landslagstrener Egil «Drillo» Olsen sa seg fornøyd med kampen tross et på papiret stygt 0-4-tap.

La oss så se litt nærmere på tyskernes lag, og hvordan det gikk med disse senere. De virkelig største stjernene født midt på 60-tallet var alt hentet opp til A-landslaget, som skulle spille i Oslo dagen etter, så dem finner vi ikke i denne troppen. Jeg går ut fra at det også var med noen flere reserver, som ikke fikk spilletid.

Rainer Hoffmeister spilte noen sesonger for Lokomotiv Leipzig og Rot-Weiß Erfurt, men etter gjenforeningen av Tyskland ble 2. bundesliga det høyeste nivået man så ham på.
Frank Kräuter spilte også på høyeste nivå i DDR, men forsvant i det stille ut av fotballprotokollene etter gjenforeningen.
Heiko März var en av de spillerne som fikk den beste karrieren etter gjenforeningen, med 95 bundesliga-kamper for Hansa Rostock.
Olaf Berschuck sliter jeg med å finne ut noe som helst om karrieren til, annet enn at han i senere år har jobbet som trener i bredde- eller aldersbestemt fotball.
Udo Frankhänel er det heller ikke mye nytt å finne ut om, annet enn at det later til å være et blomstrende marked for signerte Carl Zeiss Jena-fotballkort med ham på.
Thomas Grether spilte de siste før-gjenforeningssesongene for Union Berlin, før han forsvant nedover i divisjonene.
Heiko Bonen kom inn og fikk 17 minutter for Grether. Klubbmessig fikk han en langt bedre karriere, og spilte for både Bochum og Karlsruhe i bundesliga. Han er i dag trener for FC Gütersloh 2000 på nivå 5.
Steffen Krauß er nok en spiller som fikk en sterkt dalende karrierekurve etter gjenforeningen, tross at han må ha vært et stort talent. Faktisk hadde han spilt A-landskamper for DDR før denne U21-kampen.
Matthias Lindner ble i Lokomotiv Leipzig (Nå VfB Leipzig) etter gjenforeningen, så han må ha fått noen bundesliga-kamper.
Sven Förster (som fylte 20 dagen før kampen) sliter jeg med å finne noe som helst info om, annet enn at han spilte for Dynamo Dresden.
Mario Maek som gikk 17 minutter for Förster spilte i flere år for 1. FC Union Berlin, før han fikk en utestengelsesdom for voldelig oppførsel mot en dommer. Etter at karantenen var sonet gikk han til den andre Union Berlin, nemlig Union 06 Berlin, før han avsluttet karrieren i Dynamo Berlin.
Michael Glowatsky sliter jeg med å finne ut noe særlig om, ut over at han i 87/88-sesongen scoret 9 mål for FC Karl-Marx-stadt.
Mario Neuhäuser var sistemann på gresset denne augustkvelden. Også han kom fra Karl-Marx-stadt (Nå bedre kjent som Chemnitz), og har etter at karrieren som spiller var over vært innom der som trener.

Faksimile: VG

Målene i kampen kom slik jeg leser meg til i diverse aviser omtrent slik:
10' - Utagbart langskudd fra Förster
45' - Tilbakespilltabbe fra Rune Tangen snappes opp av Glowatsky
79' - Grether fikk stå upresset og skyte, ballen skiftet retning og gikk i mål.
89' - Slapt spill fra et noe resignert forsvar. Glowatsky fikk en enkel jobb.

Faksimile: Adresseavisen

I tillegg fikk Seland ballen i mål på 0-1, men dette ble annullert for høyt spark, noe som visst var medvirkende for den norske resignasjonen på slutten.

Nesten 3000 tilskuere bivånet kampen, men måtte skuffet gå hjem i regnet uten norsk suksess i det som var den første landskampen i Nord-Norge.