Lokomotiv Oslo - Frigg 1-3

Da jeg i 2014 flyttet til Oslo fant jeg ut at det å se fotball på ulike baner rundt omkring var en fin måte å bli bedre kjent i min nye hjemby på. I løpet av mai og juni hadde jeg vært på 7-8 forskjellige baner, og 21. juni havnet jeg på ærværdige Frogner Stadion, hvor Lokomotiv Oslo spilte kamp mot Åssiden. Kampen endte 1-3, og siden dette var før jeg visste hva groundhopping var, og iallfall før jeg starta denne bloggen, så husket jeg strengt tatt ikke så mye fra denne. Da det nå ganske nøyaktig 12 år senere var lagt opp til en lørdagskveldskamp der, så satte jeg på ny kursen mot Majorstuen, og igjen for å se tredjedivisjonskamp med Lokomotiv Oslo, men denne gangen var motstanderne svært kortreiste Frigg, altså et slags Majorstuen-derby!

Da jeg ankom møtte jeg flere av de samme jeg også hadde møtt i Drøbak tidligere på dagen, men mens jeg hadde dratt hjem og spist pannekaker var det noen av dem som nå skulle se sin fjerde kamp for dagen! Jeg tok innledningsvis plass på tribuna, og fikk raskt se at det favorittstempelet gjestene hadde i egenskap av å ha betydelig flere poeng så langt i sesongen enn vertskapet, det hadde de tenkt å leve opp til. Det aller meste foregikk foran «Loket»s mål, noe som egentlig passet meg fint ettersom den lave kveldssola skinte inn over den historiske arenaen fra den enden av banen.

Vi var rundt 75 tilskuere, og tross intens support fra en gjeng unge Frigg-supportere som hadde fått lov å være sent oppe siden det var lørdagskveld fikk vi ikke se noen mål i første omgang. Vertskapets forsvar hadde kjempet heroisk, og det sto altså fortsatt 0-0 da lagene gikk til pause. Jeg var faktisk litt bekymret for om dette også skulle bli sluttresultatet, for utenom et stolpetreff fra Frigg hadde det ikke akkurat haglet med sjanser.

Etter pause produserte de for anledningen rødkledte nok et stolpetreff, før det med 52:05 på min stoppeklokke (og 7:05 på stadionuret, som var nullstilt i pausen) endelig lyktes for Frigg å få ballen i mål. 0-1, og Lokomotiv Oslo virket å være en slagen gjeng.

Laget med reklame for Sparebanken Møre på brystkassa kjempet seg likevel inn i kampen igjen, og om man så på andre omgang isolert sett var det absolutt ikke ufortjent da 1-1 kom på en corner i det 69. spilleminutt.

Frigg fikk ikke lenge etter dette sitt tredje stolpetreff for dagen, og jeg begynte å lure på hvilke ofringer det var Lokomotiv Oslo hadde gjort til målstang-gudene denne lørdagen! Det viste seg dessverre for dem etterhvert at de tydeligvis ikke hadde ofret nok. Etter 86 minutter fotball kom 1-2, og igjen var gjestene i føringen.

Da vi gikk inn i det som ble varslet å være minimum fem minutter tillegg i tiden presset svarttrøyene naturlig nok voldsomt på for å utligne. Fire minutter inn i overtida medførte det at Eric Kanebog fikk fullført hattricket sitt og satte inn spikeren i kista og 1-3.

1-3 ble også sluttresultatet, og etter å ha takket motstanderne og dommerne for kampen kunne glade Frigg-spillere feire tre mål, tre stolpetreff og tre poeng sammen med supportergjengen.

Jeg satte kursen hjemover igjen, klar for å samle krefter før en planlagt svensketur dagen etter.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Skeid - Frigg 6-4

Etter at muligheten for en fredagskamp ble stoppet av et sofasalg var jeg lørdag ettermiddag etter en lang dag med korpsøving klar for en tur ut i kulden. Jeg dro på meg ørten lag med ulllklær og satte kursen mot parkeringsplassen mellom Vallhall og Intility Arena. Etter å ha deponert bilen her gikk jeg og ventet litt i foajeen i Vallhall (Inne i hallen var det for øvrig et svensk rugbylag som drev og trente eller spilte kamp), før jeg satte kursen mot Valle Hovin KG 2 hvor det skulle spilles treningskamp mellom Skeid og Frigg.

Mens lagene varmet opp fikk jeg forvisset meg om at det faktisk var 2x45 det skulle spilles her (Man finner jo alskens varianter i treningskamper tidlig på vinteren), og like før avspark dukket også brødrene Lippert og Terje opp. Vi var flere som hadde trosset vinterkulda for å få krysset av en ny bane i Futbology-appen. Ja, for jeg oppdaget ved ankomst at Valle Hovin KG 2 ikke var samme bane som den litt lenger inn på området jeg hadde vært på for noen år siden, og at de nå lå som separate anlegg i appen, så ved å få flyttet den gamle kampen over til riktig bane ble dagens kamp på nytt stadion. Da jeg sjekket inn merket jeg at ikke bare var dette nytt stadion, det var også min tiende kamp med dagens «hjemmelag», Skeid.

Myntkast ble tatt, kampen startet, og Skeid var først ute med å få ballen i mål. Dessverre for dem hadde dommeren blåst for et eller annet, og målet var annullert. Ikke lenge etter fikk Frigg et frispark litt utenfor hjørnet av sekstenmeteren. Innlegget her ble aldri klarert, og til slutt ble ballen lobbet over keeer og i mål til en noe uventet ledelse for tredjedivisjonslaget. 0-1 før det var spilt sju minutter.

I det trettende minutt rullet så blåtrøyene opp et kremangrep som endte med 0-2, og Torshov-gutta var virkelig rystet. Foran knapt tretti tilskuere som hadde trosset et tosifret antall kuldegrader kjempet de rødkledte seg inn i kampen igjen, og jeg fikk en følelse av at min posisjon bak Skeid-keeperens mål kunne vise seg å være ugunstig. Jeg begynte derfor å bevege meg mot motsatt ende av banen, noe som skulle vise seg å være et klokt valg. Først fikk Skeid frispark like utenfor sekstenmeteren, og når dette ble stoppet på ulovlig vis pekte dommeren på straffemerket. Straffeeksekutøren gjorde ingen feil, og det sto 1-2 i det klokka passerte 17 spilte minutter.

I det 24. minutt utlignet så Skeid, og nå kunne man kanskje tro at favorittene var i rute til et resultat som var mer i tråd med forventningene. Frigg, som i fjor endte helt sist i sin andredivisjonsavdeling var dog ikke helt enige, og like etter at halvtimen var spilt vartet de opp med et mål jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg detaljene i fordi jeg sto og snakket med tyskeren Jan som også hadde dukket opp i Oslo-kulda.

Flere scoringer fikk vi ikke før dommeren et par minutter før det var spilt 45 minutter blåste til pause, og mens lagene rømte mot garderobebygget var vi flere fra publikum som trakk mot inngangen til Vallhall for å prøve å få hevet kroppstemperaturen en grad eller to før det braket løs igjen. Selv valgte jeg å stå over, men flere av mine medsammensvorne benyttet seg av muligheten til å kjøpe varm drikke før vi igjen tuslet ut.

Etter hvert ble andre omgang startet, og til «oksenes» frustrasjon var det første som skjedde at Frigg etter ti minutters spill økte sin ledelse til 2-4. Skulle vi få se en liten «bombe» her i januarkulda?

Etter 62 minutter fikk Skeid igjen straffespark, og nok en gang ble det ikke gjort noen feil. 3-4, og igjen var det kontakt mellom lagene på dommerkortet.

I det 69. minutt kom så 4-4, og nå hadde Skeid virkelig fått ferten av blod. De fikk litt etterpå nok et straffespark, men denne gangen kom det med en bismak, i det Jakob Napoleon Romsaas måtte bæres av banen med skade. Som om ikke dette var ille nok ble også straffen reddet! Skulle Frigg klare å ødelegge snuoperasjonen?

Spoiler alert: Det skulle de ikke! Skeid, som nå hadde et klart sterkere mannskap på banen enn i første omgang fortsatte å male på, og i det klokka passerte 82 minutter kom 5-4 etter en ball som Friggs keeper og forsvarere grunnløst hevdet aldri var over streken. Ett minutt før full tid kom så også 6-4, og det hele var definitivt avgjort.

Kampen endte dermed 6-4, og da dommeren hadde blåst for siste gang satte vi som hadde sett kampen ny rekord i å komme oss vekk med håp om å få varmen i oss igjen. For min egen del ble ikke dette oppnådd før etter jeg hadde kommet hjem og fått i meg en deilig middag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Frigg - Ullern 2-1

Etter forgjeves å ha sett meg rundt etter mulige banehoppingsturer denne lørdagen endte jeg opp med å ta turen ned til Majorstuen for å se Frigg mot Ullern på det som teknisk sett er en ny bane for meg, men som ikke blir registrert som ny bane i appen fordi den er en del av samme anlegg som den gamle banen på Tørteberg rett ved. Samma det, flott var den nye kunstgressbanen som både Frigg og Lokomotiv Oslo skal bruke som hjemmebane i årets tredjedivisjon.

Etter å ha chillet i skyggen fram til like før det skulle begynne fikk jeg dokumentert myntkastet og så var det klart for avspark. Innledningsvis følte lagene hverandre litt på tennene, uten at det kom så mange veldig store sjanser ut av det. Vi måtte vente nesten ti minutter før det kom en slags sjanse, og da var det gjestene som endte med å heade like over mål.

Ikke mange minuttene etterpå fikk de hvite og røde sjansen på nytt, og denne gangen gjorde ikke lagkapteinen noen feil i det han lobbet ballen over keeper og i mål til 1-2, med 14 minutter på klokka.

Da halve omgangen var spilt i steiksola kommanderte dommeren til et stopp for å drikke, noe jeg mistenker at de fleste av de totalt oppimot femti tilskuerne også gjerne skulle ha gjort. Det var varmt på Tørteberg denne ettermiddagen!

Varmen begynte inn mot pause å kreve sitt av spillerne tross stopp i spillet for å drikke, og på et tidspunkt ble det så mye kjefting at en av Friggs trenere måtte bryte inn og gi beskjed til en av spillerne sine at enten fikk han spille og holde kjeft, eller så kunne han komme og bli byttet ut. Like etter fikk også en av de marineblå gult kort for en noe seig takling, så da dommeren endelig blåste for pause var vi nok mange som trakk et lettelsens sukk.

I pausen fikk jeg i meg en boks Ramlösa og vekslet også noen ord med Ullerns hyggelige assistenttrener som kunne fortelle at de skulle bytte hele åtte spillere foran andre omgang. Frigg så ikke ut til å ha med seg så veldig mange innbyttere, så hvor mange bytter de gjorde vet jeg ikke.

0-1 føltes ikke som noe urettferdig resultat til pause, men da hjemmelaget i det klokka viste 58:50 gjennomførte et flott angrep som endte med at keeper måtte gi en retur som ble hamret i mål, så føltes absolutt ikke 1-1 urettferdig heller. Om det var Ullern som var svekket eller Frigg som var styrket vet jeg ikke, men vertskapet hadde utvilsomt ført an etter hvilen.

Knapt 8 minutter senere var snuoperasjonen fullbyrdet da også 2-1 kom. Igjen var det et finfint angrep av de blå som ble kronet med scoring rett før dommeren igjen kommanderte væskeinntak.

Resten av kampen presset Ullern voldsomt på for å få en utligning, uten å lykkes. Det de derimot lyktes med var å få en skadet spiller, da et eller annet i låret sa takk for seg hos en av dem under et løp forover, så han plutselig slo om fra galopp til hinking. Laglederen kom etter litt bandasjering bort og spurte om det ville hjelpe med Kaptein Sabeltann-plaster, men resten av kampen ble sett fra sidelinja for den uheldige. Håper han kommer seg raskt på beina igjen.

Som sagt, ingen utligning kom, og heller ikke hjemmelaget klarte å score flere mål, og det endte dermed 2-1 i varmen på Tørteberg.

Flere bilder fra kampen kan du se på flickr.

Drøbak-Frogn - Frigg 0-2

De som følger med på twitter vil vite at min opprinnelige plan denne søndagen var å endelig få besøkt ærverdige Melløs og se Moss-Bryne. Oppdaget derimot plutselig at Drøbak-Frogn pga vedlikeholdsarbeid på Seiersten spilte noen kamper på reservearenaen Frogn kunstgress, så da var det bare å kaste om på eksisterende planer og sette kursen dit.

I finfint sommervær satte jeg kursen sørover, og fikk på veien varsler om at Jørgen Knutsen denne gangen hadde kommet meg i forkjøpet. Kom fram, og fant en nydelig beliggende kunstgressbane, med gode muligheter for fotografering og å se på fotball.

Kampen kom i gang, og som ventet var det gjestene som fremsto som det sterkeste laget. Drøbak-Frogn har tunge tider økonomisk, noe som har smittet over på det sportslige, og derfor var det ingen som forventet annet enn nok et tap i dag. Det var derfor helt etter oppskriften da Frigg tok ledelsen etter 9 minutters spill.

Etter scoringen slappet vestkantguttene litt av, og de rødkledde kom mye mer inn i spillet, og fikk etter hvert et par enorme sjanser. Et stolpetreff med retur ut i feltet (Han som tok returen var offside), og et treff til i metallet (tverrliggeren denne gang, tror jeg) fikk vi se, men scoring ble det ikke.

Noen minutter før pause hørte vi plutselig et kjempebrak fra de mørke skyene over Oslofjorden, og i det 0-2 kom gjennom et skudd som gikk i metallet og ned, deretter ut, og så ble puttet i mål (men kanskje alt hadde vært inne) begynte det å regne. Jeg vurderte i min naivitet å vente med å ta opp paraplyen, men skjønte snart at det ikke ville være noen god idé. Det ble MYE regn. VELDIG mye regn. Paraply var påkrevd.

Det bøtter ned- noen har vært så lur og tatt med seg paraply @MariusHelgaa pic.twitter.com/s8dRdy0NKd

— Jorgen Knutsen (@JorgenKnutsen) 7. juli 2019

Da dommeren blåste for pause samlet begge lags spillere seg inne i sine respektive innbytterbuer (Det så veldig trangt ut), mens store deler av publikum enten forsvant inn i skogen i håp om å finne ly, eller gikk til den provisoriske kiosken hvor det var et partytelt man kunne stimle sammen inne i. På  et berg hvor det tidligere hadde vært tørt og folk satt og så på kampen rant det nå en veritabel elv, og jeg var nesten litt bekymret for om banen kom til å bli satt under vann!

pic.twitter.com/kAX8SAtagh

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) July 7, 2019

Heldigvis, like etter andre omgang startet roet regnet seg noe ned, og etter hvert gikk det igjen an å slå sammen paraplyen. Dessverre roet også spillet ute på banen seg noe ned, og det ble en rimelig blodfattig andreomgang vi fikk se. Hjemmelaget skal ha all ære for at de aldri ga opp, mens Frigg virka som de ikke hadde tenkt å bruke en kalori mer enn nødvendig på å dra i gang seieren.

De siste minuttene av kampen økte tempoet noe, men scoring ble det ikke, og de blåkledde fra Tørteberg kunne til slutt juble for tre nye poeng.

På vei hjem innså jeg at det regnværet vi hadde vært gjennom i Frogn bare var blåbær, mellom Klemetsrud og Lambertseter regnet det så mye at jeg var redd bilen skulle drukne, og i det jeg kom hjem kom det også en voldsom byge. Takk og pris for garasje i kjelleren på blokka, sier jeg bare

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Frigg - Ørn Horten 1-1

Ny lørdag, ny innendørstreningskamp. I dag holdt jeg meg i hovedstaden, og ankom Manglerudhallen i god tid for treningskampen mellom de to divisjonskollegene Frigg og Ørn Horten.

Noen minutter etter avspark i hallen var vi faktisk hele 8-9 innsjekka groundhoppere på plass, og blant de oppmøtte var selveste Groundhopper-appens fedre Geir og Lars Erik.

Det ble mye groundhopping-prat på tribuna, men vi fikk da sett litt på kampen også. Til tidlig preseason-kamp å være var det svært høyt tenningsnivå på banen, og dommeren måtte ved flere anledninger inn og roe ned litt. Etter omlag 11 minutter fikk en av vestfoldingene ballen litt utenfor 16-meteren. Han sto ganske alene, og fikk tid å sikte, og hamret ballen i mål.

0-1 sto seg svært lenge, og det var egentlig ikke de helt store sjansene til at det skulle bli et annet resultat. Noe av det mest underholdende som skjedde på banen utover i kampen var de mange lange utsspillene fra keeperne som gang på gang passerte mellom bærebjelkene i taket på hallen, på mystisk vis uten å treffe dem!

Noen av mine medgroundhoppere brukte pausen  på å finne vafler og kaffe som det viste seg at var tilgjengelig i hockeyhallen vegg i vegg, mens vi andre lot praten gå på tribuna.

Rundt ti minutter etter hvilen hadde Frigg alle tiders sjanse til å utligne, men det endte i stolpen, og det så virkelig ut som om kampen skulle ebbe ut med 0-1, da Frigg to minutter på overtid fullfrte et fint angrep med å skyte i mål, og det sto 1-1.

1-1 var nok et ganske rettferdig resultat i denne kampen, og det tok ikke lang tid før dommeren blåste av, tross Frigg-trenerens forslag om at de skulle spille «første målet vinner.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Frigg - Stålkameratene 7-1

Like før jul sto jubelen i taket hjemme hos meg, da det ble klart at mitt kjære Stålkameratene i 2018 skulle spille fire av kampene i tredjedivisjon avdeling 6 i Oslo. Frigg, Lyn, Korsvoll og Grei var alle havnet i samme gruppe som gultrøyene fra Rana!

Serieåpningen skulle finne sted i Oslo mot Frigg på deres hjemmebane Marienlyst, men på grunn av den sene våren i hovedstaden måtte kampen flyttes til KFUMs bane på Ekeberg.

Stålkameratene hadde ankommet banen med minibuss i god tid før kampen, men da de skulle hente ut utstyret sitt fra bussens bagasjerom ble gode råd med ett dyre: Bagasjeluka var tilsynelatende helt umulig å få åpnet! Etter nesten tre kvarters fikling klarte man endelig å få brutt den opp, men dette var vel ikke akkurat en optimal oppladning til kampen, som heldigvis ble utsatt et kvarter så man fikk tid til en viss oppvarming.

På tribuna var det supporter-reunion mellom Ronny Øverli og meg, Stål-supporterklubbens harde kjerne rundt år 2000, og høy stemning inn mot avspark. Den høye stemningen fikk seg dessverre raskt en nedtur, før to minutter var spilt hadde dommeren tatt seg til baklomma etter det røde kortet, og sendt en av Stålkameratenes spillere i garderoben!

Likevel var det Stålsupporterne som først fikk grunn til å juble, da et hjørnespark effektivt ble konvertert til scoring etter et knapt kvarter!

Etter dette stilnet dessverre jubelen fort. Med elleve mann på begge lag kunne dette nok blitt en jevnspilt og spennende affære, men med en mann i manko ble det fort klart at til tross for strålende keeperspill av nyankomne Symphorien Nathan Munda  ble overmakten for stor.

Til  pause sto det 4-1, og da det ti minutter før slutt sto 6-1 fastslo Ronny at det så ut som om det kunne hende dette endte med tap. Ikke overraskende fikk han rett, og til slutt sto det hele 7-1 på scoringstavla.

Et på papiret og i framtidige statistikker svært stygt resultat, men heldigvis et resultat som ser verre ut enn hva det faktisk var. Satser på at det nå bare kan gå én vei.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Frigg - Lyn 1-1

Etter en generalprøve med Universitetets Symfoniorkester på Hovseter tok jeg turen rett borti høgget til Røa, der Frigg skulle ta imot bydelsrival Lyn til slaget om Oslo Vest.

Ettersom dette kunne være kampen hvor Lyn sikret opprykket var det ventet en del folk, og dette var nok en medvirkende årsak til at kampen gikk på Røabanen og ikke på Friggs faste hjemmebane, Tørteberg.

En del folk ble det, men kanskje litt færre enn jeg hadde trodd på forhånd til tross for et fantastisk flott vær. 307 stykker var innbetalte, og flesteparten av disse jubla kraftig da de opprykksjagende fra Lyn fikk straffespark som det ble scoret på etter 7 minutter.

Ikke lenge etter var ballen nok en gang i nettet bak Frigg-keeperen, men denne gangen hadde linjedommer oppe flagget for offside, noe som sannsynligvis var riktig.

Lyn fortsatte å ha overtaket resten av omgangen, uten at de klarte å utnytte dette godt nok til å score flere mål. Samtidig var det stadig litt rufs bakover, og det var nok litt betegnende da keeperen etter en situasjon hvor en Frigg-spiller var alene gjennom (men offside) ropte til medspillerne sine «Hei! Ta det jævla returløpet der!»

I pausen sto det 0-1 på tavla, og køen i pølsebua var så lang at jeg bestemte meg for å vente litt før jeg gikk og handla.

Kampen kom i gang igjen, og det ble raskt småampert på banen. Flere situasjoner ble etterfulgt av småknuffing og dytting, så dommeren måtte opp med gulkortet. Samtidig følte Lyns fans og spillere at dommeren var begynt å motarbeide dem, og for meg som nøytral må det sies at en del situasjoner kunne han nok godt dømt annerledes enn han gjorde.

Like før slutt skjedde plutselig det ingen med hjertet i Lyn ville skulle skje. En av Friggs spillere fikk banke ballen i mål, og det sto 1-1!

Lyn prøvde nå desperat å score igjen, men Frigg red av bølge etter bølge. Da dommeren blåste av etter at et godt Lyn-angrep endte med at ballen ble blåst over sank både han som skjøt og flere av lagkameratene hans sammen og ble liggende lenge. Med poengtrekket som sannsynligvis venter var det kun tre poeng som var godt nok i denne kampen, siden Stabæk 2 samtidig slo Eidsvold Turn.

Lyn må nok belage seg på nok en sesong i «regionligaen», eller tredjedivisjon som folk flest kaller det.

Frigg - Førde 1-1

Siden det var fint vær også søndag denne helga tok jeg turen med T-banen til Majorstua og tusla bort til Friggfeltet (Eller Tørteberg som det også heter) for å se twitterlegenden Christian Aa. Bjerke og resten av Førde spille mot hjemmelaget Frigg i andredivisjon.

Ca 100 tilskuere fikk se en relativt kjedelig førsteomgang, hvor noe av det mest spennende var da vi merket at assistentdommeren foran tribuna hadde en løs skolisse. Kunne dette gå bra? Heldigvis for den blåkledde ble det et lite opphold i spillet der han fikk knytt den igjen før han snubla!

I pausen må begge lags trenere ha sagt noen riktige ting, for det var en helt annen intensitet i andreomgangen, og hjemmefansen fikk tidlig juble da et hjørnespark plutselig fikk hjelp av vinden i lufta og gikk direkte inn i lengste hjørne!

Kun noen få minutter senere var det de tilreisende som kunne juble. En Førde-spiller ble revet overende i feltet, og dommeren pekte på straffemerket. Straffen ble sikkert ekspedert i mål, og vi var like langt.

Resten av kampen bølget så fram og tilbake uten de helt store sjansene noen av veiene, samtidig som det var klart mer underholdende enn hva første omgang hadde vært.

Noen få minutter før full tid smalt det så da en Førde-spiller gikk alt for hardt og alt for sent inn i en takling. Motstanderen ble liggende og måtte bæres ut på båre, mens mannen fra Førde fikk direkte rødt kort til ca ingen protester. Krysser fingre for at det gikk bra med Frigg-spilleren som ble taklet!

Til tross for at Førde måtte fullføre kampen med bare ti mann på banen klarte de å stå imot, og det endte med ett poeng til hvert av lagene, noe jeg er litt usikker på hvem av dem som egentlig skal være mest fornøyd med.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.