SFW-versjon av byderbyhistorien

Google/Blogger har funnet ut at den originale versjonen av byderbyhistorien min er «sensitivt innhold», sannsynligvis pga illustrasjonsbildet, så jeg poster den på nytt her uten det:

Til byderbyet Stålkameratene - Mo som var satt opp i starten av juli 2000 som siste kamp før fotballferien ble det en spesiell opptakt, ved at Mo IL søkte om å få flyttet kampen fram et par dager fordi noen spillere skulle på sydenferie med avreise i helga, og kampen var satt opp lørdag. Stålkameratene samtykket i flytting, men Norsk Tipping nekta, jeg mener å huske dette var fordi den var satt opp på tippekupongen denne lørdagen.

Kampen ble altså spilt lørdag ettermiddag, etter hva jeg kan huske klarte Mo å ordne alternativ transport Mo-Værnes for iallfall noen av spillerne som skulle på ferie, så de kunne være med på kampen, men de var likevel sure.

Noen kompiser av meg hadde gitt meg ei oppblåsbar dukke med brun «hudfarge» en gang på slutten av nittitallet. Før kampen tok jeg med noen flasker korrekturlakk, og dekorerte den oppblåsbare dukka slik at den så ut som en Mo IL-spiller med brun trøye med hvite detaljer. (Jeg klarte å lure en guttespiller til å stille opp som mal) Jeg hadde opprinnelig tenkt å fylle dukka med tennvæske, men innså at det kanskje ikke var det smarteste jeg kunne gjort å fyre på en tennvæskebombe, så jeg lot heldigvis den planen ligge.

I pausen på kampen, som gikk på gamle Sagbakken gressbane, blåste jeg i skjul opp dukka (Jeg hadde med to stortrommer jeg kunne skjule den bak), og ventet på at spillere og støtteapparat kom tilbake fra garderoben. På gamle Sagbakken ligger garderobebygget på motsatt side av banen fra der innbytterbenkene og tribunen er, så de måtte traske over gressmatta når de kom tilbake, og det var plenty av tid for et lite stunt.

Da bruntrøyenes trenere og øvrige støtteapparat hadde passert midtsirkelen på vei over banen reiste jeg meg, dro fram dukka, storma nedover tribunen og kasta dukka ut mot benken. I det jeg kasta den ropte jeg «Se her Mo IL, her har dere en spiller som ikke trenger å reise på ferie», til allmenn latter fra de øvrig frammøtte på tribunen, og flere av spillerne på begge lag.

Den som derimot ikke lo var Mo ILs oppmann! Min gamle reiseleder på korpstur og inspektør på ungdomsskolen var så sur som jeg sjelden har sett noen være på en fotballkamp! Han stormet bort til dukka, og trampet på den så den punkterte, og sparket den bort fra løpebanedekket rundt banen og ut mot muren opp mot tribuna, mens de fleste på tribuna storflirte.

Great success!

Kampen? Den endte 1-1, med gule kort til Stålkam-spillerne Per Gunnar Tysnes (Senere hovedtrener for klubben) og Frode Fagermo (Senere AaFK, og kjent fra Farmen)
Stålkameratene vant for øvrig 2. divisjon avdeling 7 dette året, men glapp opprykk gjennom tap over to kamper i kvalik mot Hødd.

Retro: Avspark etter midnatt.

Hurtigruten passerer fotballbanen i
Honningsvåg sommeren 2015.

Etter at media begynte å skrive om TILs ønske om en eliteseriekamp klokka 2200(+) sesongen 2024 kom jeg til å tenke på en liten historie jeg kom over da jeg laget oversikt over alle kamper i den nordnorske cupen. Sommeren 1948 ble nemlig en kamp forsinket og spilt etter midnatt!

På grunn av reiseavstandene var nordnorske lag som kjent utestengt fra å delta i allnorsk fotball, og med unntak av noen få enkeltoppgjør hvor lag fra Helgeland klarte å snike seg inn mot trøndersk motstand i 1. runde. Fra 1963 ble det endelig mulighet også for nordnorske lag til å kvalifisere seg inn i norgesmesterskapet, men fortsatt ble det også arrangert NNM i noen år til. Det siste nordnorske mesterskapet ble spilt i 1969, og regjerende mester er dermed de gulkledde fra Bodø som slo det som noen få år senere skulle bli nordnorges første allnorske toppdivisjonslag, Mjølner.

Oppsettet i denne cupen var lenge preget av kummerlige reiseforhold og dårlige hjemmebaner. En rekke kamper ble spilt på nøytral bane, og spesielt i de første rundene var det svært vanlig med walkover. En raritet med moderne fotballøyne er at ofte ble oppsettet for første runde gjort ut fra hvem som uansett skulle møtes i seriespill på samme tid som runden skulle spilles, så man kunne kombinere og gjøre kampen gjeldende både som seriespill og cupkamp. Dette gjorde at om det sto uavgjort etter 90 minutter delte man ut ett poeng til hvert lag, og fortsatte så med ekstraomganger for å avgjøre hvem som skulle få avansementet til neste runde i cupen. Faktisk skjedde det så sent som i 1964 at Sandnes fra Sør-Varanger trakk seg fra cupen etter å ha spilt uavgjort mot Vardø i ordinær tid. Grunnen til at de trakk seg var oppgitt til å være svært dårlig vær, og dårlige utsikter for å komme seg hjem samme kveld om de først måtte vente på ekstraomganger, og så faktisk spille dem. Ved en annen anledning var det et lag som ble oppgitt å ha trukket seg etter ordinær tid fordi spillerne var for slitne til å gjennomføre ekstraomganger.

Men, tilbake til nattfotballen som er grunnen til at jeg skriver denne bloggposten. 1. august i 1948 skulle IF Stein fra Hammerfest møte Honningsvåg Turn&IF til kamp i 1. runde i cupen. Kampen skulle spilles i Honningsvåg, og da planla selvsagt Stein å reise med hurtigruta, som det forøvrig i avisene fra denne tida kryr av saker om at har satt opp rute fra Mosjøen (Hvor det jo da var jernbanestasjon) til nettopp Honningsvåg.

VfA, 2.8.48

Så veldig mange kilder i avisene om kampen har jeg ikke klart å finne, men da avisene kom ut 2.8. har mange trykt resultatoppdateringer fra cuprunden, mens de fleste bare skriver om oppgjøret Stein-Honningsvåg (Det var på denne tiden ikke uvanlig med «amerikansk oppsett» på kampresultater, der bortelaget ble nevnt først) at det «ble spilt kl. 24 i natt».

Den eneste avisen som faktisk har hatt så sen deadline natt til 2.8. at resultatet er kommet med er Vestfinnmark Arbeiderblad, som kom ut i Hammerfest. Avisen er i dag blitt til Finnmark Dagblad, men i 1948 var de fortsatt offisielt organ for Det Norske Arbeiderparti i Vestfinnmark. De kan melde at Stein i natt hadde seiret over Honningsvåg med 6-1, men skriver ingenting om årsaken til at kampen ble spilt så seint.

For å finne grunnen må man faktisk sørover til Narvik. Lokalavisa der, Fremover, skriver nemlig ikke bare at kampen ble spilt på natta, men føyer også til at avsparktidspunktet var ved midnatt (Kampen ble altså spilt 2.8. og ikke 1.8. slik det sannsynligvis står i diverse arkiver), og at årsaken til dette var at båten hadde blitt forsinka.

Fremover, 2.8.48

Nordlys, 4.8.48

Nyheten om nattfotballen kunne man kanskje vente at ville spredt seg en god del mer, men utenom at Nordlys har en notis om dette 4.8. finner jeg lite stoff om dette. Notisen i Nordlys er til gjengjeld ganske god, og forteller at avspark faktisk var 0030, ikke midnatt. Den sier også at tidspunktet tatt i betraktning var det et ganske tallrikt publikum, og avisen hyller også både hjemmelaget og publikum som gikk med på at kampen ble spilt på det noe uvanlige tidspunktet uten å protestere!

Mens man krysser fingre og tær for at NFF og TV2 går med på Tromsøs idé om en midnattsolkamp på Romssa Arena (eller Alfheim stadion som de fleste fortsatt kaller det) kan man sende noen varme tanker til de som etter en seig båttur fra Hammerfest til Honningsvåg på ettermiddagen/kvelden den første augustdagen i 1948 endte opp med å spille kamp klokka halv ett!

Norske fotballklubber oppkalt etter personer

Inspirert av denne saken hos Outside Write begynte jeg å nøste litt i norske klubber som er oppkalt etter personer, enten det er virkelige eller mytologiske, og kom fram til denne lista:

SFK Ajaks, et idrettslag fra Kleiva i Sortland kommune, et lite stykke sørvest for kommunesenteret. Klubben er oppkalt etter Ajax, helten fra trojanerkrigene, enten direkte eller gjennom beundring for klubben med samme navn i Amsterdam. Klubben er pr 2023 ikke listet opp som medlem i NFF.

IL Apollo er et idrettslag fra Davanger på Askøy utenfor Bergen. Klubben er oppkalt etter den greske guden Apollon. Klubben har et A-lag herrer i 7. divisjon, og noen aldersbestemte lag.

Grane er et navn som går igjen i flere klubber. En av stifterne av NFF var SK Grane fra Oslo som ble lagt ned alt tidlig på 1900-tallet, mens vi også finner navnet i de to klubbene Grane Arendal og Skiens Grane. Grane var navnet til hesten til Sigurd Fåvnesbane fra volsungesagaen (Modellen for Siegfried fra Wagners Nibelungen-operasyklus.)

I Skien finner man også klubben Herkules fotball. Disse er det kanskje lett å tro at er oppkalt etter den romerske navnevarianten til sagnhelten Herakles fra den greske mytologien, men fakta er at de faktisk er oppkalt etter en skomodell fra Skiensfjordens skofabrikk. Nå var nok denne skoen igjen oppkalt etter sagnhelten, så de kommer med på lista likevel.

IL Nansen er oppkalt etter polarhelten Fridtjof Nansen. Nøyaktig hvorfor de som stiftet idrettslag i Dalsbygda langt nord i Østerdalen valgte ham som navn til idrettslaget de stiftet vet jeg ikke, men navnet lever iallfall videre både i Therese Johaugs skiklubb og i fotballsamarbeidet Os/Nansen.

Odds BK fra Skien smykker seg med tittelen norges eldste fotballklubb. Klubben er oppkalt etter sagakjempen Orvar-Odd som hadde tre magiske piler som alltid traff blink, og alltid vendte tilbake etterpå. 

Rapid Athene er en fotballklubb fra Moss. Athene er en av de fremste gudinnene i det greske gudegalleriet. Klubben driver kun med fotball for jenter og damer.

Ålesunds eldste fotballklubb er SK Rollon. Det er kanskje lett å fnise litt og tenke på deodorant når man hører dette navnet, men de er oppkalt etter Gange-Rolv, eller Rollo som han ble kjent som i Normandie. Klubben spiller for tiden i fjerdedivisjon.

IL Sverre finner vi på Levanger. Klubben som er oppkalt etter birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson er en av samarbeidspartnerne bak satsingsklubben Levanger FK, og har i dag kun aldersbestemte lag.

IL Skade kommer fra Lunde i Telemark. Skade var den norrøne gudinnen for jakt og ski, og har altså gitt navn til denne klubben. Det er i dag kun barnefotball i klubbens egen regi, de eldre årsklassene og voksenfotballen er overlatt til Nome fotball.

Litt nordover fra Lunde finner man Bø i Telemark. Her holder IL Skarphedin til. Klubben er oppkalt etter Skarphedin Njålsson, sønn av den Njål som har gitt navn til islendingesagaen Njåls saga. Klubben har aktive lag på alle nivåer.

Tambarskjelvar IL er et fleridrettslag fra Naustdal i Sunnfjord. Klubbnavnet kommer fra Einar Tambarskjelve, en kjent figur for lesere av Snorres kongesagaer, som både kjempet ved Olav Tryggvassons side og er en viktig aktør i sagaene om både Olav den hellige, Magnus den gode og om Harald Hardråde. Klubben har flere aldersbestemte lag og et A-lag herrer i sjettedivisjon.

FK Vidar er en fotballklubb fra Stavanger. De er oppkalt etter den Vidar som nest etter Tor var den sterkeste av æsene, de norrøne gudene. I Ragnarok er det Vidar som hevner Odins død ved å slite munnen på Fenrisulven i stykker. FK Vidar har i en årrekke spilt på nivå tre og fire i norsk seniorfotball.

SK Viggo fra Nordnes i Bergen er en gammel klubb som jeg ikke har lyktes med å finne ut hvilken Viggo det var som ga ideen til navnet, men jeg går ut fra at det er en person. Dersom du vet dette, send meg gjerne et tips på twitter.

Til sist vil jeg gi hederlig omtale til IL Bjørn West fra Masfjorden. Det er kanskje lett å tro at også disse er oppkalt etter en person, men dette navnet kommer fra en Milorg-gruppe som opererte i fjellene ved Matre i sluttfasen av andre verdenskrig. Gruppa hadde egentlig kodenavnet «Bjørn», men siden de opererte på vestlandet ble de raskt kjent som «Bjørn West».

(PS: Noen mener Hødd også skal inn på denne lista. Jeg er ikke overbevist etter å ha lest denne diskusjonen.)

Retro: Fotballbråk i Fredrikstad. FFK - Ørn Horten 0-2 i 1919

Søndag 24. august 1919 hadde Ørn Horten tatt turen til Fredrikstad for å møte byens stolthet til cupkamp. Kampen hadde svært mange frammøtte, og det ble raskt dårlig stemning da hjemmetilskuerne følte at dagens dommer motarbeidet dem. Dommeren, Lyns Rolf E. Andersen, var en av landets fremste dommere, noe som ikke hindret publikum i å hisse seg mer og mer opp mot ham.

Andersen ble etter kampen intervjuet av Aftenposten, og forteller at han alt etter fem minutter måtte gi Ørn et straffespark. Buingen mot ham ble raskt omgjort til jubel da han dømte for angrep på keeper etter at selve straffen først ble reddet og en Ørn-angrepsspiller prøvde å nå ballen. Tross at de alt hadde pådratt seg et straffespark fortsatte det tøffe spillet, og blant annet sier Andersen at han måtte gi Fredrikstads centerforward tre advarsler for hensynsløst spill.

Fredrikstad stadion 1947, Kystinfo

Videre i første omgang fikk også Fredrikstad straffespark, men heller ikke dette ble gjort om til scoring. Ørn klarte derimot å score, og lagene tok pause med 0-1 på scoringstavla.

I andre omgang fortsatte den dårlige stemningen på tribunene, og Andersen hevdet at foruten at alle avgjørelser han gjorde ble kritisert, så ble det ved en anledning også kastet stein etter ham.

Ørn satte etterhvert inn også sitt andre mål for dagen, og med under fem minutter igjen å spille får Ørn ikke bare et nytt straffespark, Fredrikstads høyreback Oscar Hansen blir også utvist for å ha omfavnet en angrepsspiller.

Mens det gjøres klart til å ta straffesparket sier Andersen at han ser at banen blir stormet i motsatt ende, men likevel rekker man å ta straffen før ting går helt av skaftet. Ballen går ikke inn, men nå er banen full av folk, og når dommeren prøver å få folk vekk så det kan spilles videre får han en knyttneve opp mot ansiktet og spørsmål om hva han mener med å gi Ørn straffespark!

Politiet har også entret banen, og får stoppet den første trusselen om håndgemeng, men Andersen ser nå at det er så mye folk på banen at det bare er å glemme å få fullført kampen. Ved hjelp av spillerne og politiet får man eskortert den upopulære dommeren til garderoben, og politiet får tilkalt forsterkninger for å få ham videre til hotellet sitt. Etter å ha fått gjort plass hadde politiet ordnet en bil som skulle kjøre ham til hotellet. Denne ble ved avreise forsøkt steinet, men som Andersen sier, kjørte den heldigvis så fort at den ikke ble truffet.

Dagbladet melder at fotballforbundets oppmann Granum (sannsynligvis Hans Fritjof Granum, landslagstrener 1927) var til stede på kampen, så her ville forbundsstyret kunne få en førstehånds beretning når de skulle behandle hvilke konsekvenser dette ville få for klubben.

Andersen sier avslutningsvis i sitt intervju med Aftenposten at han ikke klandrer klubben på noe vis for det som skjedde, her var det kun pøbler og et lettpåvirkelig ungdommelig publikum som hadde skylden. Det er litt uklart av sammenhengen om det er Andersens eller avisens ord som så fastslår at denne skandaløse hendelsen spesielt var uheldig for FFK nå, ettersom de hadde planer om å starte innsamling av midler for å få oppgradert banen til gressbane, og å søke om å arrangere cupfinale året etter.

Faksimile: Aftenposten

Det ble flere skriverier i avisene i dagene som fulgte. Tidens tegn hadde 26.8. et intervju med Andersen som i store trekk samsvarer med det i Aftenposten, men det kommer også fram her hva som skal ha blitt ropt etter dommeren. «Ut med dommeren. Han er partisk. Joksedommeren, joksedommeren!» skal ha vært de sterke ord som haglet fra tribuneplass. Tidligere nevnte centerforward hos Ørn skal også ha ropt «Fly dem ned! Tramp dem ned!» for å oppildne sine lagkamerater til å være enda tøffere i spillet.

Intervjuet i Tidens tegn er også noe mer dramatisk i sin beskrivelse av «flukten» fra stadion, men også her understreker Andersen at han mener klubben ikke kan klandres.

Det som virkelig skapte etterdønninger med saken i denne avisen er at det innledningsvis hevdes at formannen i Smaalenenes fotballkrets vil kunne bevitne at Andersens dømming var uangripelig.

Dette er en påstand nevnte formann, Theodor Hansen (cupfinaledommer 1910), som også var medlem i forbundets dommerautorisasjonskomité ikke kunne stå inne for, og to dager senere trykte avisen et leserinnlegg fra ham hvor han hevder at Andersens dømming i denne kampen var svært dårlig, og at dersom denne kampen hadde vært en autorisasjonsprøve ville han ikke bestått.

Avisen beklager ordlyden om Hansen i sin første sak, men fortsetter med å påpeke at Fredrikstad-publikummet ved flere anledninger har oppført seg så dårlig at det ligger an til at dommerne i kretsen kommer til å vedta å boikotte banen og ikke ta på seg dommeroppdrag her.

Andersens påstått upåklagelige dømming blir også angrepet av FFKs styre i Tidens Tegn 27. august. Styreleder P. Wichstrøm Nielsen (gullsmed) har sendt inn et innlegg hvor han ikke bare kritiserer dommerens avgjørelser under kampen, han påpeker også at beskrivelsen av hendelsene etter kampen er sterkt tendensiøse. Avslutningsvis påpeker han at byens politimester har nedlagt forbud mot at det arrangeres kamper på stadion med Andersen som dommer for både resten av året 1919 og hele 1920.

Også dette leserinnlegget får tilsvar i avisen torsdag 28., da Andersen påpeker at styret ikke hadde noen innsigelser på hans avgjørelser rett etter kampen, og at det aldri har skjedd noensinne at alle dommeravgjørelser i en kamp har vært uangripelig korrekte. Andersen tilbakeviser også at hans beskrivelser skal ha vært tendensiøse, og påpeker at det er flere klubber (uten at han nevner noen konkret) som ikke reiser til Fredrikstad på kamp om de ikke må, på grunn av publikums «ringe fotballkultur»! Til slutt påpeker han at med en tidligere FFK-spiller som fungerende politimester er det kanskje ikke så rart at det nedlegges forbud mot kamper med ham som dommer, men at dette neppe betyr mye, da et spilleforbud antagelig vil komme fra annet hold.

Det siste jeg finner om saken i Tidens Tegn er et innlegg som bare er signert «Dommer» fredag 29. Dette er ganske kort, og etter at han først har påpekt at publikum later til å ha liten eller ingen forståelse for reglene i fotball avslutter han med å påpeke det ubegripelige i at politimesteren har opphøyd seg til overdommer i fotball.

De neste skriverier om saken jeg finner er en rekke aviser som en ukes tid senere melder at fotballforbundet har ilagt Fredrikstad 1 års spilleforbud på hjemmebane i norgesmesterskapskamper, med varighet til 24. august 1920. Det var dermed Andersens avsluttende ord om at et spilleforbud nok ikke bare ville komme fra politimesteren som ble sannhet. Gressbane ble det heller ikke i Fredrikstad før i 1922. Hvordan det gikk med fotballdommernes trusler om boikott av Fredrikstad har jeg ikke lyktes å finne noe mer om.

Kilder: Tidens Tegn, 25., 26., 27., 28. og 29.8.1919, Aftenposten morgen- og aftenutg. 25.8.1919, aftenutg. 4.9.1919, Dagbladet 25.8.1919

Tregenerasjonsfotballklaner

I mangel av fotballkamper å gå på lot jeg meg rote inn i en diskusjon på twitter om fotballfamilier, men jeg tok det et skritt lengre, og begynte å lete etter info om familier hvor både barn og barnebarn av en fotballspiller selv har blitt fotballspillere.

Oversikten min inneholder noen tvilstilfeller med svigersønner som midterste generasjon, men ingen onkel/nevø-forhold (I familier hvor rett linje er opprettholdt hender det her og der at jeg også nevner den midterste generasjonen.). Kilden er i all hovedsak denne wikipedia-lista med de nasjonale listene den lenker til for enkelte land.

Vi kan jo gjerne starte her hjemme, og da tror kanskje mange at Flo-klanen er et selvsagt bidrag, men jeg finner faktisk ingen indikasjoner på at dette er tilfelle før eventuelt Ulrik får barn som blir fotballspillere.

Den som derimot kommer med på lista er Erling Braut Håland. Karrieren til faren Alf-Inge tør være velkjent, men også farfar Astor Håland var fotballspiller, og i mange år en viktig brikke på Brynes junior- og a-lag. Ut fra hvor mye han omtales i avisreferater tar jeg for gitt at han hadde hatt proffkontrakt dersom dette hadde vært mulig i den tida han var aktiv.

Et mer kjent familiedynasti her hjemme er selvsagt Bodø-familien Berg. Hotelldirektør «Dutte» var jo som alle vet en av 60/70-tallets aller beste norske fotballspillere, og også hans tre sønner Ørjan, Runar og Arild er kjente navn i norsk fotball. Også Ørjans sønn Patrick er blitt fotballspiller, og vi har dermed tre generasjoner, og potensielt også etterhvert tre generasjoner på landslaget.

Også på det glade sørland har man en familie med flere generasjoner fotballspillere. Den gamle Start-keeperen og -treneren Erik Ruthford Pedersen har to fotballspillende sønner, Steinar og Kjetil. Steinar har jo selv vært Start-trener, og er far til Emil Grønn Pedersen som har en rekke kamper for ulike klubber i 2. til 4. divisjon.

Vi beveger oss nå ut i verden, og starter i Sør-Amerika.

Argentineren Oscar Garré hadde en lang karriere i hjemlandet, og spilte blant annet på mesterlaget fra 1986-VM. Også hans tvillingsønner Emiliano og Ezequiel har spilt fotball, og også barnebarnet Benjamin er et stort talent med flere U17- og U20-landskamper.

En annen argentiner, Jorge Solari, er også ledd i en fotballklan som strekker seg over tre generasjoner. Om det er rette linjer er jeg derimot usikker på, men jeg har latt tvilen komme dem til gode og tar her inn et slags slektstre.

Krysser vi grensa over til Brasil, så finner vi en far-sønn-barnebarn-konstellasjon som kanskje inneholder den mest kjente spilleren vi kommer innom her. Eldstemann var født i 1917 og ble kalt Dondinho, og yngstemann Edinho var født i 1970. Ingen av dem er vel spesielt kjente, så da lurer du kanskje på hvem han i midten som var født i 1940 er? Joda, selveste Pelé var både sønn av og far til en fotballspiller.

Surinam er kanskje ikke det søramerikanske landet man hører mest fra, men også her finner vi noen tregenerasjons rekker. Ikke så veldig kjente her til lands er kanskje Frank, Delano og Gregory Rigters, som alle var fotballspillere i hjemlandet. Yngstemann Gregory døde tragisk etter en trafikkulykke, kun 22 år gammel.

En annen surinamsk familie er kanskje mest kjent for sine nederlandske medlemmer. Kenneth Kluivert scoret 366 mål på 345 kamper for SV Robinhood, men han må nok likevel tilbringe tiden i skyggen av sin sønn Patrick og sønnesønn Justin.

Et siste søramerikansk innslag på lista er et av de første navnene man tenker på når man sier Uruguay og fotball. Diego Forlán kommer med på lista, da både hans far Pablo F. og hans morfar Juan Carlos Corazzo var fotballspillere.

Vi beveger oss så nordover i den nye verden, og kommer til Mexico, hvor en annen meget kjent fotballfamilie dukker opp. I likhet med forrige navn på lista var både faren og morfaren til Javier «Chicharito» Hernandez fotballspillere.

Vi drar så noe overraskende sørvestover til vi kommer til øystaten New Zealand. Landet har en sterk tradisjon for kvinnefotball, noe vi ser i siste generasjon hos familien Armstrong. Farfar Ken spilte landslagsfotball både for England og NZ, hans to sønner Ron og Brian spilte på den newzealandske landslaget, og siste skudd på stammen er Rons datter Bridgette som også har gjort seg fortjent til landskamper.

Historien til familien Ormond er ikke veldig ulik. Brødrene Bert, Willie og Gibby var alle profesjonelle fotballspillere, noe også Berts sønner Iain og Duncan ble. I siste generasjon er det Duncans datter Vicki som fører flagget videre.

Siger vi videre vestover kommer vi til bystaten Singapore. Også her spilles det fotball. Fotballspilleren Ahmad Wartam var far til Fandi Ahmad som gjorde samme karrierevalg. Ahmad har igjen tre fotballsønner, Irfan, Ikhsan og Ilhan. De som er spesielt godt oppdaterte på OBOS-ligaen vil kanskje kjenne igjen et navn her, Ikhsan bin Fandi Ahmad har som mange vet spilt både for Raufoss og Jerv.

Sovjetiske Viktor Sjustikov hadde både seriemesterskap og landskamper for Sovjetsamveldet. Hans sønn Sergej spilte to landskamper for Samveldet av uavhengige stater(!), mens barnebarnet Sergej jr har en OK klubbkarriere i Russland, men kun 1 U21-landskamp.

Også i den russiske Kusjajev-familien er både bestefar Kabir, sønn Adjam og barnebarna Ruslan og Daler fotballspillere.

Fra Tyrkia kommer Mustafa Altıntaş, hans sønner Yaşar og Yusuf, og Yusufs sønn Batuhan. Alle fire er fotballspillere.

Vi passerer gjennom Slovenia, og finner Branko Elsner, mest kjent som trener, men han var også spiller på femtitallet. En sønn, Marko, spilte bl.a. for Røde stjerne og Nice på 80-tallet, og hans sønner Luka og Rok (Brankos barnebarn) er begge fotballspillere med landskamper. (Kun U-landskamper på Rok)

I Ungarn og senere Tyskland finner vi Pál Dárdai (Pecsi-legende), sønn Pál Dárdai jr. (Hertha BSC-legende) og sønnesønner Pálko og Márton (Begge spiller/har spilt i Hertha).

Tsjekkoslovakia og Slovakia varter opp med kanskje den sterkeste navnerekka:

f. 1939 - Vladimir Weiss (OL-sølv 1964)

f. 1964 - Vladimir Weiss II (Sparta Praha + flere slovakiske klubber)

f. 1989 - Vladimir Weiss III (Slovakias landslag. Eid av Man City flere år, men stort sett på utlån)

Fra Slovakia kommer også Jozef, L'ubor og Noel Jajcaj.

Tyskerne har Herbert, Dieter og Fabian Burdenski. (Sistnevntes karriere dog noe lavere nivå enn far og bestefar).

Den samme nedgangen for siste generasjon ser vi hos deres landsmenn Josef, Peer og Patrick Posipal.

Siger vi nordover nå kommer vi til Danmark, hvor Finn Laudrup, far til Brian og Michael var fotballspiller, og også der er det en tredje generasjon (Nicolai, Mads, Andreas) i gang.

Over Øresund til Sverige, hvor Amanda Nildén er datter og barnebarn av to AIK-spillere med samme etternavn, David og Jim.

Ute i Atlanterhavet finner vi sagaøya Island, og her har vi faktisk listas første firegenereasjons fotballimperium.

Albert Guðmundsson, far til Ingi Björn Albertsson, far til Kristbjörg Ingadóttir gift med Guðmundur Benediktsson, foreldre til Albert Guðmundsson.

Nok en islandsk familie er Evald Mikson, Johannes og Atli Evaldsson, og Sif Atlidottir. (Veldig lettvint med de familiene hvor jeg slipper å spesifisere hvem som er barn av hvem).

En annen sterk fotballfamilie er Guðjohnsen-klanen. Arnor startet det hele, hans to sønner Arnor jr. og Eiður ble også fotballspillere, og jammen er ikke også Eiðurs tre sønner Sveinn Aron, Andri Lucas og Daniel Tristan alle enten profesjonelle eller i storklubbers akademier.

Den siste islandske fotballfamilien vi skal se på har en norsk tilknytning, men her er det så mange sterke navn at jeg igjen har laget et lite slektstre, denne gang for Isak Johannesson og hans mange onkler og tanter:

Tilbake til kontinentet og Nederland, hvor vi finner en familie hvor jeg faktisk har sett yngstemann spille. Wim, Mitchell og Jordan van der Gaag er alle fotballspillere, og sistnevnte spilte for NAC Breda da jeg så dem borte mot Telstar i desember 2019.

Et annet nederlandsk innslag er Hennie Ardesch. Hans datter giftet seg med fotballspilleren Sander Westerveld, og deres spanskfødte sønn (altså Hennies barnebarn) Sem er også fotballspiller. Alle tre er for øvrig keepere.

Nok en nederlandsk-spansk familie dukker opp, og her har vi nok et av de virkelig store navnene her. Johann Cruyff. At hans sønn Jordi hadde en mer enn OK karriere tør være velkjent, men at Johanns svigersønn Jesus Angoy og dennes sønn (altså Johanns barnebarn) Jesjua Angoy-Cruyff også er det er kanskje ikke like kjent. (Jesus Angoy hadde for øvrig i tillegg til fotballkarrieren en sidekarriere som kicker for flere lag i den europeiske ligaen i amerikansk fotball, og han var også på prøvespill hos Denver Broncos!)

Siden vi har flyttet oss til Spania kan vi gjøre oss ferdige der, og vi går hardt ut med en meget kjent fotballfamilie, som alle hadde tilknytning til Real Madrid. Marcos Alonso Imaz, Marcos Alonso Peña og Marcos Alonso Mendoza er etter spansk navneskikk alle kjent som Marcos Alonso, og her er det nok siste generasjon som er mest kjent, i alle fall her til lands, etter sine over 120 kamper for Chelsea.

Lenger ut på den iberiske halvøy har vi Portugisiske Antonio Sousa. Han er er far til Ricardo, som er far til Afonso. Alle er fotballspillere. Her har vi også en liten funfact med at også Antonios nevø José Sousa er fotballspiller, og han har en sønn som bør være velkjent for det norske publikum: Bruno Leite.

Før vi midlertidig forlater det europeiske kontinent er det tre punkter igjen. Først ut er den franske Djorkaeff-familien. Mest kjent er kanskje Youri som ble verdensmester med det franske landslaget i 1998, men også hans far Jean, hans bror Micha og hans sønn Oan er fotballspillere.

I Italia dukker igjen en meget meget kjent fotballfamilie opp. Cesare Maldini er et navn som får de fleste til å sperre opp øynene, og hans sønn Paolo er vel ikke mindre kjent. Paolo har også to sønner, Christian og Daniel, som begge er fotballspillere, og det kan vel fort tenkes at sistnevnte blir like stor som sine forfedre.

Siste europeiske innslag her er fra Malta. Salvinu, Eric og André Schembri har alle spilt på landslaget til den lille øystaten midt i Middelhavet.

Vi drar så videre sørover til det afrikanske kontinent, og da passer det vel fint å starte oppe i hjørnet, i Egypt. Zamalek er kanskje ikke den mest kjente klubben herfra, men både Yehia, Hamad og Hazem Emam har sin bakgrunn der.

I Ekvatorial-Guinea finner vi nok en familie jeg syntes trengte et slektstre for å klargjøre forholdene:

USA er et land vi ikke har vært innom på denne reisen, og for å komme oss dit måtte vi til Ghana. Nana Guay emigrerte fra Ghana til USA for å bli fotballspiller, en karrierevei hans sønn Philip og dennes sønn Joe også har fulgt. Nana flyttet for øvrig tilbake til hjemlandet etter karrieren og inntok en tradisjonell herskerstilling i byen Berekum vest i landet.

Er vi da ferdige? Neida, vi har ennå ikke beveget oss til fotballsportens hjemtrakter, og vi varmer opp med en tur til Irland, hvor Paddy Henderson har tre sønner (Dave, Stephen og Wayne), samt en sønnesønn, Stephen jr., som alle er fotballspillere.

Også Con Martin var ire, og hans sønn Mick ble i likhet med sin far fotballspiller. Det ble ikke datteren Mary, men hun giftet seg med fotballspilleren Gerry Garvan, og deres sønn Owen Garvan er foreløpig siste skudd på denne slektsgrena.

Krysser vi så nordøstover til Skottland finner vi først Celtic-spillerne David, Stevie og Paul Chalmers. Far, sønn, barnebarn.

For Jimmy, Pat og John Delaney ble det bare Celtic for første- og sistemann, men også Pat har en solid karriere i skotsk fotball.

Også blant skottene finner vi en familie, Gallacher-ene, som må tas via et slektstre: (Boksene med ? var ikke fotballspillere, så vidt jeg vet)

Nok en tradisjonsrik skotsk fotballfamilie er etterkommerne av James Kelly. Hans sønner Frank og Bob var begge involvert i fotballen, og det var også svigersønnen Willie Hughes. Barnebarnet Michael Kelly har vært styremedlem i Celtic FC på vegne av familien, som har vært involvert i klubbdrifta helt siden stiftelsen.

Vi er da klare for å krysse Hadrians mur og innta England, hvor vi kan starte med Summerbee-familien. Far og sønn Mike og Nicky er kanskje godt kjente som Manchester City-spillere, men også Mikes Far George Summerbee var fotballspiller.

En annen engelsk familie er Hateley/Hill, hvor både Tony Hateley, hans sønn Mark, Marks sønn Tom og Marks niese (og Tonys datterdatter) Danielle Hill levde av fotballen. Danielle tilbragte for øvrig noen år i som keeper for Avaldsnes.

Terry Cooper, Mark Cooper og Charlie Cooper er en annen far-sønn-barnebarn-konstellasjon i England.

Vi er da kommet til siste innslag på denne lista. Beklager om jeg har glemt noen. Meld fra på twitter, så skal jeg se om jeg får tatt dem inn. Siste familie ut får også et slektstre:

Helt til slutt: Et forsøk på å visualisere reiseruta i denne bloggposten:

Stålkameratene i 1. divisjon 1996

Siden det later til å være umulig for NFF å rette opp alle feilene i kampdataene på fotball.no fra Stålkameratenes to sesonger i 1. divisjon på nittitallet (Jeg sendte dem en korrigert oversikt for over tre år siden) har jeg laget denne oversikten over alle kampene de spilte de to årene. Kilder er først og fremst Rana Blad, men også andre lokal- og riksmedier.

I denne bloggposten oppsummerer jeg 1996-sesongen, 1995 oppsummerte jeg for noen dager siden her.

28.4.96 - Hamkam - Stålkameratene 0-0, Briskeby stadion

(NFF har dette riktig)

Keeper Kolstad leverte en av sine aller beste kamper, og flere aviser i Innlandet skrev at det var utrolig at Stål fikk ett poeng med seg hjem.

Laget: Kolstad, Telstad, Forsmo, Risøy, Bang, Tysnes, Jenssen, Fagermo, Brekke, Flønes, Sorokin.

Tilskuere: 841

5.5.96 - Stålkameratene - Lyn 2-1, Moheia grus

(NFF har feil stadion)

En overraskende, men iflg Rana Blad fortjent seier over storfavoritt Lyn (Som vant serien og rykket opp til Tippeligaen). Spilt på grus på Moheia, akkurat som første hjemmekamp året før.

Laget: Kolstad, Telstad, Forsmo, Risøy, Bang, Brekke, Tysnes, Fagermo, Jenssen, Flønes, Sorokin.

Mål: Tysnes, Bang

Tilskuere: 830

12.5.96 - Jevnaker - Stålkameratene 2-1, Jevnaker stadion

(NFF har feil stadion)

Etter fire sterke poeng i de to første kampene ble det tap borte mot Jevnaker. Keeper Kolstad hadde en tung dag, og tok skylden for det avgjørende baklengsmålet på overtid.

Laget: Kolstad, Telstad, Forsmo, Risøy, Bang, Brekke, Tysnes, Fagermo, Jenssen, Sorokin (rødt kort).

Mål: Risøy

Tilskuere: 1059

16.5.96 - Stålkameratene - Tromsdalen 2-3, Klokkerhagen idrettspark

(NFF har feil stadion)

Tilbake til gamle synder fra i fjor, og i en sesong der halve divisjonen rykker ned er ikke dette godt nok.

Laget: Kolstad, Telstad, Forsmo, Risøy, Bang, Jenssen, Tysnes, Fagermo, Brekke, Pedersen, Jefremov.

Mål: Brekke, Tysnes

Tilskuere: 876

19.5.96 - Stålkameratene - Eik-Tønsberg 0-0, Klokkerhagen idrettspark

(NFF har feil stadion)

Både spillere og trenere var misfornøyde med bare ett poeng i denne kampen, hvor resultatet i stor grad gjenspeilet sjansestatistikken.

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Forsmo, Bang, Jenssen, Tysnes, Fagermo, Brekke, Pedersen, Jefremov.

Tilskuere: 712

27.5.96 - Harstad - Stålkameratene 2-1, Borkenes krøllgress

(NFF har dette riktig)

Nordlys skriver om «krigeseier» for Harstad, mens både trenere og spillere hos Stål er sjokkert over at man klarte å være så dårlige mot et så dårlig lag.

Laget: Kolstad, Telstad, Forsmo, Risøy, Bang, Fagermo, Tysnes, Jefremov, Sorokin, Pedersen, Brekke.

Mål: Sorokin

Tilskuere: 300

2.6.96 - Stålkameratene - Drøbak-Frogn 1-2, Sagbakken stadion

(NFF har dette riktig)

Nok et tap i en kamp Stålkam. burde vunnet. Nå begynner ting å se stygt ut.

Laget: Kolstad, Hoff, Risøy, Forsmo, Bang, Fagermo, Jenssen, Eliassen, Jefremov, Sorokin, Brekke.

Mål: Pedersen

Tilskuere: 552

9.6.96 - Odd - Stålkameratene 3-1, Odd stadion

(NFF har dette riktig)

RB melder at Stål trenger kaffe, fordi de sovnet tre ganger under kampen i Skien, og det førte til tre baklengsmål. Ellers luguber dømming begge veier, uten at trener Steiro legger skylden på de svartkledde.

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Forsmo, Bang, Fagermo, Tysnes, Jenssen, Sorokin, Jefremov, Brekke.

Mål: Sorokin

Tilskuere: 811

23.6.96 - Stålkameratene - Mjøndalen 1-0, Klokkerhagen idrettspark

(NFF har feil stadion)

Endelig seier igjen, på en ekstremt sur og kald junikveld. Mjøndalen endte riktig nok sesongen sist på tabellen, men tre poeng var veldig kjærkomment nå.

Laget: Vollan, Telstad, Forsmo, Risøy, Bang, Tysnes, Fagermo, Jefremov, Pedersen, Sorokin, Brekke.

Mål: Risøy

Tilskuere: 154

30.6.96 - Elverum - Stålkameratene 3-1, Sentralidrettsplassen i Elverum

(NFF har dette riktig)

Forferdelig kamp av gultrøyene. Rana Blad skriver at laget bare minnet om et førstedivisjonslag i tilsammen ti minutter på slutten av første og åpninga av andre omgang.

Laget: Kolstad, Telstad, Tysnes, Risøy, Hoff, Fagermo, Jenssen, Jefremov, Flønes, Sorokin, Brekke.

Mål: Sorokin

Tilskuere: 97

7.7.96 - Stålkameratene - Ullern 0-2, Klokkerhagen idrettspark

(NFF har feil stadion)

Rana Blad kan melde om dårlig stemning i troppen, og reserver som i praksis er i streik. Når da heller ikke de som er på banen leverer blir det tungt.

Laget: Kolstad, Telstad, Forsmo, Bang, Hoff, Jefremov, Jenssen, Tysnes, Flønes, Brekke, Sorokin.

Tilskuere: 210

14.7.96 - Stålkameratene - Hamkam 0-2, Sagbakken stadion

(NFF har dette riktig)

Etter tap mot tabellnaboene i bunnen av divisjonen var det lave forventninger foran møtet med Hamarkameratene. Etter kampen var det likevel skuffelse og bitterhet som preget laget, som hadde vært fullt på høyde med topplaget.

Laget: Kolstad, Telstad, Forsmo, Bang, Tysnes, Jefremov, Fagermo, Jenssen, Flønes, Sorokin, Brekke.

Tilskuere: 249

28.7.96 - Lyn - Stålkameratene 1-1, Ullevaal stadion

(NFF har dette riktig)

Storfavoritt Lyn måtte ha et tvilsomt straffespark for å berge ett poeng i denne kampen, som nesten var vinn eller forsvinn for gjestene. Sjansen for å berge plassen begynner å bli teoretisk.

Laget: Kolstad, Telstad, Bang, Tysnes, Hoff, Fagermo, Jenssen, Flønes, Sorokin, Jefremov, Brekke.

Mål: Brekke

Tilskuere: 386

4.8.96 - Stålkameratene - Jevnaker 4-3, Sagbakken stadion

(NFF har dette riktig)

Endelig seier igjen! Som i tilsvarende oppgjør i fjor ble Jevnakers trener også i år sendt på tribunen!

Laget: Kolstad, Telstad, Forsmo, Bang, Hoff, Fagermo, Jenssen, Tysnes, Sorokin, Jefremov, Brekke.

Mål: Sorokin, Tysnes, Hoff, Brekke

Tilskuere: 128

10.8.96 - Tromsdalen - Stålkameratene 3-1, Tromsdalen kunstgress

(NFF har dette riktig)

Nok et tungt tap, etter at man når man jager utligning mot slutten i stedet får et uforståelig straffespark imot. Keeper Kolstad melder noen dager senere at om Stål rykker ned bytter han klubb, men at han håper på ett år til i 1. divisjon med de gule. 

Laget: Kolstad, Telstad, Forsmo, Bang, Tysnes, Flønes, Fagermo, Jenssen, Brekke, Sorokin, Risøy

Mål: Sorokin

Tilskuere: 208

18.8.96 - Eik-Tønsberg - Stålkameratene 6-2, Tønsberg gressbane

(NFF har dette riktig)

Au, au, au. Tilbake til fjorårets rekke med kamper med seks baklengs? Seks kamper igjen av sesongen, 11 poeng opp til kvalikplass. 

Laget: Kolstad, Telstad, Bang, Forsmo, Hoff, Pedersen, Tysnes, Jenssen, Jefremov, Sorokin, Brekke

Mål: Forsmo, Johnsen

Tilskuere: 550

25.8.96 - Stålkameratene - Harstad 1-1, Sagbakken stadion

(NFF har dette riktig)

Med dommer fra hjembyen blir man lett utsatt for motsatt hjemmedømming. Dette var tilfelle i dag, og Stål følte seg snytt for to klare straffespark, den siste situasjonen som kom på overtid kommenterte også Harstads trener at var klar straffe.

Laget: Kolstad, Telstad, Bang, Risøy, Hoff, Jefremov, Jenssen, Tysnes, Fagermo, Pedersen, Forsmo

Mål: Øverli

Tilskuere: 170

1.9.96 - Drøbak-Frogn - Stålkameratene 2-2, Seiersten stadion

(NFF har dette riktig)

To ganger ledet Stålkameratene i en kamp hvor de var nederlagsdømt på forhånd, to ganger utlignet hjemmelaget, og skuffelsen var stor da det siste målet kom på overtid.

Laget: Kolstad, Risøy, Telstad, Forsmo, Hoff, Fagermo, Jenssen, Tysnes, Jefremov, Sorokin, Pedersen

Mål: Pedersen, Pedersen

Tilskuere: 598

8.9.96 - Stålkameratene - Odd 0-2, Sagbakken stadion

(NFF har dette riktig)

Topp mot bunn. Opprykkskandidat mot dumpeklart. Likevel var det gavepakker og personlige feil som måtte til for å gi Odd de to målene de fikk denne høstdagen.

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Bang, Hoff, Fagermo, Jenssen, Jefremov, Tysnes, Pedersen, Forsmo.

Tilskuere: 114

14.9.96 - Mjøndalen - Stålkameratene 1-2, Nedre Eiker stadion

(NFF har dette riktig)

Det tok sin tid, men endelig kom årets første borteseier! Mjøndalen ble også det eneste laget som tapte begge sine kamper mot Stålkam. i år.

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Forsmo, Øverli, Jenssen, Tysnes, Fagermo, Sorokin, Jefremov, Pedersen.

Mål: Fagermo, Sorokin.

Tilskuere: 87

22.9.96 - Stålkameratene - Elverum 3-5, Sagbakken stadion

(NFF har dette riktig)

I det som skulle vise seg å være tidenes siste 1. divisjonskamp på gamle Sagbakken stadion ble det riktig nok tap, men det fåtallige publikummet fikk iallfall med seg rikelig med mål i det trener Per Harry Steiro beskrev som årets dårligste kamp.

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Bang, Forsmo, Fagermo, Tysnes, Jefremov, Sorokin, Øverli, Flønes.

Mål: Fagermo, Selvmål, Fagermo

Tilskuere: 69

29.9.96 - Ullern - Stålkameratene 5-2, Ullernbanen

(NFF har dette riktig)

Nok en målrik kamp, men nok en gang flest mål bak Kolstad. Farvel til 1. divisjon.

Laget: Kolstad, Telstad, Bang, Risøy, Nilsen, Fagermo, Tysnes, Jensen, Jefremov, Pedersen, Sorokin.

Mål: Fagermo, Jefremov.

Tilskuere: 67

Sluttabellen:

1 Lyn 49p (36 plussmål)

2 Odd 49p (26 plussmål)

3 Hamkam 41p (19 plussmål)

4 Drøbak-Frogn 41p (18 plussmål)

5 Eik-Tønsberg 34p

6 Harstad 30p

7 Jevnaker 29p

8 Tromsdalen 28p

9 Ullern 22p

10 Elverum 20p

11 Stålkameratene 17p

12 Mjøndalen 14p

Tilskuere på hjemmebane:

(Svart = Moheia grus, Grønt = Klokkerhagen idr.park, Blått = Sagbakken stadion)

Her er tilsvarende oppsummering av 95-sesongen.

Stålkameratene i 1. divisjon 1995

Siden det later til å være umulig for NFF å rette opp alle feilene i kampdataene på fotball.no fra Stålkameratenes to sesonger i 1. divisjon på nittitallet (Jeg sendte dem en korrigert oversikt for over tre år siden) har jeg laget denne oversikten over alle kampene de spilte de to årene. Kilder er først og fremst Rana Blad, men også andre lokal- og riksmedier.

I denne bloggposten oppsummerer jeg 1995-sesongen, og her finner du 1996.

29.4.95 - Stålkameratene - Alta 1-0, Moheia grus

(NFF har feil stadion)

Verken Sagbakken eller Klokkerhagen var spilleklare, så kampen ble flyttet til Moheia grus. Korgen IL hadde tilbudt å gjøre det som trengtes for å få kampen spilt på kunstgresset der, men Stålkam. ville ikke flytte kampen ut av byen. Sliteseier i debuten.

Laget: Kolstad, Telstad, Forsmo, Berntzen, Kristensen, Fagermo, Jefremov, Johansen, Tysnes, Bakke, Sorokin.

Mål: Tysnes

Tilskuere: ca 450 (Tross at Rana Blad hadde forsideoppslag kampdagen at kampen skulle spilles dagen etter)

7.5.95 - Tromsdalen - Stålkameratene 6-0, Tromsdalen krøllgress

(Her har NFF det riktig)

Blytung første bortekamp i serien.

Laget: Kolstad, Telstad, Forsmo, Berntzen, Kristensen, Fagermo, Johansen, Jefremov, Flønes, Bakke, Sorokin.

Tilskuere: 434

14.5.95 - Stålkameratene - Skeid, 0-6, Klokkerhagen idr.park

(NFF har feil stadion)

Motgangen fortsetter, både bortelag og media påpeker temposvakheter i bakre firer. Endelig fikk man slippe til på naturgress, etter at Klokkerhagen var blitt såpass tørr at man kunne spille der. Fortsatt sump i skyggelandet på Sagbakken.

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Forsmo, Berntzen, Fagermo, Tysnes, Johansen, Sorokin, Jefremov, Bakke.

Tilskuere: 765

21.5.95 - Nardo - Stålkameratene 6-1, Rosenborgbanen

(NFF har feil stadion)

Ny keeper, men fortsatt 6 baklengs…

Laget: Bergersen, Telstad, Forsmo, Risøy, Berntzen, Fagermo, Tysnes, Flønes, Jefremov, Bakke, Sorokin, Johansen.

Mål: Fagermo

Tilskuere: 100

28.5.95 - Odd - Stålkameratene 5-1, Odd stadion

(NFF har feil stadion)

5-1 er kanskje en viss framgang fra de tre tidligere kampene, men fortsatt er sesongen blytung. TA skryter faktisk av Odd-keeper Erik Holtan etter kampen, så helt håpløst kan det ikke ha vært i Stål-angrepet, selv om forsvaret må ha vært svært skrantende.

Laget: Kolstad, Bang, Berntsen, Forsmo, Risøy, Jefremov, Fagermo, Tysnes, Mikalsen, Bakke, Sorokin

Mål: Bakke

Tilskuere: 1136

5.6.95 - Stålkameratene - Sandefjord 0-2, Sagbakken stadion

(NFF har feil stadion)

Endelig på plass på den ekte hjemmebanen. Stor spillemessig fremgang iflg RB, men konkrete feil i avgjørende situasjoner medfører to baklengsmål og ingen framover.

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Forsmo, Berntzen, Fagermo, Tysnes, Flønes, Sorokin, Jefremov, Bakke.

Tilskuere: 449

11.6.95 - Lyn - Stålkameratene 2-0, Ullevaal stadion

(Riktig hos NFF)

Andre tomålstap på rad, i en sekspoengskamp. Ikke bra.

Laget: Kolstad, Telstad, Berntzen, Forsmo, Bang, Fagermo, Tysnes, Johansen, Sorokin, Pedersen, Bakke

Tilskuere: 320

18.6.95 Stålkameratene - Strømsgodset 1-3, Sagbakken stadion

(Feil stadion hos NFF)

Årsbeste av Sorokin, men hva nytter det når det likevel blir tap? Samtidig har en rekke aktører i næringslivet gått ut og krevd mer samarbeid med Mo/Bossmo, som de har snørt igjen pengesekken til fram til noe samarbeid eller sammenslåing kommer i gang.

Laget: Kolstad, Berntzen, Risøy, Forsmo, Bang, Jefremov, Fagermo, Tysnes, Pedersen, Bakke, Sorokin

Tilskuere: 261

25.6.95 - Mjølner - Stålkameratene 0-3, Narvik stadion

(Feil stadion hos NFF)

Endelig en ny trepoenger! Et sjanseløst Mjølner-lag ble overkjørt av Stål, som burde vunnet mye mer.

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Forsmo, Bang, Jefremov, Fagermo, Tysnes, Pedersen, Bakke, Sorokin

Mål: Sorokin, Bakke, Sorokin

Tilskuere: 251

9.7.95 - Stålkameratene - Jevnaker 2-1, Sagbakken stadion

(Riktig hos NFF)

Stål-trener Steiro føler at nå har ting virkelig løsnet! Tomålsscorer Tysnes bare mellomfornøyd med egen innsats.

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Forsmo, Bang, Fagermo, Tysnes, Flønes, Sorokin, Jefremov, Bakke

Mål: Tysnes, Tysnes

Tilskuere: 530

16.7.95 - Eik-Tønsberg - Stålkameratene 1-0, Tønsberg gressbane

(Riktig hos NFF)

Steiro mener Eik var svake, men Stålkam. var enda svakere og fortjente ikke poeng. Etter kampslutt sparket en Stål-spiller hull i døra til dommergarderoben, men dette ble senere avdramatisert og løste seg ved at Tønsberg FK reparerte døren og sendte regning. (Dette hadde også skjedd før, så dørene i Tønsberg må ha vært av laber kvalitet!)

Laget: Berntsen, Telstad, Risøy, Forsmo, Bang, Flønes, Tysnes, Johansen, Sorokin, Jefremov, Bakke (rødt kort)

Tilskuere: 1195

23.7.95 - Alta - Stålkameratene 2-1,  Alta idr.park

(Feil stadion hos NFF)

Ny nedtur. Stålkam svidde haugevis av sjanser, og måtte returnere fra Finnmark uten poeng.

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Forsmo, Bang, Fagermo, Flønes, Tysnes, Sorokin, Jefremov, Mikalsen

Mål: Sorokin

Tilskuere: 507

30.7.95, - Stålkameratene - Tromsdalen 1-3, Sagbakken stadion

(Feil stadion hos NFF)

TUIL ga Stålkam juling også i vårkampen, og selv om resultatet ble bedre midtsommers var det klasseforskjell på lagene.

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Mikalsen, Bang, Fagermo, Tysnes, Flønes, Sorokin, Johansen, Bakke (rødt kort)

Mål: Flønes

Tilskuere: 448

5.8.95 - Skeid - Stålkameratene 6-0, Bislett stadion

(Riktig hos NFF)

Reprise av oppgjøret i vår. Stålkams kaptien Forsmo mener laget må bli tøffere!

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Forsmo, Bang, Flønes, Fagermo, Tysnes, Jefremov, Pedersen, Sorokin

Tilskuere: 451

13.8.95 - Stålkameratene - Nardo 5-3, Sagbakken stadion

(Riktig hos NFF)

Geir Eliassen med comeback etter å ha fått blodpropp i vår.Viktig seier som ga kontakt oppover på tabellen.

Laget: Kolstad, Telstad, Berntzen, Forsmo, Bang, Fagermo, Tysnes, Mikalsen, Sorokin, Jefremov, Pedersen

Mål: Sorokin, Bang, Sorokin, Eliassen, Flønes

Tilskuere: 290

20.8.95 - Stålkameratene - Odd 3-2, Sagbakken stadion

(Feil stadion hos NFF)

Sterk seier over en sterk motstander (Som riktignok måtte spille siste halvtimen med ti mann),. Også Odds trener Waage måtte på tribunen. Stål snudde 1-2 til 3-2 på bare et drøyt minutt!

Laget: Kolstad, Telstad, Berntzen, Forsmo, Bang, Fagermo, Tysnes, Mikalsen, Sorokin, Pedersen, Bakke

Mål: Sorokin, Forsmo, Fagermo

Tilskuere: 436

27.8.95 - Sandefjord - Stålkameratene 1-1, Storstadion

(Feil stadion hos NFF)

Jonas Ueland Kolstad hylles i avisen for å ha sikret det ene poenget på en dag hvor fremgangen fra de to hjemmeseirene var borte.

Laget: Kolstad, Telstad, Berntzen, Forsmo, Bang, Fagermo, Tysnes, Jefremov, Sorokin, Pedersen, Bakke

Mål: Jefremov

Tilskuere: 756

3.9.95 - Stålkameratene - Lyn 0-2, Sagbakken stadion

(Feil stadion hos NFF)

Et surt tap i en jevn kamp. Noen dager senere lanseres FK Langnes som et «nøytralt alternativ» som satsingslag i Rana på leserbrevplass i avisen.

Laget: Kolstad, Telstad, Berntzen, Risøy, Bang, Fagermo, Mikalsen, Pedersen, Sorokin, Jefremov, Bakke

Tilskuere: 689

10.9.95 - Strømsgodset - Stålkameratene 0-0, Marienlyst stadion

(Feil stadion hos NFF)

Meget sterkt bortepoeng etter årsbeste defensivt. Keeper Kolstad berømmet med sjuer på børsen. Bakke fikk juling av gamle lagkamerater og måtte på sykehus.

Laget: Kolstad, Bang, Risøy, Forsmo, Telstad, Tysnes, Mikalsen, Fagermo, Bakke, Sorokin, Jefremov

Tilskuere: 1454

17.9.95 - Stålkameratene - Mjølner 3-1, Sagbakken stadion

(Riktig hos NFF)

Mjølners nedrykk ble med dette tapet spikret, men treneren sier i Fremover at de skal gjøre sitt for å hjelpe sine nordnorske kolleger i de gjenstående kampene. Risøy var lagets bestemann og fikk skryt av Glimt-spiller Raymond Hardy som var hjemme og så på kamp.

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Forsmo, Bang, Fagermo, Tysnes, Mikalsen, Sorokin, Jefremov, Bakke

Mål: Sorokin, Fagermo, Pedersen

Tilskuere: 289

27.9.95 - Jevnaker - Stålkameratene 1-1, Jevnaker stadion

(Riktig hos NFF)

Nok et bortepoeng som gir håp om fornyet førstedivisjonskontrakt. Ruben Bakke med supermål fra 25 meter.

Laget: Kolstad, Telstad, Forsmo, Risøy, Bang, Fagermo, Tysnes, Mikalsen, Sorokin, Jefremov, Bakke

Mål: Bakke

Tilskuere: 496

1.10.95 - Stålkameratene - Eik Tønsberg 0-0, Sagbakken stadion

(Feil stadion hos NFF)

Med ett poeng her gjorde ikke den dårlige målforskjellen noe selv om Alta vant sin kamp. Stålkam. endte sesongen på 8. plass og var klare for 1. divisjon også i 1996! Feiring med Solo i garderoben i mangel av sjampis!

Laget: Kolstad, Telstad, Risøy, Forsmo, Bang, Fagermo, Tysnes, Mikalsen, Sorokin, Jefremov, Bakke

Tilskuere: 611

Sluttabellen:

1 Skeid 58p

2 Strømsgodset 51p

3 Eik Tønsberg 46p

4 Odd 38p

5 Tromsdalen 35p

6 Lyn 34p

7 Nardo 22p

8 Stålkameratene 22p

9 Jevnaker 21p

10 Alta 21p

11 Sandefjord 19p

12 Mjølner 11p

Tilskuere på hjemmebane:

(Svart = Moheia grus, Grønt = Klokkerhagen idr.park, Blått = Sagbakken stadion)

Her er tilsvarende oppsummering av 96-sesongen.

Gjesteblogg: Luftslott i norsk fotball

I tunge groundhopping-tider begynner mange groundhoppere å se på andre fotballrelaterte ting, og etter at @mattismoen kom med en twittertråd om storslagne stadionplaner inviterte jeg ham til å gjøre den om til en bloggpost for enklere distribusjon.

---

På 00-tallet opplevde norsk fotball en enorm interesse, noe som medførte at klubber med beskjedne tribunefasiliteter gjerne bestemte seg for å oppgradere. Ambisiøse og overivrige arkitekter, kommuner og klubbledelser sørget for at planene ofte viste seg å være svindyre luftslott.

Bryne planla i 2007 å bygge et helt nytt, toppmoderne stadion kalt Jæren Arena. Den "arkitektoniske nytelsen for samfunnet" skulle huse 8419 tilskuere, men kunne oppgraderes med et par tusen plasser til dersom behovet skulle melde seg. Prosjektet ble skrinlagt året etter, da man ikke klarte å forsvare det økonomisk.

Briskeby er eneste av disse som i hvertfall er påbegynt. Da Ståle Solbakken ledet Hamkam inn i en ny storhetstid på midten av 00-tallet fikk både klubben og kommunen overtenning da det skulle bygges ny arena. Briskeby måtte uansett oppgraderes for å tilfredsstille nye krav om arenaer til toppfotballen, og tre forslag til ny arena ble fremlagt. Man gikk for det største alternativet, med plass til 10 200 tilskuere. Hamkam var på randen av konkurs som følge av det ambisiøse prosjektet som rakk å bli halvferdig før man gikk tom for penger. 

Lyn spilte for glisne tribuner på Ullevaal, men tenkte som de fleste andre klubber på 00-tallet: dersom vi bygger stadion, DA møter folk opp! De hadde tidligere blitt stoppet av lokal motstand, men hadde i 2007 en optimisme rundt prosjektet som skulle bygges halvveis ned i jorden, etter inspirasjon fra Camp Nou. 15-20 000 tomme seter på Frogner Stadion ble dessverre aldri en realitet, da Lyn raskt fikk litt andre ting å tenke på og gikk konkurs i 2010.

Så et par varianter fra Norges fotball-EM 2016-planer:

Ullevaal ville bli for liten til å arrangere mesterskap, noe som skapte behovet for et massivt stadion i Groruddalen. Dette skulle huse 50 000 mennesker. Interessant å tenke over fasilitetene Grorud IL kunne hatt idag.

Lillestrøm hadde konkludert med at klubben ville vokse ut av Åråsen, og man ønsket å bygge en arena med plass til 35-40 000, med mulighet for å nedskalere etter EM.

Dersom Norge ikke skulle bli tildelt EM så skulle man uansett bygge nytt stadion med plass til kun 20 000 folk. 

I forbindelse med EM-planene ønsket noen å plassere arenaen midt i Nitelva, i håp om å binde Strømmen og Lillestrøm sammen. Uvisst hvor planene strandet, men håper noen påpekte at den beste måten å binde to stedene sammen er ved hjelp av den allerede eksisterende broa. 

Lillestrøm var ikke alene om planene om å bygge en massiv fotballarena i en elv. En ivrig investor i Strømsgodset hadde i 2006 store planer om et stadion med plass til 16 000 mennesker midt i Drammenselva. Drammensfolket var ikke like visjonære, og stemte ned forslaget. 

EM-prosjektet lanserte også planer om arenaer med plass til 30-40 000 i både Bergen, Stavanger, Trondheim og Bodø.

Vålerenga hadde en kronglete vei frem til nytt stadion, men denne løsningen er spesiell. Man slet med infrastrukturen til å huse 25 000 tilskuere, og måtte finne et sted med allerede fungerende infrastruktur, hva er vel bedre enn å plassere arenaen på taket av Oslo S?

 

Tromsø ønsket i 2010 å bygge et egg med 15 000 plasser på en søppelfylling i Tromsdalen. Prislappen på 1,2 milliarder kroner ble nok i stiveste laget og kritikere omtalte prosjektet som et luftslott og en "økonomisk hengemyr". Prosjektet ble skrinlagt senere i 2010.

Fra slutten av 90-tallet ønsket Stabæk å oppgradere stadionet sitt, da Nadderud allerede da var nokså slitent. Man kom opp med planer om en hall på Fornebu med det litt klamme navnet Blue Dream Arena. Stabæk med Ingebrigt Steen Jensen i spissen, ønsket seg blått kunstgress. Hvorvidt dette var et PR-stunt eller et reellt ønske er uvisst. Planene strandet i 2004, men man fikk til slutt bygget Telenor arena hvor Stabæk spilte fra 2009 til 2011 før de ble kasta tilbake til Nadderud.