Retro: Fotballbråk i Fredrikstad. FFK - Ørn Horten 0-2 i 1919

Søndag 24. august 1919 hadde Ørn Horten tatt turen til Fredrikstad for å møte byens stolthet til cupkamp. Kampen hadde svært mange frammøtte, og det ble raskt dårlig stemning da hjemmetilskuerne følte at dagens dommer motarbeidet dem. Dommeren, Lyns Rolf E. Andersen, var en av landets fremste dommere, noe som ikke hindret publikum i å hisse seg mer og mer opp mot ham.

Andersen ble etter kampen intervjuet av Aftenposten, og forteller at han alt etter fem minutter måtte gi Ørn et straffespark. Buingen mot ham ble raskt omgjort til jubel da han dømte for angrep på keeper etter at selve straffen først ble reddet og en Ørn-angrepsspiller prøvde å nå ballen. Tross at de alt hadde pådratt seg et straffespark fortsatte det tøffe spillet, og blant annet sier Andersen at han måtte gi Fredrikstads centerforward tre advarsler for hensynsløst spill.

Fredrikstad stadion 1947, Kystinfo

Videre i første omgang fikk også Fredrikstad straffespark, men heller ikke dette ble gjort om til scoring. Ørn klarte derimot å score, og lagene tok pause med 0-1 på scoringstavla.

I andre omgang fortsatte den dårlige stemningen på tribunene, og Andersen hevdet at foruten at alle avgjørelser han gjorde ble kritisert, så ble det ved en anledning også kastet stein etter ham.

Ørn satte etterhvert inn også sitt andre mål for dagen, og med under fem minutter igjen å spille får Ørn ikke bare et nytt straffespark, Fredrikstads høyreback Oscar Hansen blir også utvist for å ha omfavnet en angrepsspiller.

Mens det gjøres klart til å ta straffesparket sier Andersen at han ser at banen blir stormet i motsatt ende, men likevel rekker man å ta straffen før ting går helt av skaftet. Ballen går ikke inn, men nå er banen full av folk, og når dommeren prøver å få folk vekk så det kan spilles videre får han en knyttneve opp mot ansiktet og spørsmål om hva han mener med å gi Ørn straffespark!

Politiet har også entret banen, og får stoppet den første trusselen om håndgemeng, men Andersen ser nå at det er så mye folk på banen at det bare er å glemme å få fullført kampen. Ved hjelp av spillerne og politiet får man eskortert den upopulære dommeren til garderoben, og politiet får tilkalt forsterkninger for å få ham videre til hotellet sitt. Etter å ha fått gjort plass hadde politiet ordnet en bil som skulle kjøre ham til hotellet. Denne ble ved avreise forsøkt steinet, men som Andersen sier, kjørte den heldigvis så fort at den ikke ble truffet.

Dagbladet melder at fotballforbundets oppmann Granum (sannsynligvis Hans Fritjof Granum, landslagstrener 1927) var til stede på kampen, så her ville forbundsstyret kunne få en førstehånds beretning når de skulle behandle hvilke konsekvenser dette ville få for klubben.

Andersen sier avslutningsvis i sitt intervju med Aftenposten at han ikke klandrer klubben på noe vis for det som skjedde, her var det kun pøbler og et lettpåvirkelig ungdommelig publikum som hadde skylden. Det er litt uklart av sammenhengen om det er Andersens eller avisens ord som så fastslår at denne skandaløse hendelsen spesielt var uheldig for FFK nå, ettersom de hadde planer om å starte innsamling av midler for å få oppgradert banen til gressbane, og å søke om å arrangere cupfinale året etter.

Faksimile: Aftenposten

Det ble flere skriverier i avisene i dagene som fulgte. Tidens tegn hadde 26.8. et intervju med Andersen som i store trekk samsvarer med det i Aftenposten, men det kommer også fram her hva som skal ha blitt ropt etter dommeren. «Ut med dommeren. Han er partisk. Joksedommeren, joksedommeren!» skal ha vært de sterke ord som haglet fra tribuneplass. Tidligere nevnte centerforward hos Ørn skal også ha ropt «Fly dem ned! Tramp dem ned!» for å oppildne sine lagkamerater til å være enda tøffere i spillet.

Intervjuet i Tidens tegn er også noe mer dramatisk i sin beskrivelse av «flukten» fra stadion, men også her understreker Andersen at han mener klubben ikke kan klandres.

Det som virkelig skapte etterdønninger med saken i denne avisen er at det innledningsvis hevdes at formannen i Smaalenenes fotballkrets vil kunne bevitne at Andersens dømming var uangripelig.

Dette er en påstand nevnte formann, Theodor Hansen (cupfinaledommer 1910), som også var medlem i forbundets dommerautorisasjonskomité ikke kunne stå inne for, og to dager senere trykte avisen et leserinnlegg fra ham hvor han hevder at Andersens dømming i denne kampen var svært dårlig, og at dersom denne kampen hadde vært en autorisasjonsprøve ville han ikke bestått.

Avisen beklager ordlyden om Hansen i sin første sak, men fortsetter med å påpeke at Fredrikstad-publikummet ved flere anledninger har oppført seg så dårlig at det ligger an til at dommerne i kretsen kommer til å vedta å boikotte banen og ikke ta på seg dommeroppdrag her.

Andersens påstått upåklagelige dømming blir også angrepet av FFKs styre i Tidens Tegn 27. august. Styreleder P. Wichstrøm Nielsen (gullsmed) har sendt inn et innlegg hvor han ikke bare kritiserer dommerens avgjørelser under kampen, han påpeker også at beskrivelsen av hendelsene etter kampen er sterkt tendensiøse. Avslutningsvis påpeker han at byens politimester har nedlagt forbud mot at det arrangeres kamper på stadion med Andersen som dommer for både resten av året 1919 og hele 1920.

Også dette leserinnlegget får tilsvar i avisen torsdag 28., da Andersen påpeker at styret ikke hadde noen innsigelser på hans avgjørelser rett etter kampen, og at det aldri har skjedd noensinne at alle dommeravgjørelser i en kamp har vært uangripelig korrekte. Andersen tilbakeviser også at hans beskrivelser skal ha vært tendensiøse, og påpeker at det er flere klubber (uten at han nevner noen konkret) som ikke reiser til Fredrikstad på kamp om de ikke må, på grunn av publikums «ringe fotballkultur»! Til slutt påpeker han at med en tidligere FFK-spiller som fungerende politimester er det kanskje ikke så rart at det nedlegges forbud mot kamper med ham som dommer, men at dette neppe betyr mye, da et spilleforbud antagelig vil komme fra annet hold.

Det siste jeg finner om saken i Tidens Tegn er et innlegg som bare er signert «Dommer» fredag 29. Dette er ganske kort, og etter at han først har påpekt at publikum later til å ha liten eller ingen forståelse for reglene i fotball avslutter han med å påpeke det ubegripelige i at politimesteren har opphøyd seg til overdommer i fotball.

De neste skriverier om saken jeg finner er en rekke aviser som en ukes tid senere melder at fotballforbundet har ilagt Fredrikstad 1 års spilleforbud på hjemmebane i norgesmesterskapskamper, med varighet til 24. august 1920. Det var dermed Andersens avsluttende ord om at et spilleforbud nok ikke bare ville komme fra politimesteren som ble sannhet. Gressbane ble det heller ikke i Fredrikstad før i 1922. Hvordan det gikk med fotballdommernes trusler om boikott av Fredrikstad har jeg ikke lyktes å finne noe mer om.

Kilder: Tidens Tegn, 25., 26., 27., 28. og 29.8.1919, Aftenposten morgen- og aftenutg. 25.8.1919, aftenutg. 4.9.1919, Dagbladet 25.8.1919

Frigg - Ørn Horten 1-1

Ny lørdag, ny innendørstreningskamp. I dag holdt jeg meg i hovedstaden, og ankom Manglerudhallen i god tid for treningskampen mellom de to divisjonskollegene Frigg og Ørn Horten.

Noen minutter etter avspark i hallen var vi faktisk hele 8-9 innsjekka groundhoppere på plass, og blant de oppmøtte var selveste Groundhopper-appens fedre Geir og Lars Erik.

Det ble mye groundhopping-prat på tribuna, men vi fikk da sett litt på kampen også. Til tidlig preseason-kamp å være var det svært høyt tenningsnivå på banen, og dommeren måtte ved flere anledninger inn og roe ned litt. Etter omlag 11 minutter fikk en av vestfoldingene ballen litt utenfor 16-meteren. Han sto ganske alene, og fikk tid å sikte, og hamret ballen i mål.

0-1 sto seg svært lenge, og det var egentlig ikke de helt store sjansene til at det skulle bli et annet resultat. Noe av det mest underholdende som skjedde på banen utover i kampen var de mange lange utsspillene fra keeperne som gang på gang passerte mellom bærebjelkene i taket på hallen, på mystisk vis uten å treffe dem!

Noen av mine medgroundhoppere brukte pausen  på å finne vafler og kaffe som det viste seg at var tilgjengelig i hockeyhallen vegg i vegg, mens vi andre lot praten gå på tribuna.

Rundt ti minutter etter hvilen hadde Frigg alle tiders sjanse til å utligne, men det endte i stolpen, og det så virkelig ut som om kampen skulle ebbe ut med 0-1, da Frigg to minutter på overtid fullfrte et fint angrep med å skyte i mål, og det sto 1-1.

1-1 var nok et ganske rettferdig resultat i denne kampen, og det tok ikke lang tid før dommeren blåste av, tross Frigg-trenerens forslag om at de skulle spille «første målet vinner.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Ørn Horten - Urædd 3-2

Etter visitten i Porsgrunn heiv jeg meg i bilen nordover E18, for å se byens andre tredjedivisjonslag spille mot den gamle storheten Ørn Horten, klubben som ga opphav til selveste Per Bredesen!

Ankom stadion ti minutter før avspark, så rakk akkurat å ta plass på en aldrende tretribune med sola i ryggen før kampen startet, og kom etterhvert litt i snakk med et par trivelige karer som satt like ved der jeg hadde rigga meg til. Speaker hadde før kampen meldt at han var bedt om ikke å oppdatere publikum på Argentina-Island, og det viste seg at den ene av de to jeg satt sammen med skulle hjem og se den i opptak etter kampen i/på Lystlunden.

Et vindfylt stadion medførte en del problemer for begge lag, Ørn slet med å sikte inn innleggene sine, mens Urædd slet med å få klarert ballen. Spesielt overrasket det meg at Urædds keeper til stadighet prøvde seg på høye, lange utspark, som helt tydelig stoppet i lufta og falt rett ned, pga den sterke motvinden telemarkingene spilte i.

Etter en drøy halvtime fikk vi kampens første mål, da et skudd som isolert sett ikke virket særlig skummelt skiftet retning i en fot, og gikk i mål. 1-0. Det gikk så bare 3 minutter før ballen igjen var i mål, men denne gangen måtte dommer og linjemann konferere litt før scoringen ble godkjent. Det som skjedde var at Urædds keeper omtrent overfalt en angriper, men likevel ikke klarte å få kontroll på ballen som spratt til en annen Ørn-spiller som kunne sette den i mål. Urædds spillere og trenere ville ha dømt angrep på keeper, noe de heldigvis ikke fikk, da det ville vært _helt_ feil dømt. 2-0.

Etterhvert ble det flere kontroversielle situasjoner, og spøkefullt ble det ropt fra tribunene at man ville ha innført VAR. Også da Urædd fikk straffe like før pause kunne det vært behov for dette, men enten straffen var riktig eller ikke gjorde Olivier Occean det bedre enn Lionel Messi, og satte straffen i mål, så lagene kunne gå til pause med 2-1 på tavla.

Andre omgang ble ikke like hendelsesrik som første, men etter halvspilt omgang fikk vi se det som utvilsomt var kampens store prestasjon. En av Urædds spillere kom med ballen opp langs sin venstrekant, og ble etterhvert grundig pakket inn av tre motstandere. På imponerende vis klarte han å rive seg løs, få med seg ballen, og legge inn foran mål, hvor den gamle Eintracht Frankfurt-spilleren Occean igjen kunne score, denne gangen med hodet.

Da kampen gikk mot slutten var nok både tilskuere og spillere begynt å belage seg på poengdeling, men like før full tid gikk en spiller i bakken i straffefeltet, og nok en gang kunne nok dommeren ønsket seg tilgang til VAR. Det ble uansett dømt straffe, denne gang til hjemmelaget, og igjen var de for anledningen hvitkledde (Ørn er en av de få klubbene som egentlig spiller i brunt) i føringen.

Resten av overtida sto Urædd og stanget mot veggen, og kampen endte 3-2.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.