Skjetten - Rælingen 0-0 (4-2 str.)

Da jeg fikk melding om at mandagens USO-prøve var avlyst pga teknisk trøbbel i aulaen vurderte jeg et kort øyeblikk å ta turen til Sverige i dag også, men jeg tok heldigvis til vettet og satte i stedet kursen til motsatt side av Skjettenåsen. Etter å ha konsumert et lett måltid fra varmmatdisken på Meny var jeg så klar for å se cupkvalikkampen mellom Skjetten og Rælingen.

Det som skjedde ute på kunstgresset de første nitti minuttene etter avspark skal jeg ikke si veldig mye om. Med et ufortjent stort publikum tilstede på en tribune som hadde fortjent å være måket vartet begge lag opp med omtrent ingenting, bortsett fra at noen av spillerne ble skadet, og noen fikk gule kort. (Samt at da klokka ble 1815 stoppet dommeren spillet et lite minutt så de som fastet i forbindelse med Ramadan kunne få i seg litt næring). Gleden var stor da det ble pause og mulighet for å skaffe seg en vaffel.

Etter pause inntok jeg sammen med Tom, Terje og Bjørn tribuna, og fikk herfra se nye førtifem minutter med total mangel på sjanser, og var skuffelsen stor da det ble klart at det ble ekstraomganger i kulda var mangelen på overraskelse over at ingen hadde scoret minst like stor. I tillegg var vi litt sjalu på de som hadde vært smarte nok til å plassere bilen i bilskuerposisjon.

Det virket som om ingen hadde fortalt banemannskapet at dette var cup med potensielle ekstraomganger, fordi han begynte å plukke inn hjørneflaggene etter nitti, men misforståelsen ble oppklart og han satte dem ut igjen, og vi fikk så 2x15 minutter med fotball i ekstraomgangene som faktisk ble et lite hakk mer underholdende enn hva de første nitti hadde vært, og Skjetten klarte attpåtil etterhvert å produsere noen sjanser. 

Sjanser holder ikke for å vinne en fotballkamp, så da dommeren til slutt blåste av etter 120 minutter med dårlig spill, så sto det fortsatt 0-0. Vi måtte altså lide oss gjennom enda noen minutter før vi fikk dra hjem, men med en straffekonk på programmet ville det iallfall skje noe. Straffekonken kan du se i sin helhet her:

Etter ni straffespark ble det klart at Skjetten hadde vunnet og avanserer til andre kvalikrunde i norgesmesterskapet, hvor de nok må heve seg mange hakk fra det de viste i kveld skal de komme seg til første ordinære runde!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Gjelleråsen - Skjetten 1-2

Etter å ha vært hjemme og lagt kjeribba jeg kjøpte etter dagens første kamp til tining satte jeg kursen nordover, og etter å ha svingt ned mot idrettsanleggene på Li i Nittedal kjente jeg en umiskjennelig aroma som fortalte meg at jeg var på landet, og at det var vår. Jeg parkerte strategisk for å komme meg raskt vekk etter kampen, og tok plass på tribuna i påvente av naboderbyet mellom Gjelleråsen og Skjetten i tredjedivisjon.

Mens jeg ventet på avspark fikk jeg prata litt om løst og fast med ymse fotballfolk, men etter hvert marsjerte spillere og dommere inn på banen akkompagnert av filmmusikken fra Pirates of the Caribbean. Etter å ha vunnet alle sine kamper til nå i sesongen var det nok et visst favorittstempel på hjemmelagets grønnkledde karer, mens gjestene med to tap nok måtte finne seg i å være underdog denne lørdags ettermiddagen.

Kanskje nettopp derfor var gleden enorm da de for anledningen hvitkledde etter bare såvidt over to minutters spill på strålende vis gjennomførte en kontring og avsluttet med å overliste Gjelleråsens keeper. 0-1, og en solid kalddusj for vertskapet.

Hjemmelaget fikk etter hvert opp dampen i solskinnet, og det ble ganske tydelig at de hadde absolutt ikke tenkt at årets første poengtap skulle skje på hjemmebane, og attpåtil mot naboene fra andre sida av Lahaugmoen! Scoringer ble det likevel lenge ikke noen flere av, og frustrasjonen vokste derfor etterhvert ganske eksponentielt. Når halvtimen var passert var vi havnet i en situasjon der nesten enhver duell i ett av feltene resulterte i krav om straffespark, og etter knapt 35 minutter resulterte en knallhard takling på midtbanen i full fyr i teltet. Etter en massesammenstimling, litt knuffing og generelt dårlig stemning delte dommer ut flere gule kort, og så kunne endelig spillet fortsette igjen.

Vi nærmet oss nå pause, og alle vet jo hvilken boost det er å score et viktig mål rett før man går i garderoben. Akkurat dette var det som skjedde etter 43 minutter, men måten det skjedde på var ikke av de helt vanligste. Gjelleråsen hadde presset litt på, men det så nå ut til at Skjetten skulle få klarert og skaffe seg en pust i bakken. Akkurat i det ballen ble skutt knallhardt utover fikk en av hjemmelagets spillere kastet en kroppsdel inn foran den, og dermed gikk ballen til alles overraskelse omtrent motsatt vei av det den var tenkt å gjøre. I den retningen var målet, og keeper klarte akkurat ikke å nå frem, og dermed sto det 1-1.

1-1 sto seg til pause, og jeg inntok klubbhuset for å se om det var mulig å få vafler her i motsetning til på dagens første kampvisitt. Etter å ha kjempet meg gjennom en usannsynlig uorganisert kø begynte det like før jeg kom til kassen å versere rykter om at det også her var tomt for vafler, men heldigvis viste dette seg å ikke ha rot i virkeligheten. Det ble nå både vaffel og en sårt tiltrengt brusflaske i varmen.

Etter hvilen syntes jeg gjestene virket noe friskere enn de hadde gjort i første omgang, da de strengt tatt måtte kunne sies å være heldige som bare hadde fått ett baklengsmål. Hjemmelaget var fortsatt førende i kampen, men ikke like dominerende som jeg hadde syntes de var før pause, og de kom også til flere store sjanser.

Vi måtte likevel vente til det 73. minutt før ballen igjen lå i nettet. En av Skjettens spillere regelrett slåss ballen forbi keeper og i nettet, og de tilreisende jublet voldsomt. Dommeren nølte likevel litt, og løp ut for å ta en kjapp sjekk med assistentdommer for å se om denne hadde fanget opp noe ureglementert. Spenningen var til å ta og føle på de få sekundene før dommeren igjen blåste og pekte mot midtbanen. Målet ble stående og Skjetten ledet 1-2!

Her var det kanskje innafor
å blåse Skjettens vei…

Resten av kampen ble ikke uventet preget av at hjemmelaget ble mer og mer desperate, mens gjestene ble mer og mer kyniske. I sluttminuttene var grønntrøyene voldsomt stresset, mens karene fra nabokommunen tilsynelatende fikk voldsomt vondt av enhver berøring. Da dommeren etter noen minutters overtid endelig blåste av kunne Skjetten juble enda mer enn de hadde gjort på scoringene. De hadde vunnet, og henger fortsatt med i toppen av tabellen.

Jeg hastet mot bilen og fulgte etter Geir Ingvald mot Skedsmokorset, hvor han svingte nordover, mens jeg satte kursen sørover mot dagens tredje og siste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

FuVo - Skjetten 1-2

Den siste senior-herrekampen på Romerike før koronanedstengingen var så vidt jeg har klart å finne ut denne, og i kveld, over femten måneder senere, var det endelig klart for en ny kamp i Akershus fotballkrets. Hjemmelaget var Funnefoss/Vormsund, og gjestene var grønntrøyene fra Skjetten. Kampen var lagt opp med 3x30 i stedet for de vanlige 2x45, men det gjorde da ingenting for meg, Stig-André, André, Tommy og Stefan som alle hadde tatt turen i solsteika.

Iført min rumenske landslagssupporterhatt som beskyttelse mot den stekende sola fikk jeg se lagene komme i gang, og til hjemmelagets skuffelse måtte de foreta første bytte alt etter 7 minutter, da Ørjan Hopen haltet av banen. Lagene fortsatte å føle litt på hverandre den første halvtimen, men da dommeren første gang blåste for pause sto det fortsatt 0-0, og jeg gikk og skaffet meg en is, og fikk til min store overraskelse se en TIL-vimpel henge ved kiosken!

Temperaturen i lufta hadde fortsatt å stige, og det gjorde den visst også inni hodene til spillerne, for etter en litt seig takling like foran tribuna ble det voldsomt ampert. Kamphanene roet seg heldigvis ned etter hvert, og lagene slapp unna med et gult kort i hver retning. Ikke lenge etter dette tok så gjestene ledelsen, og det sto fortsatt 0-1 da dommeren igjen tok pause etter 60 minutters spill.

Før «dritte halbzeit» fikk vi et nytt myntkast om hvem som skulle spille hvilken retning, og Skjetten fikk nå fortsette å spille som de hadde gjort den andre halvtimen av kampen. Om det var dette som inspirerte dem vet jeg ikke, men det tok nå bare knappe åtte minutter av omgangen før de økte til 0-2 etter et perleangrep.

Det begynte nå å bli tydelig på noen av ballguttenes latterkuler under en gresskrig at det gikk mot kveld, men FuVo-spillerne hadde fortsatt ikke sovnet. Drøyt ti minutter etter forrige mål ble det igjen scoring, og denne gangen var det hjemmelaget som kunne juble for nettkjenning.

Laget fra Glommas nordbredd presset mot slutten voldsomt på uten å sette Skjettens forsvar og keeper på de helt store prøvene, og etter noen minutters tillegg i tiden (I stor grad pga et voldsomt behov for tøying blant enkelte i sluttminuttene) blåste dommeren av med 1-2 på tavla.

Flere bilder fra kampen kan du se på flickr.

Skjetten - Aurskog-Høland 1-2

På noe så sjeldent som en trombonefri vinterkveld hadde jeg valget mellom to treningskamper, og etter at jeg tilfeldigvis møtte med-Isbergetmedlem Leif på toget hjem endte det med at jeg bestemte meg for å sette kursen til Skjetten for å se de grønnspraglete ta imot Aurskog-Høland, fordi da ville jeg få selskap på tribuna.

Vi ankom stadion et par minutter før avspark, og så ikke overraskende at tribuna var full av snø. Heldigvis var den aller bakerste benkeraden bar, så det gikk an å sitte uten å fryse understellet av seg.

Første omgang var ganske jevnspilt, men det virket som om gjestene fra Aurskog hadde et lite overtak, og det var nok derfor veldig frustrerende for dem da de først hadde et par enorme sjanser som endte uten scoring, før hjemmelaget satte inn et hjørnespark.

0-1 sto seg fram til pausen, og det mest dramatiske som skjedde var nok to spillere som barket sammen som om dette skulle gjelde et trofé og ikke en treningskamp i februar. Dommeren og noen lagkamerater fikk skilt kamphanenene, og kampen kunne fortsette. Pausen brukte en god del av de opprinnelig omlag 20 frammøtte som ikke var der fordi de var en del av lagene til å dra hjem.

Da lagene kom tilbake på banen viste Skjetten en helt annen energi enn i første omgang, og det var helt klart det førende laget den første halvdelen av omgangen. Dette medførte selvsagt at gjestene scoret først, og det sto 1-1.

Ganske nøyaktig ti minutter senere var det litt rufsete i Skjettens forsvar, og et langt frispark ble plukket ned og ekspedert i mål. 1-2, og kampen var snudd!

Fem minutter før slutt trodde de fleste at Skjetten fikk en gratismulighet til å utligne på straffe, men dommeren plasserte ballen hårfint utenfor sekstenmeterstreken og det påfølgende frisparket ble ekspedert rett i muren.

Kampen endte med borteseier, og forhåpentligvis mye nyttig å ta med seg videre i sesongforberedelsene for begge lag.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Skjetten - Vestli 3-1

Nytt år, og endelig en ny fotballkamp (riktignok på en gammel bane, så det ble ikke noe nytt kryss i groundhopper-kartet denne gangen).

Etter at Skjetten twitret at de trengte motstander til en treningskamp 13. januar hadde tydeligvis naboene fra andre sida av åsen, Vestli. (Kan vi da kalle dette for «Slaget om Lahaugmoen»?) meldt seg til tjeneste, og jeg kjørte over Gjelleråsen og inntok stadion på Skjetten like før kampstart.

Fant heldigvis en spade jeg kunne låne for å få spadd meg en sitteplass på tribuna, for der var det ikke lett å finne seg plass ellers. Hadde med meg en sitteplate som var akkurat litt for lita for stumpen min, så det ble etterhvert også litt ståing. Ble spøkefullt tilbudt en plass i speakerbua, men noe sier meg at det neppe hadde vært noen god idé å takke ja til, om jeg ikke hadde hatt med meg en isskrape!

Kampen kom etter hvert i gang, og gjennom hele første omgang hadde hjemmelaget et klart grep om kampen. 1-0 kom etter knapt ti minutter, 2-0 på noe som kanskje var en liten forsvarsglipp på en corner etter en halvtime, og 3-0 fem minutter før pause på straffespark.

Etter pause kom gjestene fra Groruddalens ende langt mer inn i kampen, men det var tydelig at det var en divisjons forskjell mellom disse lagene. Likevel var det langt fra ufortjent da Vestli-guttene drøye fem minutter før full tid klarte å krige inn et trøstemål, og til tross for at Skjetten flere ganger prøvde å pynte på målforskjellen endte det hele 3-1, mye på grunn av en god (kanskje bortsett fra på  2-0-målet) Vestli-keeper. (Hans kollega i Skjetten-målet, derimot, han har jeg intet grunnlag å uttale meg om nivået på, for han hadde en meget bedagelig dag på jobb).

Trivelig å komme tidlig i gang med fotballåret 2018!

Skjetten - TIL2 1-2

Lett sultefora på fotball etter sommeren hadde jeg oppfordra Isbergets medlemmer på østlandet til å komme til Skjetten på mandagskamp. 

Etter at jeg fem minutter før avspark var alene på tribuna (med unntak av dommerobservatøren som understreket at han neppe hadde tatt turen om han ikke måtte), kom det like før avspark noen lokale helter, samt ytterligere tre bortesupportere.

Gjennom tidvis ganske tette regnbyger (og bare én paraply på deling) fikk vi se et TIL-rekruttlag som gjennom hele omgangen var klart best, og det var helt fortjent da man fikk kranglet inn et mål (tror det var et selvmål) drøye fem minutter før pause.

Pausen ble benyttet til en visitt i kiosken for å varme seg litt med pølser og vafler, og la seg imponere over at kiosktilbudet var fullt på høyde med hva flere Eliteserie-klubber kan tilby bortesupporterne!

I andre omgang var Skjetten, som nylig hadde signert den gamle Lyn-kjempen Stanley Ihugba langt mer aggressive, og like før Isbergets seksjon ble styrka med to personer til på tribuna måtte TIL-keeper Erlend Jacobsen levere en kjemperedning for å holde på ledelsen. (Videoen under har ingenting med det å gjøre, men bør ses (med lyd) pga en kommentar fra supporterlegenden Leif)

Etter 73 minutter fikk endelig TILs gode Gerkondani hull på sin personlige byll, og kunne feire dobling av ledelsen. Etter dette gikk lufta mer ut av hjemmelaget, og det ble ikke noe bedre da de også fikk en mann utvist. De grønnkamokledde fikk likevel et reduseringsmål på overtid, men dommeren blåste av like etterpå så det endte 1-2.

Isbergets frammøtte fikk altså for første gang i år feire en seier på Romerike sammen med spillerne, som fikk klar beskjed om å dra hjem og fortelle A-lagsspillerne hvordan det skulle gjøres foran onsdagens cupoppgjør.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Skjetten - Alta 2 (2-0)

Litt i siste liten bestemte jeg meg for å ta turen over åsen til Skjetten for å se de grønnkledde ta imot rekruttlaget til Alta.

I stekende sol, og i så pollentett luft at jeg til tross for at jeg hadde tatt pillene mine trodde jeg skulle stryke med, fikk vi omlag femti som var på kampen se en morsom, men sjansefattig førsteomgang. Omgangens absolutt største sjanse kom etter halvspilt omgang, da Altas gode keeper måtte gi en retur, som fra kloss hold på uforklarlig vis ble satt i tverrliggeren!

Det var ikke bare jeg som syntes omgangen var sjansefattig. Noen få minutter før pause ebbet nok et Alta-angrep ut uten at det endte med noen skikkelig avslutning, og da hørte vi fra Alta-benken «Skyt nu da førr fan!», til de frammøtte østlendingenes store fornøyelse.

Litt etter hvilen kom det en periode hvor hjemmelaget pådro seg flere gule kort, og når da en av de grønnkledde ble stygt felt uten noen konsekvens for synderen pådro dommeren seg virkelig hjemmepublikummets vrede, og det var flere som fortalte ham hvor skapet skulle stå.

Et knapt kvarter før slutt spurte en spanjol på twitter meg om jeg trodde Skjetten kom til å score, jeg svarte at kombinasjonen av forsvar og keeper hos Alta så solide ut, og da gikk det jo som det måtte gå: Scoringen kom like etter. 1-0.

Like før full tid får Alta et frispark litt inne på Skjettens banehalvdel, og sender opp keeperen for å bidra i feltet. Det som forundrer alle på tribuna er at de likevel står igjen med FIRE mann (inkludert han som tok frisparket), og det hele ender da også med at Skjetten kontrer inn et mål (som muligens skulle vært annullert for offside pga tellefeil siden keeperen var på motsatt side av banen).

2-0 blir også sluttresultatet, og finnmarkingene fikk ingen poeng med seg hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Skjetten - Grei 4-0

Tok lørdag ettermiddag turen over Gjelleråsen til Skjetten for å se tredjedivisjonsoppgjøret mot Groruddals-guttene fra Grei og krysse av et nytt stadion i Groundhopper-appen.

Under en skyet, men varm, himmel tok jeg plass på den noe slitne, men fortsatt solide tretribuna, og fikk se hjemmelaget ta ledelsen alt etter ti minutter. 1-0 sto seg helt til pause, og høydepunktet fram til andre omgang startet var nok guttene på tribuna som krangla så høylytt om hvilke defensive oppgaver en spiss har at det ble antydninger til håndgemeng.

Fritt etter hukommelsen gikk diskusjonen omtrent slik:
– Spissene skal ikke bare stå på topp, da!
– En spiss skal jo ikke ned og hente ballen, det er jo helt feil.
– Jo, og det er fordi du ikke skjønner det du ikke er en komplett spiller!
*hodegrep kobles og noen ruller et par rader lenger ned på tribuna*

Ca ti minutter ut i andre omgang gjorde hjemmelagets trener sitt første bytte, og dette var nok det en viss Rekdal ville kalt «coaching i verdensklasse», da det gikk ca 3 sekunder fra byttet til han snappet et dårlig tilbakespill, passerte keeper og satte inn 2-0.

3-0 kom på et frispark fra flanken etter knapt tjue minutter av omgangen. Det ble litt diskusjon på tribuna om det gikk rett inn eller ei, for meg så det ut som om det var en av de i feltet som feira mest, men jeg regner med de som filma kampen sitter på en fasit vedrørende dette.

Kampens siste mål kom i et angrep som var rene tikitakaen, og 4-0 var nok et fortjent resultat for Skjetten mot et Grei-lag som hadde noen halvsjanser, men aldri var i nærheten av å matche hjemmelaget.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.