Grei - Lambertseter 5-0

Noe av det fineste med høsten er å prøve å plukke med seg kamper som ender med opprykk til ett av de involverte lagene. Det var med dette i mente jeg denne tirsdagskvelden satte kursen ut i Groruddalskvelden, plukket opp Andreas som var på en visitt i hovedstaden, og sammen med ham forserte bakkene opp mot banen hvor det skulle spilles fjerdedivisjonskamp mellom Grei og Lambertseter.

På plass på stadion så vi at André hadde sjekket inn i Futbology, men han var ingensteds å se. Ettersom Greibanen ligger omkranset av høye klipper var ikke dette veldig overraskende, da dette er favorittlokasjonen hans og det dukket snart opp et bilde fra ham tatt fra et høyt punkt ved banen. På den lille tribuna ble det ellers ganske folksomt etterhvert, og blant de frammøtte var også de to Jerv-supporterne Bjørn og Terje.

Da kampen kom i gang ble det raskt klart at hjemmelaget var favoritter, men gjestene fra Nordstrand bydel forsvarte seg godt, så det satt langt inne for vertskapet å få scoringen de trengte for å sikre opprykket. Når det etterhvert også kom rapporter om at rivalene i Heming ledet sin kamp mot Stovner (Som speaker av noen grunn konsekvent omtalte som «Stovnerkameratene») begynte det nok også å bre seg litt usikkerhet både blant hjemmelagets spillere og store deler av de over 150 frammøtte.

Da vi nærmet oss pause kom så endelig målet med bare såvidt et halvminutt igjen av første omgang. Fra min ganske bra posisjon så det egentlig ut som om det kunne ha kommet et lite offsideflagg, men fra sin noe dårligere posisjon så ikke AD dette, og dermed ble 1-0 stillingen da lagene gikk til pause.

Jeg entret foajeen til den ganske nye fotballhallen rett ved banen, fordi her var det rigget til kiosk. Etter å ha stått flere minutter i en kø med minimal framdrift ble det endelig min tur, og jeg fikk ordnet meg en vaffel å ta med meg ut i høstlufta.

Grei jaget altså opprykk til tredjedivisjon, og da lagene var tilbake på banen tok det under fire minutter før ledelsen var doblet. 2-0 kunne blåtrøyene da vel ikke rote bort? Med den gamle Grorud-helten Geirald Meyer i aksjon virket Greis forsvar rimelig solid, og i det stoppeklokka mi passerte 51 spilte minutter kom også 3-0. Nå luktet det ikke bare pyro-røyk, nå luktet det opprykk!

Mens speaker kunngjorde vinnerne av bowlingrunder, bilvask og fruktkurv fortsatte hjemmelaget å styre kampen, selv om Lambertseter innimellom produserte noen halvfarligheter. Det var derfor på ingen måte ufortjent da hjemmelaget økte til 4-0 i det 79. minutt, og det var ingen som fulgte oppfordringa fra han på tribuna som nå ropte at det bare var å dra hjem.

Med halvanna minutt igjen av ordinær tid kom så 5-0, og herfra og inn ble det en parademarsj for vertskapet, som følte seg så sikre at de nå til og med byttet inn reservekeeperen så han for fullt skulle få ta del i gledesscenene som ventet.

Etter noen minutters overtid blåste dommeren endelig av, og vi fikk både bierdusche, sjampis, konfettikanoner, pyro, banestorming og annen moro i minuttene som ventet!

Da ting begynte å roe seg ned tok jeg igjen med meg Andreas, og fornøyde kunne vi forlate banen etter å ha tilbragt en svært trivelig kveld i skogkanten øst for Årvollåsen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Stovner - Grei 1-1 (5-6 etter straffer)

Etter en kort kjøretur langs ring 3 fra forrige kamp kom jeg fram til Vallhall, parkerte, og småløp inn i hallen hvor jeg trodde det skulle være kamp kvart over åtte. Det viste seg at her var det fullt av «gardiner» som hang ned fra taket og delte opp banen i små områder hvor de involverte i kveldens groruddalsderby mellom Stovner og Grei varmet opp på et par av dem, så jeg ble raskt skeptisk til om avspark 2015 kom til å skje.

Jeg lot meg fortelle at avspark var utsatt til 2030, men da klokka var der var fortsatt ikke gardinene hevet. Nå ble riktignok treninger og aldersbestemte kamper på småbanene avsluttet, og et par minutter etter kom gardinene opp. Kunstgressmatta ble på rekordtid ryddet for mål, og lagene tok plass klare for kamp.

Kampen kom i gang, og det var dagens vertskap, Stovner, som kom friskest i gang. Foran nær hundre tilskuere (Hvorav en hel del var gjenværende fra treningene som hadde pågått like før) kom de etterhvert til flere sjanser, og etter knapt tjue minutter havnet ballen i mål. Dagens svenske AD1 hadde til stor fortvilelse for de hvitgrønne hevet sitt flagg for offside og vi var fortsatt like langt.

Noen flaggbruk kom det derimot ikke da vi i det 32. minutt fikk et hjørnespark som ble effektivt ekspedert i mål. 1-0, og stor jubel fra den østligste delen av Groruddalen.

1-0 sto seg til pause, og jeg bestemte meg for at siden dagens kosthold hadde bestått av to brødskiver, en Snickers, en vaffel og enda en Snickers, så skulle jeg definitivt kjøpe kebab etter kampen. Serveringstilbudet i hallen ble derfor ikke benyttet i pausen, noe jeg etterhvert skulle komme til å angre på.

Første del av andre omgang ble ganske jevnspilt, men også ganske sjansefattig. Det hadde omtrent ikke skjedd noe nevneverdig før en Grei-spiller i det 65. minutt bestemte seg for å herje med hele den bakre halvdelen av Stovners lag før han hamret ballen i mål til 1-1. Enorm jubel på den delen av tribuna hvor den nordligste delen av Groruddalen befant seg!

Etter dette kom begge lag til noen ville sjanser, før spillet roet seg noe ned. En av Stovner-spillerne hadde tydeligvis ikke merket at ting roet seg, og med et kvarter igjen av ordinær tid satte han inn en takling som medførte direkte rødt kort uten noen protester. Det lå nå an til et tungt siste kvarter (for ikke å snakke om tunge ekstraomganger om det skulle bli aktuelt!) for hvittrøyene.

Tross at Grei nå hadde tatt over kampen klarte Stovner å stå imot til 90+3 minutter var spilt, og vi kom til å få ekstraomganger. Magen min var for å si det mildt lite blid!

Grei fortsatte presset sitt i første ekstraomgang, men da det ble tid for sidebytte sto det fortsatt 1-1, og vi var bare femten minutter unna en straffesparkkonkurranse. Stovner produserte en del muligheter i den siste ekstraomgangen også, men da dommeren til slutt blåste av siste ekstraomgang hadde vi fortsatt ikke fått flere scoringer, og det var dermed klart for straffesparkkonkurranse.

Jeg filmet hele straffesparkkonkurransen, så den kan du se her:

Grei kunne altså etter seks straffespark til hvert lag (Hvor begge lag sendte fram målmannen for å ta sin femte straffe!) juble for avansement, mens Stovner skuffet måtte innse at det var serien som måtte få fokus i 2023-sesongen.

Jeg satte kursen hjemover, men tok på turen en sårt etterlengtet pitstop for å kjøpe kebab, og la meg sliten og mett etter en lang fotballdag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Grorud 2 - Grei (5-0)

Da jeg sto opp søndag så jeg ingenting ut vinduet. Tåka var tjukkere enn ertesuppa de serverte på stadion i Torsby! Det var derfor med en viss spenning jeg satte kursen opp bakkene mot Grorud for å se om det var bedre eller verre når man fikk noen fler høydemeter. Da jeg kom fram var det muligens bittelitt bedre, men jeg innså raskt at treningskampen mellom de to tredjedivisjonslagene Grorud 2 (eller U21 som de omtales som internt) og Grei kom til å bli utfordrende å få noe særlig utbytte av å se.

Tross tåka var det et imponerende oppmøte til kampen, og på det meste kan det ikke ha vært langt unna hundre personer som satt og stirra ut i intet. Etter å ha innledet kampen fra tribuneplass forflyttet jeg meg etter hvert til kortsida for å fotografere litt, og etter å ha hilst på Silje på veien dit dukket plutselig Ray også opp. Vi hadde stilt oss bak Groruds mål, noe som raskt skulle vise seg å være en feilvurdering. Det meste av action skjedde i motsatt ende av banen, og da hjemmelaget gikk opp i 1-0 i det 18. minutt ante vi ikke hva som skjedde.

Etter ca en halvtime stoppet dommeren spillet, og etter litt forvirring fant jeg ut at i stedet for de normale 2x45 minuttene med fotball var det avtalt at det skulle spilles 3x25-30 minutter. Spillet kom etter noen bytter og justeringer igjen i gang, og til min store irritasjon oppdaget jeg at lagene ikke byttet side, så jeg sto fortsatt bak Grorud-målet, og fikk dermed heller ikke se 2-0 som kom da det var spilt 40 minutter.

Med 46 minutter på klokka hørtes det igjen antydninger til jubel, og jeg innså at også 3-0 fant sted uten at jeg så noe av det som skjedde. Jeg gjorde dermed et forsøk på å bytte side, og tross at jeg konkluderte med at det som trengtes her i dag ikke var fotoapparat men radar fikk jeg nå faktisk se at 4-0 kom med 53:30 på stoppeklokka.

Etter en ny kort pause så jeg at Grorud-spillerne igjen gjorde seg klar i østenden av banen, så jeg tok på ny plass på min nye posisjon i vest. Hva skjer så? Joda, nå byttet de side før avspark ble tatt, så jeg måtte igjen forflytte meg til motsatt ende av banen i håp om å få sett noe av det som skjedde. Det jeg faktisk fikk se var at siden jeg nå var i den enden av banen hvor det foregikk mest, så tetna tåka enda litt mer til så det ble vanskeligere å se også på nært hold!

Da kampen gikk mot slutten innså jeg at her kunne nok Sam Bartram trivdes, og det at en av Groruds spillere bar bort taktikktavla var helt forståelig, ettersom det var umulig å se mer enn 2-3 spillere samtidig. Hvilken formasjon som ble spilt er det ingen som vet.

Tross dette, spillerne viste en imponerende innsatsvilje hver gang de dukket opp ut av tåka, og alt i det 68. minutt kom 5-0-scoringen, og vi fikk nok en gang høre gultrøyene juble.

Flere scoringer ble det ikke, så da tåka endelig begynte å letne litt blåste dagens dommer av kampen, og jeg slo av en prat med videoguru Steinar som var svært spent på hvordan resultatet av hans innsats fra TV-tårnet på stadion i dag ville vise seg å være.

Flere bilder av tåka kan du se på Google Photos.

Oslojuvelene - Grei 2-4

Etter en hel uke uten fotball innså jeg at med sørpe på veiene og sommerdekk på bilen måtte det bli en nærtur i kveld. Jeg valgte derfor et oppgjør i fjerdedivisjon Oslo hvor det ene laget kunne rykke opp med seier, så jeg ankom i et svært fuktig vær Haugerud kunstgress hvor Oslojuvelene og Grei skulle spille.

Det var Grei som hadde alt å spille for her, og selv om de hadde en kamp igjen å avgjøre det på dersom det ikke skulle gå i kveld var de nok mer enn klare for å bli klare for 3. divisjon i 2022 alt denne tirsdagskvelden. Mens de som skulle starte varmet opp nokså tradisjonelt bidro innbytterne etter beste evne til å rydde banen for snø ved å bruke mål som brøytebiler. Ikke veldig effektivt, men bedre enn ingenting!

Det måkes pic.twitter.com/Hd8aF8FLov

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) October 19, 2021

Da kampen litt forsinket pga fiksing av et målnett kom i gang virket serielederne litt nervøse, og det var hjemmelaget som kom klart best i gang. Mens det ble våter og våtere i lufta kom de hvitkledde til sjanse etter sjanse, og da vi passerte ti spilte minutter tenkte jeg at det var et rent mirakel at det fortsatt sto 0-0. Gjestene fra nordsida av dalen kom etter hvert mer inn i kampen, og fikk blant annet etter et kvarters tid fire cornere på rad, men det føltes likevel svært fortjent da det like før klokka bikka 20 minutter ble scora 1-0.

Mål følger ofte mål, blir det sagt, og så også denne gangen. Det tok under 70 sekunder før ballen igjen lå i mål, etter at en utrusende keeper totalt feilberegnet og ikke kunne gjøre annet enn å se ballen forsvinne bak seg i retning nettet. 1-1.

Tre nye minutter spilt, og så smalt det igjen. 2-1, og veien virket igjen lang mot et tidlig opprykk for Grei. Flere scoringer fikk vi ikke i en førsteomgang som ble våtere og våtere, og tross litt avstand til parkeringa forsvant svært mange av de omlag 25 fremmøtte vekk fra banekanten da dommeren blåste til pause.

Da lagene var tilbake på kunstgresset gikk det ikke stort mer enn minuttet før vi igjen fikk en scoring. Det var nå så fuktig at stoppeklokka mi hadde stoppa, og jeg hadde i tillegg store problemer med å få skrevet tweets. Å ta bilder var også et skrinlagt prosjekt, men det var iallfall den planen Greis trener hadde lagt i garderoben i pausen som ga uttelling i regnet. 2-2, og nytt håp for de blå.

Før hvilen hadde hjemmelaget vært klart best, men etter pause var det de som jagde opprykk som nå kjente lukta av triumf. Mens regnet økte i volum og sank i temperatur fortsatte de å male på, og litt før timen var spilt kunne de bryte ut i jubel sammen med en betydelig andel av de fremmøtte på sidelinja. 2-3, og opprykket var nær.

Som alle som har sett en fotballkamp hvor man skal forsvare en ettmålsledelse i 30 minutter vet, så er ikke det bare lett, og Oslojuvelene prøvde virkelig å ødelegge festen for bortelaget. De klarte likevel aldri å få tilbake det momentumet de hadde hatt i starten av kampen, og med 12-13 minutter igjen kom så scoringen som nok fikk både skuldre og puls betydelig ned hos Greis spillere og supportere.

Med 2-4 ble resten av kampen egentlig lite annet enn et pliktløp, tross at det på overtid ble noe ampert etter en situasjon hvor hjemmelagets keeper først agerte som venstreback, deretter kjøtt-back, og pådro seg et gult kort som iflg flere både på tribunen og på twitter godt kunne hatt en annen farge.

Heldigvis utartet det aldri, og da dommeren etter noen minutters overtid blåste av kampen kunne Grei bare la drittvær være drittvær og feire som om det var sommer og sol. Opprykket var klart! Hadde det vært bedre vær skulle jeg blitt igjen litt lenger, men jeg valgte å haste hjemover mens jeg hørte lyden av feiring bak meg.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Grei - Fløya/TIL2020 1-0

I anledning at TIL 2020 (Eller Fløya som de fortsatt heter hos NFF) hadde tatt turen til hovedstaden for å spille mot Grei hadde med-TIL-supporter Arne tatt affære og mobilisert. Jeg plukka ham derfor opp på Kalbakken og cruiset opp bakkene til Greibanen, hvor vi fant oss en plass nært kameraet fra Direktesport på tribuna.

Grønntrøyene nordfra kom best i gang, og fikk alt etter fem-seks minutter en stor sjanse på corner. Scoring ble det derimot ikke. Videre utover i første omgang kom også hjemmelaget til noen enorme sjanser, men heller ikke de lyktes i å konvertere sjansene til noe som kunne noteres i målprotokollen. 

Det eneste nevneverdige som skjedde før pause var altså at en sommerfugl stormet banen, og da lagene tok pause sto det fortsatt 0-0. Jeg gjorde et forsøk på å skaffe meg en vaffel i pausen, men lang kø og ikke noe lager (altså måtte det stekes på bestilling) gjorde at jeg slo fra meg denne planen og returnerte til tribuna med uforrettet sak.

Sammen med omlag femti andre (Iallfall langt fra de hundre jeg hørte Direktesport rapportere om) fikk vi etter pause se gjestene ta helt over. Det var omtrent enveiskjørt i steinbruddet på Rødtvet, men ikke snakk om at vi fikk noen scoringer. Om frustrasjonsnivået var stort, så var underholdningsnivået når speaker prøvde å kommentere bytter nesten enda større, og det toppa seg da han trodde spilleren som ble bytta ut i det 61. minutt hadde trøyenummer 61.

Apropos kommentering, så var det å sitte nært Direktesports team en interessant opplevelse. På den ene kampen jeg så i går var det en liten pjokk som kommenterte at dette var akkurat som å se på TV, men med livekommentering på øret ble TV-følelsen enda større!

Mot slutten av kampen var det tydelig at jentene fra nord virkelig ville ha med seg alle poengene nordover, men fortsatt ville det seg ikke. Nedturen ble derfor enorm da hjemmelaget, som ikke hadde skapt noen ting hele omgangen plutselig ut av ingenting satte ballen i mål til 1-0 med bare halvanna minutt igjen av ordinær tid.

Da dommeren blåste av et par minutter på overtid hadde det ikke kommet noen utligning, og mens hjemmelaget kunne juble for seier lå det strødd grønnkledde jenter over hele banen som fortvilte over de mange misbrukte mulighetene.

Grei - Mjøndalen 2 (2-0)

Etter forrige ukes langdistansestafett var det i kveld duket for litt kortreist fotball, så jeg satte turen opp til Groruddalens nordside for å se tredjedivisjonskamp mellom Grei og Mjøndalen 2. Det første jeg så ved ankomst var at gjestene for anledningen ble ledet av a-lagets trener Vegard Hansen, og dernest oppdaget jeg at også MIF2s «kontaktperson» (Antar det betyr materialforvalter/oppmann/altmuligmann) var en gammel bekjent av meg.

Rett før avspark dukket også @SkogVIF opp, så jeg hadde selskap på tribuna. Etter innsjekk i Groundhopper-appen ble vi sittende og studere alle andre vi så for å prøve å finne ut hvem den innsjekka tyskeren vi så at også var her var.

Ute på banen var det lenge ganske jevnspilt, og de få sjansene som kom var i stor grad resultat av tabber. Spesielt hjemmelaget slet en periode med samhandling og kommunikasjon i de bakre rekker, men omtrent samtidig med at de tok ledelsen etter en liten halvtime begynte dette å sette seg, så herfra og inn handlet det meste om de Napoli-blå.

1-0 sto seg til pause. Jeg droppet breddesnadder i dag, mest fordi jeg var stappmett etter en litt for solid middag.

Sju og et halvt minutt etter pause var det igjen duket for scoring. Nok en gang var det hjemmelagets fans som kunne juble, 2-0!

Resten av kampen virket det som om Grei hadde rimelig god kontroll. Mjøndalens andrelag prøvde febrilsk å komme tilbake, da dette var en svært viktig kamp med tanke på å få litt avstand til nedrykksstreken, men uten å lykkes. På et tidspunkt var de faktisk så desperate at Alfred Scriven klarte å få gult kort for filming langt utenfor sekstenmeteren. Det er noe man sjelden ser.

Tross press og desperasjon, kampen endte uten flere mål, og Grei-spillerne kunne juble for tre svært viktige poeng. Jeg gikk til parkeringa og fant ut hvem tyskeren var ved å observere bilen med tyske skilter, før jeg satte kursen ned i dalbunnen igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Grei - Stålkameratene 4-1

Stålkameratene hadde for siste gang denne sesongen satt kursen sørover til hovedstaden, og denne gangen var det groruddølene fra Grei som skulle være vertskap. For virkelig å legge press på begge lag er begge med for fullt i striden rundt nedrykksstreken, og det var dermed en virkelig sekspoengskamp vi sto foran.

Etter å ha varmet opp på Bislett kom jeg altså til Greibanen, og rigget til en liten borteseksjon på tribuna, hvor det var uvanlig glissent. Her fikk jeg etter hvert selskap av Frode, en ranværing som definitivt faller inn i kategorien «gamle bardun». Veldig hyggelig!  Det som ikke var fullt så hyggelig var disse &%$&$% trafoboksene som er på lysmastene på alt for mange av Oslos fotballbaner, også her hadde vi en sånn som dekket store deler av feltet om vi ikke reiste oss.

Da kampen kom i gang fikk Stålkameratene som for anledningen manglet en rekke spillere med skader og karantener, og heller ikke hadde fått spilleklar nyanskaffelsen Vitalijs Barinovs (Som blant annet har 5 CL-kvalikkamper på CV-en sin!) raskt en støkk med en avslutning fra Grei som endte i tverrliggeren.

Stålkameratene kom raskt mer med i kampen, og dominerte etter hvert mye av det som skjedde på store deler av banen, men foran motstanderens mål var det sørgelige greier. Grei hadde kanskje ikke så mye spill, men til gjengjeld kom de smått til sjanser, og da jeg ble oppringt av Schau og Aune (2:30:40 ut i sendinga) måtte jeg si som sant var, at pr nå var jeg faktisk fornøyd med 0-0.

Litt før pause kom så kampens første mål. Det var kamp om ballen inne i feltet, og da en Grei-spiller på dramatisk vis gikk overende blåste dommeren raskt straffespark, til store protester fra alle gulkledde. Protestene førte ingensteds, og straffen ble kontant ekspedert i mål.

Det var dermed en slukøret gjeng ranværinger som tok turen til garderoben, men jeg hadde god tro på at dette skulle de kunne komme tilbake fra.

Etter pause gikk det ikke mer enn drøyt fem minutter, så skjedde det jeg hadde håpet på. Stålkam rullet opp et flott angrep, og Aleksander Iversen fikk æren ayoutv å avslutte det hele med scoring. 1-1 og nytt håp!

Adam var ikke så lenge i paradis, og ei heller fikk jeg være lykkelig så veldig lenge på Rødtvet i kveld. Ikke lenge etter utligningen kom 2-1, og da også 3-1 ble satt inn begynte jeg å se mørkt på tingenes tilstand.

Det ble etter hvert litt ampert på banen, og også enkelte tilskuere bidro med noen meldinger til spillerne ute på banen, men da Grei satte sitt fjerde mål for kvelden et lite kvarter før full tid var det egentlig lite igjen å spille om. Stålkam prøvde og prøvde, men det ble ikke flere mål, og returen til nord ble uten poeng denne gangen også.

Vollen - Grei 1-1

Tirsdagskvelden tok jeg veien gjennom byen og ut til Vollen i Asker, hvor hjemmelaget hadde besøk av Greis herrelag, til et relativt viktig oppgjør for begge lag.

Grei ville med poeng fortsatt være i førersetet når det gjaldt opprykk til neste sesongs tredjedivisjon, mens Vollen de facto ville berge plassen i fjerdedivisjon dersom de tok ett poeng.

Etter først å ha vært på podkastinnspilling med Pyro & Pivo ble jeg litt forsinket, og ankom Arnestad kunstgress (for øvrig det første stadion jeg har vært på med blåhvite flomlys på den ene siden og gule på den andre) et par minutter etter kampstart, men likevel rikelig tidsnok til å få med meg både hjemmelagets første mål etter drøyt halvspilt omgang, og deretter gjestenes utligning like etterpå.

Utligningen kom på et godt gjennomført indirekte frispark etter en noe klønete tilbakespillssituasjon, og etter dette dabba begge lags angrepsvilje kraftig av.

Lagene gikk til pause, jeg kjøpte årets beste breddefotballvafler, og lagene kom tilbake på banen.

Det var fortsatt mye fart i det som skjedde, men begge lag lot til å ha blitt vaksinert mot scoringer i pausen, og det siste kvarteret var det tydelig at ingen av dem, og kanskje spesielt ikke vertskapet, ville
risikere det ene poenget de tross alt satt igjen med for å prøve å krige til seg to til.

Kampen endte 1-1, og alle virka rimelig fornøyde.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Grei - Romsås 4-2

Etter grundige overveielser tok jeg i kveld turen til Greibanen for å se kamp, og samtidig få ordnet opp i en liten dårlig samvittighet. Det hadde seg sånn at mitt forrige besøk på denne sjarmerende banen bare varte i én omgang, fordi kampen var flyttet en time fram uten at jeg hadde fått det med meg. Nå fikk jeg endelig sett en hel kamp, og slipper å skjemmes over at den ligger inne på groundhopperlista mi.

Ved ankomst var det treninger og aldersbestemte kamper over hele banen, og et yrende folkeliv, akkurat slik det skal være, men da klokka passerte åtte ble banen kjapt rydda og gjort klar for kveldens kamp, der Grei tok imot de orangekledde fra Romsås.

Det ble kjapt klart at dette var en kamp mellom topp og bunn, og topplaget Grei var også de første som fikk ballen i mål, før det var gått et kvarter. Skuffelsen var stor blant de fleste av de omlag 70 fremmøtte da det ble klart at det var vinket for offside. Like etterpå fikk hjemmelaget et frispark fra ca 30 meter, dette ble stoppet med armen fra en av Romsås-spillerne i muren, og det frisparket dette resulterte i ble satt i mål! Fortjent 1-0.

Fotball handler likevel ikke alltid om hva som er fortjent eller ikke. Knapt ti minutter senere var Romsås inne i sin klart beste periode i hele kampen, og plutselig hadde den store spissen med nummer 33 overlistet de blås offsidefelle, og det sto 1-1!

Ti minutter etter dette var det igjen tid for scoring. Gjestenes keeper leverte først en prestasjon hvor han både var god og heldig, før hjemmelaget klarte å skyte fra ekstremt spiss vinkel og overrumple ham så det ble 2-1. 3-1 kom på et selvmål fem minutter før pause, og umiddelbart før pause kom også 4-1.

Andre omgang ble en relativt begivenhetsløs affære, selv om det mot slutten ble litt høy temperatur, både på banen og på tribuna. (På et tidspunkt gjallet det «Er det bare dødsfall som gir gult kort hos denne dommeren?» over banen). Ti minutter før slutt fikk Romsås en liten energiinnsprøytning da de klarte å redusere til 4-2 etter først å ha rystet Grei , men dette ble ikke mer enn en pynting på resultatet.

Hjemmepublikum fikk dermed juble for at Grei hadde tatt over tabelltoppen i divisjonen, og med 3 poengs luke til Lommedalen skulle alt ligge til rette for en spennende høst på Rødtvedt!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Skjetten - Grei 4-0

Tok lørdag ettermiddag turen over Gjelleråsen til Skjetten for å se tredjedivisjonsoppgjøret mot Groruddals-guttene fra Grei og krysse av et nytt stadion i Groundhopper-appen.

Under en skyet, men varm, himmel tok jeg plass på den noe slitne, men fortsatt solide tretribuna, og fikk se hjemmelaget ta ledelsen alt etter ti minutter. 1-0 sto seg helt til pause, og høydepunktet fram til andre omgang startet var nok guttene på tribuna som krangla så høylytt om hvilke defensive oppgaver en spiss har at det ble antydninger til håndgemeng.

Fritt etter hukommelsen gikk diskusjonen omtrent slik:
– Spissene skal ikke bare stå på topp, da!
– En spiss skal jo ikke ned og hente ballen, det er jo helt feil.
– Jo, og det er fordi du ikke skjønner det du ikke er en komplett spiller!
*hodegrep kobles og noen ruller et par rader lenger ned på tribuna*

Ca ti minutter ut i andre omgang gjorde hjemmelagets trener sitt første bytte, og dette var nok det en viss Rekdal ville kalt «coaching i verdensklasse», da det gikk ca 3 sekunder fra byttet til han snappet et dårlig tilbakespill, passerte keeper og satte inn 2-0.

3-0 kom på et frispark fra flanken etter knapt tjue minutter av omgangen. Det ble litt diskusjon på tribuna om det gikk rett inn eller ei, for meg så det ut som om det var en av de i feltet som feira mest, men jeg regner med de som filma kampen sitter på en fasit vedrørende dette.

Kampens siste mål kom i et angrep som var rene tikitakaen, og 4-0 var nok et fortjent resultat for Skjetten mot et Grei-lag som hadde noen halvsjanser, men aldri var i nærheten av å matche hjemmelaget.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Aurskog-Høland - Grei 4-0

Endelig en obligatorisk breddefotballkamp! Oppdaget plutselig at Aurskog-Høland skulle spille cupkvalik mot Grei, så da tok jeg turen ut på landet for å se på, og få krysset ut nok et stadion på Groundhopper-appen.

Fant etterhvert (altfor tidlig) fram til stadion på Løken, og satt ei stund alene på tribuna før det begynte å strømme på med folk. Når jeg så trafikkaoset i innkjøringa var jeg egentlig bare glad jeg hadde kommet tidlig, selv om det var litt hustrig.

Første omgang var ganske jevnspilt, og uten de helt store sjansene. Hjemmelaget hadde et par skudd like utenfor mål, og bortelagets keeper holdt på å kløne det skikkelig til for seg selv, men ellers virka det egentlig som om gjestene fra Groruddalen kanskje hadde litt mer å gå på enn det de viste fram.

Ryktene fra kiosken i pausen tilsa at der var det kaos, så jeg lot vær å gå inn, og hørte heller mer på praten til gubbene bak meg. Man vet at man har havna på rett sted på tribuna når man overhører en diskusjon om hvem faren til en av spillerne som så går over i en diskusjon om hvem faren hans igjen var!

Da andre omgang startet var det et helt annet kampbilde enn det hadde vært i første omgang! Hjemmelaget gikk knalltøft ut, og ble belønnet med et straffespark (Dommeren var svært god i dag) som ble satt sikkert i mål, og like etterpå sa det bare smack, bom og bang og så sto det 2-0 til hjemmelaget etter bare 5 minutter av andre omgang.

Dette tok mye av futten ut av Grei-guttene, og resten av kampen ble litt transportetappe. Mot slutten av kampen klarte så hjemmelaget å score to mål til, og en fortjent seier ble kronet med et kanskje noe flatterende sluttresultat.

Flere bilder som tidligere lå på facebook har jeg nå flyttet over til Google photos.

Grei - Oldenborg 2-1

For første gang svikta Groundhopper-appen meg, da jeg kom fram til Greibanen ti over halv fire var det tydelig at jeg var for sent ute. Kampen som skulle starta 1600 var tydeligvis flytta til 1500 uten at verken appen eller jeg hadde fått det med oss, men jeg satte meg allikevel til rette for å se andre omgang av kampen, som da jeg kom sto 1-1. Loddsalg i pausen er alltid en vinner, og jeg fikk tømt lommeboka for småmynt.

Da andre omgang starta kom bortelaget best i gang, men det gikk fort over. Resten av omgangen handlet stort sett bare om Grei, og det virka veldig fortjent da hjemmelaget kranglet ballen over streken etter drøye timen, og det sto 2-1. Greibanen har muligens Oslos beste «gratishaug», hvor jeg ser for meg at det må være utrolig oversiktlig å stå og se kamp.

Mot slutten av kampen kom Oldenborg litt tilbake, og de fikk flere muligheter på dødball på overtid, men det ebbet likevel ut med hjemmeseier, og det ser nå veldig stygt ut for mulighetene for «prestelaget» å holde plassen i tredjedivisjon. Hadde jeg kjøpt ett lodd mer enn jeg gjorde, så hadde jeg for øvrig vunnet en bilvask!