Stovner - Bøler 3-5

Denne tirsdagskvelden var nærmeste muligheter for å få registrert kamp på en bane jeg ikke alt hadde vært på i Rogaland eller Trøndelag, så dermed ble det ekstremt kortreist ball i stedet. Andreas hadde varsla at han skulle ta turen til Rommensletta, så dermed tok jeg også den korte veien bortover for å se fjerdedivisjonskampen mellom Stovner og Bøler.

I tillegg til Andreas og meg dukket også Hallvard opp, og ikke lenge etter kom var også selveste Bøler-patriot Andreas Selliaas på plass, så nå var det duket for røverhistorier en masse! Noen av røverhistoriene medførte at en representant fra Stovner Saklighetsraad for Engelsk Fotball også kom bort og hilste på og fortalte om en nylig gjennomført tur til balløya.

Etterhvert kom kampen i gang, og innledningsvis så Stovner ganske skarpe ut, og det var langtfra ufortjent da de etter seksten og et halvt minutt effektivt satte inn 1-0 på et hjørnespark.

Dessverre for de hvitgrønne, alt i det 24. minutt slo Bøler tilbake, da et frispark like effektivt havnet i motsatt mål til 1-1.

I det 33. minutt kranglet så Bøler inn 1-2, før vi fire minutter senere fikk et nytt dødballmål, da vertskapet utlignet til 2-2 på et frispark.

Det så egentlig ut som om dette skulle bli stillinga til pause, men med fem sekunder igjen av ordinær tid i første omgang satte Bøler nok et frispark i mål, og det sto dermed 2-3 da dommeren sendte lagene i garderoben.

Etter pause fortsatte kampen med høy intensitet, og det var en del taklinger som var mildt sagt skumle. Det skulle også vise seg at vi langtfra var ferdigscora for kvelden, og i det 53. spilleminutt kom 2-4 etter en fæl glipp i Stovners forsvar, til stor jubel fra Selliaas og andre Bøler-sympatisører som hadde tatt turen til Groruddalen i kveld.

Vondt skulle også bli verre da 2-5 kom i det min stoppeklokke passerte 59 minutter spilt, og nok en gang var det en dødball (nå et hjørnespark) som skulle til for å få mål. Feiringene etter de to siste målene hadde vært litt provoserende, og man merka nå at tenningsnivået hadde økt noe, og til slutt fikk Stovners kaptein nok og reagerte med en dytt etter at en lagkamerat av ham hadde vært involvert i en situasjon. Dommeren delte nå ut et rødt kort, og veien til poeng så veldig lang ut for groruddølene nå.

I ordinær tid skjedde det nå lite å skrive hjem om, men tre minutter på overtid lyktes endelig Stovner med å få ballen i mål igjen. 3-5, og et optimistisk tilrop fra saklighetsrådets mann om at «vi rekker to til». Spoiler alert: Det rakk man ikke. Dommeren blåste av, og dermed kunne Bøler feire borteseier på Rommensletta, mens Stovner-spillerne fortvilte.

Jeg takket de andre for selskapet, og satte via en tur på butikken (Hvor jeg glemte en boks italiensk salat i kassa!) kursen hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Stovner - Oppsal 2 (6-1)

Etter å ha kommet hjem fra utflukten til Telemark dro jeg etterhvert ut igjen, da ryktebørsen kunne fortelle at det skulle være en kveldskamp i Vallhall også denne lørdagen. Etter en kort kjøretur kunne jeg litt skuffet konstatere da jeg kom fram at uten at noen utenom de involverte klubbene visste om det var treningskampen mellom Stovner og Oppsal 2 blitt flytta fram en time, så lagene gikk nå akkurat til pause.

Jeg fikk varslet Christian som også var på vei, og kunne også dele nyheten med Ray som akkurat kom inn døra i tide til avspark. Jeg hadde i pausen latt meg fortelle at stillinga mellom et Stovner-lag som for anledningen hadde gitt mange av sine faste spillere en frilørdag, og dermed åpna muligheten for mange nye, og et ungt Oppsal-lag var 2-0.

Etter hvilen tydet lite på at sluttresultatet ville bli noe annet enn «hjemmeseier» til laget som hadde leid seg inn i hallen denne kvelden, og i det 54. minutt fikk de hvitgrønne uttelling for overtaket de hadde ute på kunstgresset i den noe dunkelt belyste hallen. 3-0 kom etter at en spiller distanserte Oppsal-forsvaret og plasserte ballen forbi keeper.

Bare tre-fire minutter senere havnet ballen på ny i nettet, denne gang fra litt distanse etter at man så at målvakten sto litt langt ute Med 4-0 etter to kjappe scoringer må jeg si at jeg syntes kanskje de blås forsvar virket litt shaky.

Treningskamper i «preseason» er tross at de først og fremst handler om å forberede sesongen som kommer  også en fin mulighet for publikum til å bli kjent med lagenes spillere, og da min navnebror Marius André Bjerkeli vartet opp med dette frisparket som ga 4-1 27 minutter ut i omgangen var det nok mange Oppsal-publikummere som noterte seg navnet hans. Kompisgjengen hans som satt like ved meg på tribuna var iallfall veldig fornøyde!

Noen opphenting betød likevel ikke dette. Stovner responderte med en gang på samme vis, og satte også de et frispark i mål til 5-1 i det 79. minutt.

Med tre minutter igjen av kampen valgte så groruddølene å skifte keeper, uten at det påvirket kampen på noen som helst måte (Jeg er faktisk usikker på om reservekeeperen som kom inn overhode hadde noen involveringer). Det som derimot påvirket kampen var at Stovner igjen lyktes med å score, og dermed sto det 6-1 i det vi gikk inn i de to siste minuttene ordinær tid.

Kveldens dommer ville tydeligvis hjem til lørdagspizzaen, for det ble ikke lagt til noe særlig med tid før han blåste av, og glade Stovner-spillere kunne gå i garderoben med en solid opptur etter forrige helgs litt sure uavgjort.

Noen svært få flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Stovner - Lambertseter 2-2

Etter å ha returnert fra en liten handletur over grensa så jeg at jeg hadde mulighet til å rekke en kamp denne lørdagen også. Jeg plukket derfor opp Sören og satte kursen ned Groruddalen og parkerte bak Intility arena. Det var ikke her det var kamp, men i hallen like ved skulle Stovner og Lambertseter møtes til treningskamp.

Da vi kom inn i hallen hvor halve tribunen var avstengt pga oppussing var det ikke så mye som tydet på at kampen skulle starte om ett minutt. I ett hjørne varmet riktignok Lambertseter-spillerne opp, men Stovners menn var ingensteds å se. Det man derimot så var rødkledde Ullern-spillere overalt, men noen minutter etter seks forsvant disse, og plutselig kom Stovner-spillerne også ut på banen så nå så alt så meget bedre ut. Det var et solid banehopper-oppmøte tross at de fleste (om ikke alle) hadde banen fra før, så etterhvert satt vi der på rekke og rad: Mattis, Lars, Christian, Sören, Martin, Terje, Ray, meg selv og Øystein.

Som vanlig i Vallhall var det voldsomt irriterende med nettet mellom tribuna og banen, men gjennom dette fikk vi alt etter tre minutter av kampen se en glimrende soloprestasjon der en Stovner-spiller distanserte sin mann i Lambertseter-forsvaret og deretter plasserte ballen til side for keeper og i mål til 1-0.

Laget fra Groruddalens østende så faktisk ganske sterke ut, men etter at keeperen deres hadde en fæl feilvurdering som en lagkamerat av ham med nød og neppe klarte å avverge at ble til mål kom de litt ut av balanse, og i det tjuende minutt satt utligningen til 1-1.

Knapt sju minutter før pause så det så ut som om Stovner skulle ta tilbake ledelsen sin da de fikk et straffespark, men straffeeksekutøren klarte å sette ballen høyt over mål.

Det sto dermed fortsatt 1-1 da lagene fikk en liten hvil, og mens praten om både gjennomførte turer og planer for turer framover gikk livlig på tribunen kom kampen etterhvert i gang igjen.

Nok en gang fikk «hjemmelaget» en svært god start, og før det var spilt fem minutter av andre omgang satt ballen igjen i nettet bak Lambertseter-keeperen. 2-1, og det meste var nok glemt om straffebommen før pause.

Etter en ganske intens start på kampen hvor det ble delt ut tre gule kort i løpet av den første halvtimen hadde gemyttene roet seg litt etterhvert, og bortsett fra noen sjanser innimellom skjedde det lite å skrive hjem om i store deler av andreomgangen. Et drøyt kvarter før slutt vartet så en av de blåkledde opp med en flott scoring, og dermed var vi like langt med 2-2.

Flere mål ble det ikke denne lørdagskvelden, så da dommeren blåste av var nok begge lag tålig fornøyd. Mest fornøyd var nok vi som hadde fått se en januarkamp uten å fryse, så vi takket hverandre for selskapet og satte kursen enten hjemover eller i retning et vannhull.

Stovner - Oslojuvelene 4-1

Etter å ha tatt fotballfri onsdagskvelden vurderte jeg lenge å ta en litt lengre utflukt torsdag. Seljord, Haukerød og Heradsbygd var alle oppe til vurdering, før alle ble skrinlagt, og jeg endte med å dra til min aller nærmeste fotballbane. På Rommensletta, som ligger så nært hjemmet mitt at om jeg lener meg litt ut fra balkongen ser jeg banen, skulle det spilles kamp i den lokale OBOS-cup mellom Stovner og Oslojuvelene.

Da jeg ankom oppsøkte jeg umiddelbart dommeren for å høre når avspark skulle være, ettersom det var oppgitt et annet klokkeslett i Stovners facebook-gruppe enn på NFFs nettsider. NFF viste seg å ha rett, så da var det bare å gå tilbake og hente kameraene og gjøre seg klar til avspark. Rett før avspark dukket ikke overraskende også Terje opp, og jammen kom ikke også Grorud-Espen forbi ettersom sønnen hans spilte for hjemmelaget.

Begge lagene har slitt i årets fjerdedivisjon der de spiller i hver sin avdeling, så sjansen til suksess så ut til å ligge i denne cupturneringa. Innledningsvis var det de hvitgrønne fra Groruddalens øverste ende som så skarpest ut, men etter et lite kvarter kom 0-1 litt ut av det blå.

Stovner satte nå opp et voldsomt press, og det var ganske imponerende at de Oslo-baserte telemarkingene klarte å unngå baklengsmål så lenge som de gjorde. Da klokka passerte 1830 dukket det opp litt fler tilskuere så jeg tipper det var flere enn meg som hadde observert den gale infoen om kampstart på facebook. Totalt var vi nok på det meste ikke så langt unna 30 tilskuere, så helt ekstreme tilstander var det uansett ikke snakk om.

Hjemmelaget fortsatte å være det førende laget, men vi måtte vente helt til det var bare såvidt over ett minutt igjen av ordinær tid i første omgang før de fikk noe ut av overtaket. Et frispark fra 17 meters hold snek seg forbi alt og alle, og det sto 1-1.

1-1 ble også pausestillinga, og mens Terje gikk i bilen for å varme seg litt ble jeg stående og snakke med Jakub som også hadde dukket opp. Samtidig observerte jeg at det var noen få vanndråper i lufta, og fryktet at det kunne bli en fuktig aften etterhvert.

Etter pause ble det raskt klart at Stovner hadde bestemt seg for at denne kampen skulle de ikke tape. Det hadde blitt gjort et par bytter i pausen, og flere innbyttere var sterkt involvert da 2-1 ble satt inn 85 sekunder etter at avspark var tatt for andre gang. (Dommeren var litt overivrig og blåste først igang andre omgang før Oslojuvelenes keeper hadde fått på seg hanskene).

I stadig mindre trivelige værforhold prøvde bortelaget desperat å komme tilbake i kampen, men vertskapet virket nå å ha ganske god kontroll. Det ble derfor aldri virkelig spennende, og i det 85. minutt kom så også 3-1 så stort sett all spenning forsvant helt.

Under to minutter senere kom også 4-1, og nå var det nok helt kjørt for Oslojuvelene. Etter noen minutters overtid blåste dommeren av, og et skuffet bortelag måtte innse at karene fra Stovner ble for sterke i dag.

Jeg ønsket Terje god tur videre til hans neste kamp, for kvelden, mens jeg selv dro hjem for å se TIL ryke ut av årets europaspill på svært skuffende vis.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Stovner - Årvoll 1-1

Etter en litt slitsom natt fant jeg ut at det var lite aktuelt med noen langtur denne tirsdagskvelden, så etter å ha avtalt med Mattis og Ole Jakob en tur til en ny bane for dem ble det høyst kortreist i stedet. Etter å ha trøkka i meg et fjell med fårikålrester hoppa jeg derfor i bilen og tok den korte turen bort til Rommensletta, hvor det var klart for fjerdedivisjonskamp mellom Stovner og Årvoll.

I tillegg til de to nevnte dukket også Jakub opp like etter kampstart, og da hadde alt Stovners keeper vartet opp med noen utrolig risikable involveringer rundt sekstenmeterstreken. Tross dette var det absolutt ikke noe ran da de hvitgrønne fikk straffespark og dette ble til 1-0 i det 18. minutt.

I den overraskende lite kalde høstkvelden (dette betyr på ingen måte at det var varmt) var det faktisk minst seksti frammøtte tilskuere til denne kampen som i utgangspunktet ikke hadde allverdens betydning. Lagene lå trygt plassert rundt midten av tabellen, og hadde svært lite å spille for annet enn heder og ære. Dette var nok medvirkende til at det ikke akkurat var noen perle av en fotballkamp vi fikk bivåne, men det var likevel ganske spennende.

Stovner lot til å ha et lite overtak, men like før det var spilt førti minutter glapp det litt under et Årvoll-angrep, og en av de svartkledde fikk fyre løs så ballen smalt i nettet. 1-1, og vi var like langt.

Dette resultatet sto seg til pause, og mens lagene gikk i garderoben for å varme seg litt ble vi andre overlatt til elementene. Spillerne kom etterhvert tilbake til en andreomgang som iallfall jeg syntes det var hjemmelaget som var nærmest scoring i. Nær nok til at de havnet i dommerens bok kom de dog ikke, og det var først like før full tid at dramatikken virkelig tok seg opp. En av hjemmelagets menn pådro seg sitt andre gule kort, så de måtte fullføre med bare ti mann, men faktisk var det likevel de som var nærmest å få et seiersmål i sluttminuttene.

Da dommeren etter noen hektiske overtidsminutter blåste av oppgjøret sto det fortsatt 1-1, og lagene kunne dermed takke hverandre for bataljen med ett poeng i regnskapet til hver, noe jeg mistenker at hjemmelaget var minst happy med. Jeg stappa de to HamKam-supporterne i bilen og deponerte dem ved nærmeste togstasjon, før jeg kom meg hjem og fikk lagt vinterdekkene i bagasjerommet klar til å erstattes med flunkende nye dekk dagen etter.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Stovner - Oldenborg 2-1

Nærmeste nye bane i kveld lå i Telemark, så da bestemte jeg meg for at det fikk bli noe kortreist fotball i stedet. Etter en deilig fiskebollemiddag tok jeg derfor den korte turen bort til Rommensletta, hvor det skulle spilles fjerdedivisjonskamp mellom Stovner og Oldenborg.

Da jeg kom pågikk det en G15-kamp ute på kunstgresset, så begge lag kjørte oppvarmingen på gressbanen like bak. Tenk om de kunne spilt kamper også der! Like før avspark dukket så lillebror Lippert opp, og sammen med rundt 25 andre fikk vi se hjemmelaget komme klart best i gang i det som jeg ved innsjekk i Futbology-appen fant ut at var min tiende kamp på min nærmeste fotballbane.

Den første halvtimen av kampen handlet det aller meste om Stovner, men de store sjansene lot vente på seg. I en overraskende sur vind var det derimot bortelaget som innimellom produserte noen sjanser, men også de uten at det ble noen oppføring i målprotokollen av det.

Utover i omgangen kom Oldenborg mer og mer inn i kampen, og inn mot pause var det de blåkledde som kjørte kampen. Noen minutter før hvilen kom de så med det jeg oppfattet som svært velbegrunnede krav om straffespark uten å få gehør hos dommeren, etter et sammenstøt mellom Stovners målvakt og en angripende Oldenborg-spiller. Like etter kom så en helt vanvittig målsjanse, der det for meg så ut som om ballen traff tverrliggeren, spratt ned i hendene på keeper som ikke klarte å holde den, så den spratt tilbake opp i tverra, og så ut.

Det føltes dermed helt uvirkelig at det fortsatt sto 0-0 da lagene gikk i garderoben, mens jeg gikk i bilen for å se om jeg ikke hadde noe mer klær som kunne lures på meg. Etter å ha fått på meg en ullgenser gikk jeg innom klubbhuset hvor det for kaffedrikkerne var mulig å få seg en kopp kaffe og snakka litt om groundhopping før det igjen ble tid for å innta banekanten.

Etter pause hadde Stovner gjenvunnet mye av energien de hadde hatt i starten av første omgang, og ti minutter inn i omgangen kunne de endelig juble da ballen endte opp i nettet bak Oldenborg-keeperen. 1-0, og stor glede.

Oldenborg ga ikke opp tross at de var havnet under, og fortsatte å prøve å få hull på Stovners forsvar som hadde vist noen svakhetstegn innimellom. I det det var ti minutter igjen av ordinær tid lyktes de endelig. Ballen ble ekspedert i mål, og med 1-1 var vi like langt.

Stovner hadde fra de tok ledelsen til utligningen kom benyttet enhver anledning til å hale ut tiden. Dette ble det nå slutt på, og tidvis gikk ting nesten for fort. Da vi passerte nitti spilte minutter skjønte jeg ta det kom til å bli en del tillegg i tiden, men jeg mistenkte også at dette fort kunne ende med ett poeng til hvert av lagene.

Så, over tre minutter inn i overtiden skjedde det! Hvittrøyene klarte igjen å overliste Oldenborgs forsvarsrekke. Det ble jublet som om man hadde vunnet Champions League, men kampen var fortsatt ikke over. De siste minuttene ble svært intense, og hjemmelaget jublet nå for den minste takling, og da dommeren til slutt endelig blåste av kamen fikk man en ny runde med jubel som tydelig viste hvor mye det betød å endelig få bokført sesongens første poeng.

Jeg sa takk for i dag til Lippert, og kom meg tilbake på riktig side av Østre Aker vei etter å ha forsert en kobbel av veirengjøringskjøretøyer ved undergangen under veien,

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Stovner - Grei 1-1 (5-6 etter straffer)

Etter en kort kjøretur langs ring 3 fra forrige kamp kom jeg fram til Vallhall, parkerte, og småløp inn i hallen hvor jeg trodde det skulle være kamp kvart over åtte. Det viste seg at her var det fullt av «gardiner» som hang ned fra taket og delte opp banen i små områder hvor de involverte i kveldens groruddalsderby mellom Stovner og Grei varmet opp på et par av dem, så jeg ble raskt skeptisk til om avspark 2015 kom til å skje.

Jeg lot meg fortelle at avspark var utsatt til 2030, men da klokka var der var fortsatt ikke gardinene hevet. Nå ble riktignok treninger og aldersbestemte kamper på småbanene avsluttet, og et par minutter etter kom gardinene opp. Kunstgressmatta ble på rekordtid ryddet for mål, og lagene tok plass klare for kamp.

Kampen kom i gang, og det var dagens vertskap, Stovner, som kom friskest i gang. Foran nær hundre tilskuere (Hvorav en hel del var gjenværende fra treningene som hadde pågått like før) kom de etterhvert til flere sjanser, og etter knapt tjue minutter havnet ballen i mål. Dagens svenske AD1 hadde til stor fortvilelse for de hvitgrønne hevet sitt flagg for offside og vi var fortsatt like langt.

Noen flaggbruk kom det derimot ikke da vi i det 32. minutt fikk et hjørnespark som ble effektivt ekspedert i mål. 1-0, og stor jubel fra den østligste delen av Groruddalen.

1-0 sto seg til pause, og jeg bestemte meg for at siden dagens kosthold hadde bestått av to brødskiver, en Snickers, en vaffel og enda en Snickers, så skulle jeg definitivt kjøpe kebab etter kampen. Serveringstilbudet i hallen ble derfor ikke benyttet i pausen, noe jeg etterhvert skulle komme til å angre på.

Første del av andre omgang ble ganske jevnspilt, men også ganske sjansefattig. Det hadde omtrent ikke skjedd noe nevneverdig før en Grei-spiller i det 65. minutt bestemte seg for å herje med hele den bakre halvdelen av Stovners lag før han hamret ballen i mål til 1-1. Enorm jubel på den delen av tribuna hvor den nordligste delen av Groruddalen befant seg!

Etter dette kom begge lag til noen ville sjanser, før spillet roet seg noe ned. En av Stovner-spillerne hadde tydeligvis ikke merket at ting roet seg, og med et kvarter igjen av ordinær tid satte han inn en takling som medførte direkte rødt kort uten noen protester. Det lå nå an til et tungt siste kvarter (for ikke å snakke om tunge ekstraomganger om det skulle bli aktuelt!) for hvittrøyene.

Tross at Grei nå hadde tatt over kampen klarte Stovner å stå imot til 90+3 minutter var spilt, og vi kom til å få ekstraomganger. Magen min var for å si det mildt lite blid!

Grei fortsatte presset sitt i første ekstraomgang, men da det ble tid for sidebytte sto det fortsatt 1-1, og vi var bare femten minutter unna en straffesparkkonkurranse. Stovner produserte en del muligheter i den siste ekstraomgangen også, men da dommeren til slutt blåste av siste ekstraomgang hadde vi fortsatt ikke fått flere scoringer, og det var dermed klart for straffesparkkonkurranse.

Jeg filmet hele straffesparkkonkurransen, så den kan du se her:

Grei kunne altså etter seks straffespark til hvert lag (Hvor begge lag sendte fram målmannen for å ta sin femte straffe!) juble for avansement, mens Stovner skuffet måtte innse at det var serien som måtte få fokus i 2023-sesongen.

Jeg satte kursen hjemover, men tok på turen en sårt etterlengtet pitstop for å kjøpe kebab, og la meg sliten og mett etter en lang fotballdag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Stovner - Fagerborg 5-3

Etter å ha hatt familiebesøk store deler av helga tok jeg etter å ha sendt besøket avgårde turen til Manglerud for å se litt innefotball. I hallen her var det nemlig duket for reprise av et av oppgjørene jeg så i serien i fjor, men denne gangen som treningskamp mellom Stovner og Fagerborg.

På plass i hallen dukket først banehopper Ole-Kristian opp like før kampstart, og rett etter fløyta hadde gått var også selveste Futbology-Geir på plass. Jeg vekslet noen ord med begge, og trakk så ned mot banekanten med et håp om å få fotografert litt mens det ennå var litt lys ute å dra nytte av inne i hallen.

Innledningsvis kom begge lag til en del sjanser, men det ble raskt klart for meg at det var de hvitgrønne fra Groruddalen som så sterkest ut i dag. Som om dette ikke var ille nok stilte også gjestene opp med en svært tynn innbytterbenk, og da den første av gultrøyene haltet av banen før det var spilt ti minutter fryktet jeg at dette kunne bli en seig affære. Mindre seigt ble det heller ikke da Stovner satte inn 1-0 like før det var spilt 11 minutter.

Knappe to minutter senere raslet det igjen i nettmaskene bak Fagerborgs målmann, og denne gangen var det et praktskudd fra litt spiss vinkel som sikret 2-0 med 12:55 på min stoppeklokke.

Stovner fortsatte foran omlag 20 tilskuere å dominere, men bortelaget kom innimellom til noen halvfarligheter. Den største sjansen fikk vi likevel da Stovners nummer seks vartet opp med et flott brassespark etter vel tjue minutters spill. Avslutningen snek seg dog like utenfor målstanga, så noen stjerne i margen i målprotokollen ble det ikke.

Like etter at halvtimen var spilt så det ut til at vi skulle få en redusering. En av Fagerborgs spillere ble felt innenfor sekstenmeteren og dagens myndige dommer pekte på straffemerket. Da straffesparket ble tatt reagerte Stovner-keeperen lynraskt, og kastet seg riktig sted og tok ballen i fast grep!

Groruddølene fortsatte å føre an, og på overtid i første omgang fikk de et frispark fra farlig distanse. En noe passiv Fagerborg-keeper kunne ikke annet enn å stå og se dette bli satt i mål, og dermed tok lagene pause med 3-0 i blokka.

Andre omgang kom etter en kort hvil i gang, og nå var det Fagerborgs tur. Det var spilt ganske nøyaktig 45 sekunder da det første målet til bortelaget kom, og i det 50. minutt kom det en ny redusering. 3-2, og definitivt ny spenning i kampen.

Spenningen varte dog ikke lenge. Stovner slo knallhardt tilbake, og i det 52. og 54. minutt økte de på ny ledelsen, så før timen var spilt sto det 5-2.

Med 71:50 på klokka kom det nok en redusering, men det var nok ikke lenger noen som trodde at Fagerborg skulle oppnå annet enn å pynte på resultatet. Da klokka på veggen ble 1630 viste det seg så at halltiden var oppbrukt, og dommeren blåste noe overraskende for oss som ikke var forberedt på dette av kampen etter 80 minutters spill, og med resultatet 5-3.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Stovner - Fagerborg 2-4

Siden jeg hadde hatt min søster med famillie på middagsbesøk lot det seg ikke gjøre å ta noen lang utflukt, så derfor svingte jeg da jeg kom tilbake etter å ha kjørt og levert henne på Gardermoen av på Haugenstua, og parkerte ved Rommensletta kunstgress. Etter å ha ventet litt her dukket etterhvert lagene opp, og jeg gikk ut, klar for å se fjerdedivisjonskampen mellom Stovner og Fagerborg.

Jeg hadde før jeg forlot bilen kikket litt på lagoppstillingene, og oppdaget plutselig to velkjente etternavn på en spiller hos bortelaget. Hjemås Fagermo. Dette måtte da være sønnen til den gamle Stålkameratene-legenden Frode Fagermo (Også kjent fra AaFK, Farmen, Spjelkavik og AaFK Fortuna)? En kjapp tweet ga meg bekreftelsen jeg trengte for å gjøre kampen langt mer interessant enn den egentlig var, og jeg fant også ut at den tidligere toppspilleren Petter Belsvik hadde en sønn i aksjon på Fagerborg.

Da kampen kom i gang så jeg raskt at de to var sønner av sine fedre. Begge hadde trekk som gjorde at enhver tvil som måtte finnes om farskapene kunne feies vekk. Begge spilte i Fagerborgs forsvarsrekke, og begge fikk tidlig nok å gjøre da Stovner kom kjapt ut av startblokkene. Jeg vet ikke om jeg skal hevde at det var forsvarets innsats som gjorde det, men noen mål fikk vi knapt tjue frammøtte ikke se.

Det tok faktisk over tre kvarter før vi fikk en scoring. Vi hadde akkurat gått inn i overtiden da noe skjedde i feltet foran Stovners mål. Dommeren blåste og pekte på straffemerket, og han som tok straffen gjorde ingen feil. 0-1, og jeg tenkte når sant skal sies at om det ikke var en ufortjent ledelse, så var det nok en litt heldig ledelse.

Kampen hadde blitt innledet med en skade, og det hadde også vært noen fler stopp i spillet, så det ble lagt til en hel del tid. Dette utnyttet hjemmelaget til å nærmest umiddelbart balansere regnskapet. De for anledningen sortkledde stormet i angrep, og vips sto det 1-1.

Tross mye overtid sto 1-1 seg til pause, og jeg så litt skeptisk på klokka da lagene gikk mot garderoben. Som på de fleste anlegg i Oslo slår flomlysene på Rommensletta seg av presis 2215, og dersom man nå skulle ha en lang pause kunne det fort bli knapt med tid.

Klokka 2123 ble andre omgang blåst i gang, og jeg pustet lettet ut. Det burde gå uproblematisk å bli ferdig med kampen før mørket meldte sin ankomst, om ikke noe ekstraordinært skjedde. Det eneste ekstraordinære som skjedde innledningsvis i omgangen var den tabben som fant sted i Stovners forsvar før gjestene igjen tok ledelsen i det femtiende minutt.

Stovner fikk nå en forferdelig periode. Fagerborg styrte det meste som skjedde, og 8 minutter etter forrige mål ble et nydelig innlegg stusset videre og i mål til 1-3. For å gjøre vondt verre kom så 1-4 bare to minutter etter dette. Stovners spillere var nå rasende på dommertrioen fordi de mente det burde vært offside, men sant å si kan de bare takke seg selv. Man må spille til dommeren blåser, ikke slutte å spille fordi man mener han burde blåst!

Vertskapet klarte etterhvert å kjempe seg inn i kampen igjen, og de siste 15-20 minuttene hadde bortelaget sin fulle hyre med å avverge scoringer. Nærmest en redusering kom vi nok da et hjørnespark ble forsøkt ekspedert i mål ved hjelp av et brassespark. Treffpunktet ble dessverre for upresist, og det ble ikke noe av den spektakulære scoringen jeg håpet å få fanget på video.

Ikke lenge etter lyktes SSK endelig, og med såvidt over ti minutter igjen av ordinær tid sto det nå 2-4. Med stadig hetere hoder i den kalde høstlufta ble det likevel ikke flere mål, så da dommeren endelig avsluttet kampen sto det fortsatt 2-4. Spillere og dommere takket hverandre for kampen, og selv tok jeg den korte turen hjem for å prøve å få varmen i meg igjen.

Fere bilder fra kampen kan du se på Google Photos

Stovner - Brumunddal 0-2

Etter dagens første kamp stappet jeg Mattis og Sören i bilen, dumpa førstnevnte på t-banen (Han skulle se Frigg på Tørteberg), og dro via innkjøp av is, brus og plommer til Rommensletta. Her skulle jeg for første gang se den nyfusjonerte Stovner SK (Sammenslåing av Rommen SK og Vestli IL) spille, og motstander var «Dala» fra Ringsaker, Brumunddal. Møtte igjen Marius, Elisabeth og Kaiser på parkeringa, og så til min store glede at de nye innbytterbenkene på Rommensletta var montert på motsatt side fra der de gamle sto, så gressbakken kunne nytes i sin fulle bredde uten å miste utsikten til banen.

Vi merket snart at det var noen bortesupportere som meldte sin ankomst, og fra vel tjue minutter før avspark holdt de et leven på et nivå man sjelden opplever i tredjedivisjon. Da lagene entret banen ble det fyrt av blå og hvit røyk, og jeg noterte meg også ymse drikke man normalt ikke får med seg inn på stadioner som var i omløp.

Et forsøk på opptelling av frammøtte tilsa at det var rundt hundre mennesker som hadde tatt turen, og av disse var det omlag tjue syngende bortesupportere. Hjemmesupporterne ga ikke like mye lyd fra seg, på et tidspunkt hørte jeg noen som blåste på et gressblad mellom hendene så man fikk en vuvuzela-aktig lyd, men noen match for brumunddølene var dette ikke.

Ute på banen var det tidvis svært høy temperatur. Stovner har nok en klar målsetting om å holde plassen, mens Brumunddal nok er like klare på at de vil være med og kjempe i toppen av divisjonen. I så måte hadde begge underprestert noe i sesongstarten, så det var veldig viktig å vinne i dag. I tillegg til dette stekte sola godt, så jeg mistenkte at dette kunne bli snakk om hvem som klarte å holde hodene kaldest. Hjemmelaget kom til noen OK muligheter, men det var gjestene fra Sveum som virket å være et knepp kvassere. Det føltes derfor ikke ufortjent da 0-1 kom like før halvtimen var spilt.

Det fortsatte å hagle med tøffe dueller utover i omgangen, og det hele kulminerte da en hodeduell medførte at begge de involverte ble liggende nede en stund. Noen dyttet litt på hverandre, og plutselig hadde vi en voldsom knuffing med de fleste på begge lag involverte. Dommer klarte etterhvert å få roet ned ting, og det ebbet ut med kun et gult kort i hver retning.

Pausen kom og gikk, og også Stig-André, Jakub og Joakim hadde dukket opp mens jeg sirkulerte rundt banen for å fotografere i første omgang, og da lagene entret banen for andre omgang ble det på nytt sluppet ut litt røyk fra bortefeltet.

Utover i andre omgang begynte det å bre seg mer og mer frustrasjon med dommeren blant hjemmelagets spillere, og etter hvert fikk også Stovners trener tenning og ga høyt og tydelig utløp for sine meninger. Var frustrasjonen stor fra før ble den ikke akkurat mindre da Brumunddal drøyt tjue minutter inn i omgangen fikk gå opp i 0-2. Bortefansen på sin side feiret med enda mer røyk, samt litt banestorming.

Hjemmelaget fortsatte å prøve, men det ville seg ikke i dag heller, og kampen endte 0-2. Vi fikk deretter feiring med enda mer røyk, vekselsang med supportere og spillere, og generelle gledesscener.

Jeg fikk klar beskjed fra bortefeltet om at jeg bare hadde med å ta turen til Nybygda for å se dem igjen, denne gangen på sin egen hjemmebane, i løpet av høsten. Helt avslutningsvis så det ut til å bli litt munnhuggeri og dårlig stemning mellom Stovners kaptein og et par av bortefansen. Det utartet heldigvis ikke, og jeg kunne til slutt dra hjem for å grille noen skiver håbrann!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.