Etter å ha sovet bort noe av skuffelsen etter gårdagens kamp ble søndagen startet med en bedre frokost, før jeg fant en buss i retning Moholt. Jeg hoppet i skyggen av Tyholt-tårnet av, og spaserte det siste lille stykket inn mot banen hvor det skulle være fjerdedivisjonskamp mellom Freidig og andrelaget til Strindheim.
Da jeg kom inn på anlegget ble jeg møtt av et lurveleven av lyd fra en supportergjeng full av 12-åringer som var fast innstilt på å heie sin kjære sportsklubb fram til tre poeng og fortsatt serieledelse i denne avdelinga av den trønderske toppdivisjonen. En seier i dag ville være en veldig viktig brikke i kampen for å sikre tredjedivisjonsspill neste år.
Fra start syntes jeg de rødgulstripete så sterkest ut, men det ble ikke produsert veldig mange veldig store sjanser. I et mildt sagt vekslende vær fikk de endelig ballen i mål etter omlag ti minutter, men det kom ikke veldig mange protester da dommeren annullerte dette for angrep på keeper.
Et kvarters tid etter dette gikk ballen på ny i mål bak Strindheims målvakt, men denne gangen var det assistentdommerens flagg som reddet blåtrøyene. Offside, og selv fra min rimelig dårlige posisjon så dette riktig ut.
Så, etter ganske nøyaktig 31 minutter av kampen fikk den unge supporterskaren og de andre Freidig-sympatisørene endelig grunn til å juble. Ballen ble satt i mål, og det sto 1-0!
Jeg benyttet anledningen til å teste ut det lokale bakverket (Freidigs kioskpersonale kan heretter reklamere med at de er anbefalt av både groundhoppere og veps!), før vi rundt åtti som var til stede fikk se en utligning til 1-1 i det 38. minutt. Freidig slo umiddelbart tilbake, og det var faktisk bare spilt 50 sekunder fra forrige mål da 2-1 kom.
Strindheim, som jo har A-laget i 3. divisjon nå hadde ikke tenkt å la naboklubben komme opp på samme nivå uten kamp, og med 41:50 både på stadionuret og på min stoppeklokke kom det på ny en utligning. 2-2, og jeg forventet at dette ville stå seg inn til pause.
Jeg fikk for så vidt rett i akkurat dette, men det skjedde likevel mer nevneverdig før hvilen. Den tidligere Strindheim-spilleren Patrick Strand klarte å rote seg inn i en situasjon hvor han fikk sitt andre gule kort, og i tillegg fikk en haug andre spillere også gule kort etter tumultene som oppsto i etterkant av utvisningen.
Det sto altså 2-2 da lagene gikk i garderoben, og samtidig fikk vi en ny regnbyge på besøk over banen, samtidig som sola skinte fra sør. Etter et lite kvarter kom aktørene ut igjen, og jeg hørte rykter om at den utviste muligens hadde pådratt seg ytterligere karantene ved å ha en noe opphetet diskusjon med dommeren i pausen.
Det ble ganske tydelig etter pause at styrkeforholdet mellom lagene var noe forskjøvet i favør Strindheim 2, men Freidig forsvarte seg godt, og stadig måtte supportergjengen synge om sin superkeeper, som vartet opp med flere gode redninger. Ellers besto synginga i stor grad av mer eller mindre justerte versjoner av kjente låter fra Øvre Østs repertoar.
Dessverre for hjemmefansen, på en corner i ca det 66. minutt (Stadionuret hadde ikke blitt startet ved avspark i andre omgang, og jeg hadde måttet legge mobilen i kiosken for å få litt mer strøm inn på den, så jeg hadde heller ikke egen tidtaking) måtte deres helter melde pass, og med 2-3 hadde for første gang i kampen Strindheim 2 tatt ledelsen.
Freidig hadde absolutt ikke gitt opp selv om de lå under med en mann mindre, og det gikk under to minutter før de utlignet til 3-3! For et sjukehus av en kamp dette var!
Dessverre for Freidig (og kanskje for opprykkshåpet deres), i det 86. spilleminutt scoret Strindheim igjen, og med 3-4 i det vi gikk inn i overtida så det tungt ut. Vertskapets keeper klarte å holde laget inne i kampen med en kjemperedning, men til slutt brast dikene og vi fikk 3-5.
Freidig var nær scoring på avsparket etter dette, men da denne ballen gikk over mål ble kampen raskt blåst av, og Strindheim 2 kunne feire tre poeng, mens jeg ble plukket opp av Erlend som hadde tatt på seg å frakte meg til togstasjonen så jeg kom meg sørover igjen etter godt over ei uke på reisefot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar