Heming - Manglerud Star 4-0

Etter å ha kjempet meg gjennom trafikken fra dagens første kamp parkerte jeg et par minutter over seks ved Hemingbanen. Jeg stormet mot stadion, og fikk ved ankomst bekreftet at det fortsatt sto 0-0, iallfall trodde de jeg snakka med det, for om tåka hadde vært ille i Vestfold, så var den ikke noe bedre her ved foten av Holmenkollen, hvor det var kamp mellom Heming og Manglerud Star.

Det ble raskt klart at det var hjemmelaget som førte an i kampen her, og mens jeg sto i feil ende av banen kom det etter ca 18 minutter et mål som jeg knapt så noe av. Bare et par minutter senere viste det seg at det ble scoret en gang til uten at jeg fikk det med meg, så da jeg passerte M/S-benken på min runde rundt banen ble jeg fortalt at det faktisk sto 2-0!

Hjemmelaget fortsatte å lede an, men alt som skjedde mer enn femten-tjue meter unna på kunstgresset til Heming var det svært vanskelig å se. Hvordan dommerne klarte å ta avgjørelser her skjønte jeg lite av, men tross dominansen sto det fortsatt 2-0 da det ble pause. Jeg brukte pausen til å slå av en prat med opptil flere i publikum, og jeg oppdaget at bortelaget faktisk hadde opptil flere tidligere Stålkam.-spillere i troppen!

En gjeng M/S-supportere

Etter pause ble ikke tåka noe bedre, og jeg begynte etterhvert å tenke litt på den legendariske kampen i London hvor Charltons keeper sto alene på banen i 10-15 minutter fordi han ikke hadde fått med seg at den ble stoppet pga tett tåke. Her i skyggen av Holmenkollbanen fortsatte dog spillet, og etter 53 minutters spill kunne de hvitkledde igjen juble for scoring, denne gang etter et hjørnespark som altså ga 3-0.

Under ti minutter senere kom så 4-0, men tross den solide ledelsen brukte Heming-spillerne resten av kampen uforholdsmessig mye energi på å klage på dommeravgjørelser.

Det var derimot ingen som klagde da dommeren etter at en av bortelagets spillere på overtid fikk en skade og måtte behandles lot vær å vente til dette var over for å sette i gang igjen kampen, men bare blåste av så det hele endte med firemålsseier i et usedvanlig lite severdig (ikke på grunn av fotballen, men fordi man rett og slett ikke så noe) oppgjør.

Jeg hastet mot parkeringa og satte kursen videre østover i hovedstaden, for å få avsluttet dagen med nok en kamp.

Litt flere bilder fra tåka på Hemingbanen kan du se på Google photos.