Viser innlegg med etiketten skottland. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten skottland. Vis alle innlegg

fredag 9. august 2024

Kilmarnock - Tromsø 2-2

To uker etter sist bortetur i Europa med «Gutan» var det igjen bortekamp, og jeg hadde tatt meg fri fra jobb og hoppet på et fly vestover. Etter å ha landet i Edinburgh var det tid for en liten busstur organisert av Forza Tromsø. Med hjelp fra den hyggelige bussjåføren David kom vi fram til byen Kilmarnock rett sør for Glasgow, hvor det skulle spilles kamp i tredje kvalikrunden til Conference League mellom Kilmarnock og Tromsø.


Etter ankomst sjekket jeg inn på hotellet rett over gata fra stadion, hvor vaktmesteren drev og fikset ett eller annet inne på badet. Jeg satte deretter kursen mot puben hvor vi rødhvite som hadde tatt turen skulle samles. Før jeg kom meg vekk fra hotellet klarte jeg å bli filma av gælisk BBC, noe som etter hvert dukka opp i ymse sosiale medier. På vei til puben fikk vi som gikk sammen selskap av tre erfarne «Killie»-supportere som syntes det var stor stas at folk var kommet helt fra Norge for å se kamp mot klubben deres. Veldig hyggelig!

Vel framme på Kadikoi bar ble det tid til å bestille litt kylling og chips på restauranten vegg i vegg, og da maten endelig ble servert var jeg sjeleglad jeg ikke hadd gått for en dobbel porsjon. Dette var MYE mat.

Tiden ble så inne for å forlate puben og gå i retning stadion. En kø på smale fortauer kan kanskje ikke kalles noen corteo, men vi gikk iallfall ganske samlet, og sang også en hel del på veien, tross at det regnet noe helt grusomt mye nå.


Vel framme på stadion gikk det svært glatt å komme seg inn, og siden vi ikke hadde fått lov å ha med flaggstenger inn, så ble tiden fram mot kampstart brukt til å bre bannere og flagg utover ved siden av der vi litt under 40 bortesupporterne som hadde møtt opp sto. Det så forresten ut som om det var et safe standing-felt på motsatt kortside, men likevel var de mest aktive hjemmesupporterne samlet i et hjørne oppunder taket på langsida.


Da kampen tok til fikk jeg umiddelbart litt flashback til starten av andre omgang i Trondheim sist søndag. TIL ble pressa veldig lavt, og tross at vi som var på bortefeltet sang som om vi skulle hatt betalt for det lyktes det dem ikke å komme seg på offensiven. Det var derfor dessverre ikke helt uventa da vi etter 6 minutter fikk en kalddusj i form av et mål imot. 1-0, og store mengder politi og vakter trakk ut foran oss for å sikre at ingen skulle gjøre noe dumt.


Dette siste gjentok seg for øvrig flere ganger, men heldigvis ble det ikke flere scoringer for skottene i første omgang, samtidig som det virket som om TIL-spillerne fikk mer og mer kontroll over situasjonen. Jeg var derfor langtfra like bekymret da dommeren sendte lagene til pause som jeg hadde vært da målet kom.

I pausen benyttet de fleste på tribuna anledninga til å besøke kiosken. Selv skaffa jeg meg litt drikke, mens andre gikk for en pai eller fem. (Martin kunne etter pause fortelle at han hadde prøvd en av hver av alle pai-variantene de hadde i kiosken.)

Etter pause framsto TIL langt mer slik vi liker å se dem, og etter fem minutter kunne vi eksplodere av glede. Lasse Nordås sendte ballen til Jakob Napoleon Romsaas som leverte litt magi, og vips sto det 1-1! Vill jubel sammen med spillerne! (Har selvsagt ikke bilde av jubelscenene, så her er et generisk bilde av bortefeltet i aksjon)


Et lite kvarter senere var rollene byttet, Romsaas leverte ballen videre til Nordås, og pang, så lå den i nettet! Jeg satte ny rekord i storming nedover seteradene og fikk på ny juble sammen med målscoreren og de andre!

Nå leverte både spillere og tilskuere fra Tromsø på høyt nivå, og den gjengen jeg så oppunder taket til venstre for oss ved ankomst var redusert til å være både skuffede og skuffende. Det kom litt lyd fra dem når hjemmelaget hadde store sjanser, men noe permanent trøkk slik jeg hadde forventet, kanskje spesielt med tanke på at det hang et «Ultras»-banner foran dem.

Et lite kvarter før full tid fikk vi oss så en støkk. Keeper Haugaard bokset unna ballen, og dommeren pekte på straffesparkmerket fordi en blåstripet spiller gikk i bakken. Før straffesparket ble tatt begynte han dog å holde seg til øret, og etter at litt tid hadde passert jogget han ut til skjermen på sidelinja. Joda, Haugaard hadde ikke gjort noe galt han, men truffet ballen klokkerent, før ballen gikk i hodet på skotten som ble liggende nede. Dommeren avlyste straffen, og hjemmefansen ble rasende.


På grunn av VAR-sjekken ble det hele seks minutter tilleggstid, og etter knapt to av disse fikk vi oss en ny liten nedtur. Kilmarnock klarte å score på en corner, og dermed endte kampen 2-2.


Vi takket spillerne for innsatsen, og når de gikk i garderoben var vi på tribuneplass egentlig godt fornøyde med egen innsats, og basert på det tallmessige styrkeforholdet mellom tilskuergruppene tror jeg aldri jeg har opplevd maken til bortefelt!


Jeg og Brage som jeg skulle dele hotellrom med rusla bort til spillerbussen og takka spillerne nok en gang for innsatsen, mens vi også minte dem på at nå var det bare å ta en knapp seier hjemme på Alfheim neste uke, så ble neste stopp på årets Europa-ferd København. Da bussen kjørte tuslet vi over gata til hotellet, hvor vi møtte Øyvind, Adrian, Per Jarle og Miika fra Nordlys og slo ihjel litt tid med å utveksle røverhistorier fram til det ble leggetid.

Hvis du vil se flere bilder fra kampen anbefaler jeg Gry sine!

lørdag 23. mars 2024

Nederland - Skottland 4-0

I etterkant av at vi hadde representantskapsmøte på jobben hadde jeg planlagt meg en liten svipptur til kontinentet for enten å feire gjenvalg eller trøste meg om jeg ikke ble gjenvalgt. Det ble heldigvis en feiretur, så etter å ha sendt ut eposter i øst og vest hoppet jeg på et tog til Gardermoen og fløy til Amsterdam. Da jeg noe forsinket landet der var det ikke mer tid til overs enn nødvendig, så jeg sjekket inn på et litt slitent hotell, og fant veien ut til nasjonalarenaen hvor det var klart for treningskamp mellom landslagene til Nederland og Skottland.


At det var nettopp Skottland som var dagens motstander trengte man ikke å ha noen fotballinteresse for å finne ut. Det krydde av menn i kilt i Amsterdams gater, og jo nærmere man kom stadionområdet jo flere rutete skjørt ble det å se. Noen «takeover» var det likevel ikke snakk om, for det var også tydelig at det var Oranje som var hjemmelaget. Nederlendere er ikke redde for å ikle seg nasjonalfargen når de spiller kamp, og det hadde de gjort til gangs i kveld.

Da jeg entret stadion for å finne plassen min ble jeg møtt av en tross de 55000 setene utrolig intim arena. To nivåer, bratt, og nesten utsolgt. Alt lå til rette for en strålende aften, og jeg kan ikke få takket Hanne Emilie nok for at hun ordna med billettkjøp for meg. (Det nederlandske fotballforbundet har valgt å gjøre betaling med andre metoder enn iDEAL umulig, noe jeg oppfatter som en enda mer innelåst løsning enn norske Vipps). Vel, jeg hadde fått en strålende billett, og fikk herfra se et imponerende lysshow før det var tid for nasjonalsanger akkompagnert av et strålende korps.


Det ble så avholdt ett minutts stillhet for den nylig avdøde Kees Rijvers, og så var det endelig klart for avspark. Innledningsvis kom begge lagene til noen småsjanser, men kampen tok ikke virkelig av før Scott McTominay pådro seg et gult kort etter knappe ti minutter.

Selv om det var bra trøkk i det som skjedde ute på gressmatta, så er det én stor ulempe med å groundhoppe landskamper. Ja, det kan ofte være enklere å få tak i billett til en treningslandskamp enn til klubblaget som spiller på samme stadion (i dette tilfellet Ajax), men du mister opplevelsen av hjemmefansen. Jeg skal ikke si et vondt ord om de nederlandske landslagssupporterne, men tross enorme mengder orange klær, og periodiske «Holland, klappklappklapp», så var det de tilreisende fra nordenden av de britiske øyer som sto for den beste tribuneprestasjonen.

Det var også skottene som kom til den første virkelig store sjansen, like før første omgang var halvspilt, men nederlenderne hadde på ingen måte gitt opp, og etterhvert ble de orangekleddes innsats akkompagnert av stadige forsøk på å få «bølgen» til å gå rundt tribunen.


Etter en halvtimes spill jevna antallet gule kort seg ut da også Memphis Depay fikk et, men nå virket det som om nederlenderne var i ferd med å feste et lite grep rundt kampen. I det førtiende minutt kulminerte så dette da det ble fyrt av et virkelig kanonskudd som gikk inn ved stolpen til 1-0.

1-0 sto seg til pause, og jeg fikk endelig hvile litt fra den uendelige reise seg og sette seg igjen-aktiviteten som kom som en følge av at det stadig var folk som skulle ut og kjøpe seg øl. Jeg har ikke mange sterke meninger knytta til ølsalg på stadion, men dette er absolutt en grusom bieffekt av dette.

Da hvilen var over fikk vi ingen umiddelbare bytter, men da jeg hadde påpekt at fries var den store matslageren på tribuna og noen på twitter laga en vittighet basert på Dumfries tok Ronald Koeman affære og byttet inn nevnte Dumfries. Skottene presset nå voldsomt på for utligning, men ikke snakk om at ballen ville i mål, og i det 72. minutt fikk de en veritabel kalddusj da 2-0 ble satt i målet i motsatt ende av banen, noe som medførte litt rolig blussing i hjemmesvingen.


Blussingen ble avløst av pipekonsert, noe jeg tror skyldtes at hen som sto bak ble eskortert ut. Det som derimot ikke ble eskortert ut var røyken fra blusset, som siden taket var dratt over stadion i dag ble liggende igjen som en liten sky foran andre nivå av tribunesvingen.


Nederland virket nå ikke særlig truet av sine gjester, og i det 84. minutt fikk de igjen juble da en flyvende hollender dukket opp og stanget inn et hjørnespark til 3-0.


Det er mulig jeg lar meg krenke på andres vegne nå, men jeg må si jeg syntes det var litt ufølsomt av nederlenderne å ha en slags techno-versjon av Auld lang syne som scoringsmusikk når de spilte mot Skottland. Om dette var et bevisst valg vet jeg ikke, men litt påfallende var det uansett.

Da 4-0 kom bare to minutter etter sist scoring så jeg at bortefeltet var begynt å tømmes, det var tydelig at skottene mente det var vel så viktig å komme seg kjapt på T-banen tilbake til byen som å få sett sluttminuttene. De gikk dermed glipp av at Nederland brant ennå en megamulighet, så da dommeren blåste av sto det fortsatt 4-0.

Jeg kom meg relativt kjapt tilbake til byen, og tok kjapt kveld for å samle krefter til nye eventyr på lørdag.