Nesjar - FK Eik Tønsberg 9-1

Etter et par fotballfri dager satte jeg onsdag kursen sørvestover igjen, etter først å ha konsumert en bedre middag. Underveis plukka jeg opp Ludvig, og etter en rimelig fuktig kjøretur kom vi til slutt fram til Helgeroa, hvor det skulle være sjettedivisjonskamp mellom Nesjar og FK Eik Tønsberg.

Som jeg har redegjort for før er bortelaget sitt allianseidrettslags breddelag, mens a-laget og deres rekruttlag er tilknyttet en annen juridisk enhet innenfor alliansen. I dag hadde de altså tatt turen sørover i fylket for å møte laget som hadde scoret desidert mest i serien, og da kampstart nærmet seg hadde attpåtil det forferdelige regnværet gitt seg.

Nesjar ligger på andreplass i serien, med like mange poeng som Vear på plassen bak dem. Mye handler derfor om målforskjell i kampen om å bli med Halsen opp til divisjonen over, noe som raskt ble klart da de blåkledde alt etter tre minutters spill gikk opp i 1-0. Gjestene fra Tønsberg kom riktignok til noen halvsjanser nå og da, men ingen kunne si noe på at ledelsen ble doblet til 2-0 etter en corner rett før det var spilt tjue minutter.

Bare noen få minutter etterpå kom det nok et mål til hjemmelaget, og med 3-0 var iallfall alle illusjoner om noen spenning i kampen forsvunnet. I det 29. minutt kom så et flott angrep som kulminerte med 4-0, før vi like før pause også fikk det femte. I det vi gikk inn i overtiden før hvilen kom regnet tilbake, noe som medførte at mens dommeren sendte lagene i garderoben gikk jeg i bilen og grov fram noen paraplyer i bagasjerommet. Foran klubbhuset var det for øvrig et tak det gikk an å stå under mens man ventet på at andre omgang skulle ta til.

Regnværet fortsatte en stund inn i andre omgang, men da en Nesjar-spiller på vei framover ble snytt for en åpenbar målsjanse fordi dommer ikke brukte fordelsparagrafen hadde regnet igjen tatt en pause. Med 56:45 på min stoppeklokke ble uansett det påfølgende frisparket satt i mål, og det sto 6-0.

Også neste scoring kom som resultat av en dødball, og denne gangen var det et hjørnespark som ble kranglet inn til 7-0 i det 64. spilleminutt.

Fire og et halvt minutt etter forrige mål gikk ballen igjen inn, så det sto 8-0 da de hvitkledde for første gang fikk ballen i nettet. Dommer annullerte dessverre for dem scoringen, og i det 84. minutt gikk så hjemmelaget opp i 9-0.

Tønsbergenserne skal ha all ære for at de aldri ga seg, og jeg må si at de slett ikke virket så overkjørte som resultattavla kanskje kunne få dem til å virke. Nesjar-spillerne hadde derfor liten grunn til å bli så frustrerte som de faktisk ble da vi tre minutter før ordinær tid var omme fikk et trøstemål og 9-1 i dommerens bok.

Tross flere forsøk fra de blå på å ytterligere forbedre målforskjellen kom det ikke flere scoringer i overtidsminuttene, og det sto dermed fortsatt 9-1 da dommeren blåste av oppgjøret. Fra Vears kamp kom det rapporter om at de hadde vunnet sin kamp 1-8, og dermed hadde Nesjar forbedret sin målforskjell med ytterligere ett mål foran de to siste serierundene i en svært spennende sjettedivisjonsavdeling.

Jeg og Ludvig hastet tilbake til bilen og satte kursen nordover igjen, og det skulle vise seg at kampen hadde blitt ferdig akkurat til rett tid. Med unntak av bygen som kom rett før pause og ga seg tidlig i andre omgang hadde det ikke regnet under kampen, men både før og etter oppgjøret hadde det virkelig høljet ned, så turen tilbake til Oslo ble preget av mye vann både i lufta og på bakken, heldigvis uten at det fikk noen konsekvenser.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. (Dessverre pga forferdelige lysforhold litt færre enn vanlig)

Helgerød - Nesjar 1-3

Jeg hadde igjen bestemt meg for å ta turen til Vestfold, og hadde egentlig satt meg en kamp klokka åtte som mål. På veien sørvestover stoppet jeg innom på Barkåker og hilste på de som hadde tatt turen til en tidligkamp der, før jeg inntok en Elkjøp i Sandefjord like ved en pågående brannslukking for å skaffe meg et nytt minnekort til det ene kameraet (Ikke spør hvorfor!). Da jeg kom ut av butikken innså jeg at ved å dra til en 1930-kamp her i byen i stedet for den planlagte 20-kampen noe lenger sør ville jeg være betydelig tidligere hjemme, så da ble det sånn. Jeg kjørte rundt bykjernen, og parkerte ved åstedet for sjettedivisjonsoppgjøret mellom Helgerød og Nesjar.

Før avspark hilste jeg på dommeren, og vekslet også noen ord med dommerveilederen som hadde tatt plass på det som må være en av fotballnorges minste tribuner. (En enkel kasse-benk med skilt fra firmaet som hadde sponset materialene.)

Kampen kom i gang, og det ble for meg raskt klart at dette var et oppgjør i toppen av divisjonen, der Nesjar jager på for å ta igjen tredjelaget til Flint på plassen over seg. Til å være sjettedivisjon var nivået ikke så verst, og jeg fikk etterhvert inntrykk av at blåtrøyene fra Helgeroa var et lite knepp farligere enn vertskapet.

I et stadig svinnende dagslys og med flomlys som var mer til pynt enn de hadde noen faktisk funksjon kom Helgerød (Forvirrende med så like stedsnavn) innimellom til noen halvfarligheter, men det var på ingen måte ufortjent da gjestene tok ledelsen etter halvspilt omgang. 0-1 kom etter et flott angrep, og Nesjar øynet nå igjen kontakt med laget foran seg på tabellen.

Like etter dukket også Anders opp, så da hadde jeg selskap resten av kampen. Hjemmelaget slet nå med å skape noe særlig, og like før pause fikk blåtrøyene nok et fortjent mål, denne gangen etter at et hjørnespark aldri ble klarert og endte opp som 0-2.

Etter en effektiv pause kom kampen igjen i gang, og nå hadde rollene snudd ute på kunstgresset. Helgerød virket nå mye friskere enn før hvilen, og etter et kvarters spill var det de gulgrønnes tur å score på corner, og dermed redusere til 1-2.

Ikke lenge etter scoringen fikk hjemmelaget en enorm mulighet til å utligne etter at keeper rotet litt ute ved sekstenmeteren, men ballen trillet utenfor og gjestene hadde sluppet med skrekken. Foran knapt tjue tilskuere jobbet de tilreisende seg nå etterhvert mer inn i kampen igjen, men det virket fortsatt helt vidåpent hvordan dette skulle ende.

Dessverre for de lokale (Anders hadde for øvrig kjøpt et gulgrønt skjerf til meg, så nå måtte kanskje jeg også holde med hjemmelaget) ble det ikke flere mål bak Nesjar-keeperen. I det 87. minutt kom derimot spikeren i kista da Nesjar fikk satt inn 1-3, som også ble sluttresultatet.

Jeg takket Anders for laget, og satte kursen tilbake mot hovedstaden. Turen ble litt lengre enn håpet, for ingen kveldstur langs E18 i Vestfold er vel komplett uten en lengre omkjøring pga veivedlikehold, men jeg kunne trøste meg med at Fokserød-Jarlsberg er betydelig kortere enn Grelland-Jarlsberg som den sørgående trafikken måtte forholde seg til.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Fevang - Nesjar 0-6

Etter en ufrivillig hjemmekontordag var det deilig å dra ut for å se kamp igjen. Jeg plukket opp en kollega som skulle i samme retning, plukket opp André på kaia i Horten, slapp av kollegaen, og så kom jeg og min østfoldske passasjer fram til Fevang rett ved flyplassen i Sandefjord. Her var det klart for sjettedivisjonskamp mellom Fevang FK og Nesjar.

Da jeg hadde parkert innså jeg at jeg ved en feil ikke hadde fått ladet mobilen på veien, noe som var svært ugunstig. For virkelig å toppe problemene viste det seg også at det ene av kameraene mine hadde flatt batteri. Dette var virkelig ingen superdag for mine elektroniske dingser!

Bestemt på å få gjort det beste ut av det hele slo jeg meg ned på den lille steintrappekanten mellom gress- og kunstgressbanen her, og fikk med sola i ryggen se lagene hilse og dommeren ta myntkast. Kampen kom så i gang, og det ble raskt klart at det var gjestene fra Helgeroa som kjempet om opprykk mens hjemmelaget befant seg i motsatt ende av tabellen. Blåtrøyene etablerte raskt et grep om kampen, og rett før det var spilt et kvarter satt 0-1 i nettet.

Ti minutter senere var det et hjørnespark i motsatt ende av banen fra der André og jeg hadde fått selskap av Anders som også hadde dukket opp, som ble omgjort til scoring, og det sto 0-2.

Jeg var litt usikker på når kiosken skulle stenge, så for sikkerhets skyld gikk jeg og skaffet meg en vaffel en stund før pause. Svært god, og særdeles mektig. Mens denne ble fordøyd fikk jeg se sønnen til Larviks ordfører fullføre sitt hattrick med en scoring i det 43. minutt.

Det sto dermed 0-3 da lagene tok pause, og jeg siden jeg alt hadde spist vaffel forløp pausen til prat om løst og fast med de to andre.

Etter pause fortsatte de blåkleddes dominans, og som om ikke hattricket var ille nok leverte Håkon Gulla Pedersen enda et mål rett før timen var spilt. 0-4, og lite håp om noe utbytte fra denne kampen for hjemmelaget.

Med 68 spilte minutter på klokka kom så 0-5, før sluttresultatet ble fastsatt til 0-6 tre og et halvt minutt før full tid. Med stadig svakere lys og stadig mer mygg la dommeren heldigvis ikke til mye, så jeg raskt kunne flykte i bilen da det hele var over.

Hjemturen etter nok en fin tur til Vestfold ble svært udramatisk. André ble sluppet av igjen i Horten, og jeg rakk å kjøpe en ost for å grille meg frokost i morgen før jeg dro hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Hvi/Sva/Hof - Nesjar 2-2

Før noen dager nordpå skulle jeg velge meg ut en siste kamp tirsdagskvelden, og da lot jeg meg friste til en tur vestover. Laget med det mystiske navnet Hvi/Sva/Hof skulle spille årets siste kamp i sjettedivisjon i Vestfold mot Nesjar. Etter litt kjøretur ankom jeg Vestfold og Telemark fylke, og kjørte litt videre, og forlot igjen fylket og kom tilbake til Viken. Ja, laget som egentlig er et samarbeid mellom lag fra Hvittingfoss, Svarstad og Hof er muligens landets eneste seniorlag som kommer fra tre kommuner i to fylker! Etter en svipp innom sentrum av Hvittingfoss for litt næring dro jeg opp til stadion så jeg fikk sett meg litt rundt mens det ennå var nogenlunde lyst.

Etter litt lett oppvarming hos begge lag ble kampen blåst i gang, og det tok da mellom 16 og 17 sekunder før gjestene fra det det gamle fylkets sørende hadde tatt ledelsen 1-0. Snakk om kalddusj for hjemmelaget, som fortsatt sto uten poeng i årets serie.

Hjemmelaget kviknet heldigvis raskt til etter dette, og kom til noen gode sjanser, før de like før det var spilt ti minutter klarte å utligne etter litt god kriging i feltet.

Dagens dommer gjorde stort sett en grei jobb, men innimellom kom han med noen avgjørelser som ikke akkurat imponerte spesielt bortelagets folk. Ett eksempel var et forsøk på kontring hvor en spiller ble klippet ned, men likevel fikk spilt ballen videre. Siden dommer markerte fordel forventet alle at det ville bli delt ut et gult kort når spillet stoppet, men den gang ei.

Heldigvis utartet dette ikke, og inn mot pause dabbet kampen muligens noe av, så det sto fortsatt 1-1 da lagene trakk ut mot sidelinja. I breddefotballen er det sjelden slik at man har tropper som tillater rene posisjonsbytter, så jeg måtte dra litt på smilebåndet da jeg hørte Nesjar-treneren informere laget sitt om at de skulle gjøre ett bytte i pausen før han refererte ny posisjon som følge av dette for nesten halve laget. Samtidig brukte han også noen metaforer som var svært merkelige, men likevel på en sær måte ga mening.

Det første kvarteret av andre omgang var en trist affære, og jeg fryktet at jeg sto foran en laaaaang siste halvtime om dette skulle være betegnende for hva vi ville få se ut kampen. Heldigvis livnet det noe til etter dette, og i det sekstifjerde minutt fikk vi vel tjue frammøtte se en bitteliten glipp i gjestenes forsvar bli utnyttet til det fulle, og det sto 2-1.

Gjestene ga absolutt ikke opp av denne grunn, og fikk etter 70 minutters spill et frispark nøyaktig på 16-metersstreken. Dette traff keeper, men var så hardt at han ikke klarte å holde ballen, og han måtte hjelpeløst se den trille videre og i mål til 2-2.

Herfra og inn ble kampen faktisk ganske underholdende. Kanskje ikke først og fremst av sportslige grunner, men på grunn av engasjementet til begge lags trenere. Det ble ropt, kjeftet og gestikulert i alle retninger fra begge to, og i noen tilfeller også direkte mot hverandre. Dette smittet etter hvert også litt over på spillerne, og inn i overtiden ble det litt småampert ved noen anledninger, før dommeren til slutt blåste av. HSH hadde tatt sitt første og eneste poeng for sesongen!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Barkåker - Nesjar 1-2

Spratt opp lørdag morgen og tenkte å lage frokost. Brødet var hårete, så jeg kasta det og satte kursen sørvestover via en pitstop på en matbutikk hvor det ble polarbrød og servelat i stedet. Svingte innom en gårdsbutikk i utkanten av Horten, og kom så fram til Barkåker ved Tønsberg hvor det skulle være sjettedivisjonskamp mellom Barkåker IF og Nesjar IF.

Siden jeg hadde handla hadde jeg litt av hvert i kjølebagen, så det var derfor veldig greit at jeg fikk låne en stikkontakt så den slapp å stå i bilen og bli varm under kampen. Den første jeg kom i prat med på den lille tribuna viste seg å være en pølsemaker fra Mosjøen som bodde rett i nærheten. Helgelendinger finner man altså overalt! Etter hvert dukket også med-TIL-supporter Aslak opp, også han bosatt ikke langt unna.

Sammen fikk vi se lagene entre banen til tonene av AC/DC før kampen ble blåst i gang og den flotte gressmatta ble brukt til det den var der for. Innledningsvis i kampen følte lagene hverandre litt på tennene, og vi måtte vente en god stund før det kom noe særlig til sjanser. Den første virkelig store sjansen var et hjemmelaget som kom til, men etter at Nesjars keeper var overrumplet og utspilt gjorde en forsvarsspiller en kjempeinnsats og sikret at det ikke ble noen scoring.

Scoring ble det derimot knappe fem minutter senere, i det omgangen var halvspilt. Nesjar tok et innkast, Barkåkers forsvarsspillere sovnet litt, og vips sto det 0-1!

Hjemmelaget fortvilte, men kunne ikke gjøre annet enn å spille videre, og fra fortvilelsens dype dal til jubelens høye tinder var veien kort da en av de grønnstripete ble felt i motstanderens felt og dommeren pekte på straffemerket. Straffesparket ble satt i mål, og det sto 1-1 etter 31 minutters spill.

Etter at gjestene hadde hatt den største sjansen i resten av omgangen tok lagene pause med 1-1 i dommerens bok. Jeg foretok etter hvert en liten utflukt til kiosken hvor det både ble en strålende vaffel og en aldri så liten saftis for å kjøle meg ned litt i solsteiken. Jeg fikk også utdelt et flott lite kampprogram fra klubben.

Etter pause hadde gjestene en god periode, og i det 54. minutt foretok de en strålende kontring som endte med ny ledelse til bortelaget. 1-2.

Om det var den stekende høstsola som gjorde sitt vet jeg ikke, men det ble etter hvert mange hete hoder ute på fotballbanen. Det hele toppet seg da det var spilt omtrent tjue minutter av andre omgang. En Barkåker-spiller foretok en takling som var langt utenfor alle fotballens regelbøker. Dommeren tok til lommen hvor spillerne tidligere hadde sett at han hadde det gule kortet, og da klikket det totalt for to av Nesjars spillere, blant annet han som hadde blitt felt. Det hele ebbet dermed ut med at de to hissigproppene hos Nesjar fikk hvert sitt gule kort, mens Barkåker-spilleren fikk det røde kortet de hadde kjefta dommeren opp for at han ikke ga ham.

Noe overraskende var hjemmelaget det klart beste laget fra de ble redusert til ti mann og ut kampen. Med et kvarter igjen på klokka fikk de så et frispark i meget farlig posisjon like utenfor sekstenmeterstreken, og den gamle Vålerenga- og Strømsgodset-spilleren Morten Kihle erklærte kjekt at han skulle ta det, med scoringsgaranti. Hvor mye denne garantien var verdt kan du se her…

Ti minutter før slutt fikk så en av Nesjars spillere sitt andre gule kort, og vi hadde igjen jevne lag. Dette svekket jo absolutt ikke hjemmelagets dominans, men mål ble det likevel ikke. På overtid lyktes de med å få metallet til å synge da en ball smalt i krysset, men da dommeren blåste av sto det fortsatt 1-2, og veien opp mot opprykksstriden så nå veldig lang ut for Barkåker.

Jeg hoppet i bilen, og satte via Sofiemyr kursen mot Åråsen for kveldens andre kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.