Jeg var bortom og hilste på spillerne rett før avspark, og så braket det løs. Det ble kjapt klart at det var vestlendingene som var det sterkeste laget, men de helt store sjansene lot vente på seg en stund. Like etter avspark dukket også TILs G15-lag opp, og ladet med en bluetooth-høytaler og noen fler flagg hadde vi en stund et respektabelt supportertrøkk fra sidelinja.
Det ble spilt to trettiminutters omganger, og i det 17. minutt fikk de hvitkledde fra øya som i min barndom var en gjenganger i rebuser (Øy: D) endelig hull på byllen. Det tok så under to minutter før de på et hjørnespark økte til 2-0.
Tross intense forsøk på å støtte ung-gutan fra sidelinja (og i samarbeid med en fyr med megafon på motsatt side til og med noen forsøk på vekselrop), så var dette helt og holdent Stords kamp. Før pause kom både 3 og 4-0, og det var en slukøret gjeng i blå trøyer som tok en liten peptalk under den korte hvilen.
Omtrent ti minutter etter pause fikk vi også 5-0, og da G15-gjengen måtte stikke for å spise pizza, så ble det ganske ensomt på supporterplass også. Som om ting ikke var ille nok: Like før full tid ble en Stord-spiller felt på ulovlig vis inne i feltet, og B-mesterne fikk sette et siste mål på straffespark.
Med 6-0 var det lite annet å gjøre for TIL-spillerne enn å gratulere seierherrene da dommeren blåste av kampen, og så dra hjem etter ei uke som forhåpentligvis har inneholdt langt fler høydepunkter enn den lille nedturen man fikk til slutt. Selv hastet jeg hjemover for å komme meg på en seriekamp også denne dagen, etter først å ha blitt behørig takket for støtten. Alltid hyggelig å få høre at spillerne setter pris på at man er der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar