Lørdag morgen sto jeg opp, fylte bagasjerommet på bilen med tomme brusbokser og kjørte østover. Etter en pitstop på Systembolaget ankom jeg det lille stedet Högboda, hvor jeg etter å ha passert en liten park smekkfull av politikere (Det er valg i Sverige om ikke lenge) kom fram til en lekker liten fotballbane hvor det var to lag i full oppvarming. Etter å ha parkert tok jeg plass, klar for å se division 7-kampen mellom Högboda og Torsby U.
Ved innkjøringa til stadion sto det skilt om å swishe 30 kroner til inngangsbillett, men som nordmann falt det meg vanskelig. Jeg gikk derfor mot kiosken, hvor de godt kunne ta betalt i cash, men ikke hadde vekslepenger, så jeg måtte ha presis sum. Siden pølsene ennå ikke var varme ble vi enige om at jeg skulle fikse det senere, så jeg gikk og bivånet myntkastet og så kampen bli blåst i gang.
Det var hjemmelaget som kom friskest i gang, men de helt store sjansene så vi ikke stort til. Da gjestene først fikk tak i ballen kom det derimot raskt en enorm sjanse. Et skudd fra litt ute i feltet hadde retning mot mål, men ble såvidt reddet og slått ut til hjørnespark. Da dette ble tatt kom aldri den forløsende klareringen, og etter litt om og med sto det 0-1 ganske nøyaktig ti minutter ut i kampen.
Etter å ha tatt ledelsen tok U-laget til Torsby mer eller mindre helt over. De neste ti minuttene handlet det aller meste om dem, og de gangene Högboda kom i angrep fislet det ut i ingenting. Like før omgangen var halvspilt vinket dommeren riktignok for straffespark etter en duell i hjørnet av feltet, men etter en liten prat med assistenten sin som sto rett foran der situasjonen inntraff omgjorde han avgjørelsen til frispark utover. Hjemmelagets spillere var selvsagt skuffet, men jeg er hundre prosent overbevist om at dommeren endte på rett konklusjon her.
Da det ble pause sto det fortsatt 0-1, og slik kampen hadde utviklet seg var dette langtfra ufortjent. Jeg hadde strategisk bevegd meg rundt banen i løpet av omgangen, og sto nå klar ved kiosken. Jeg skaffet meg en deilig dobbeltløpet pølse i brød, et kakestykke, en brusflaske, og inngangsbillett for hundre kroner. Ettersom jeg ikke hadde spist noe tidligere på dagen kunne jeg antagelig fått servert selvdødt ekorn og satt pris på det, så dette var virkelig godt nå.
Da andre omgang kom i gang ble det raskt klart at det jeg så på var breddefotball. Foran vel førti tilskuere var det som ble vist ute på gressmatta tidvis av hårreisende laber kvalitet. Gjestene hadde i første omgang virket å ha et fysisk overtak som de klarte å utnytte til å holde et grep rundt kampen, men om man så på benken og i lagoppstillingen var de bare 11 mann. Hjemmelaget hadde på sin side noen innbyttere, og begynte utover i andre omgang å gjøre noen bytter, samtidig som flere av de tilreisende hadde fått seg noen smeller som nok gjorde at de gjerne skulle kunnet be om å bli byttet ut. Dette medførte at vi mot slutten av kampen fikk et voldsomt press fra Högboda om å få den etterlengtede utligningen, men ballen ville ikke i mål.
Langt på overtid ble så en av hjemmelagets spillere felt like utenfor sekstenmeteren, og her gjorde dommeren en stor tabbe ved å gi en fordel som ikke egentlig var noen fordel. De hvitkledde ville fremstått langt skumlere om de hadde fått ta frisparket, og det var mye frustrasjon ute og gikk på grunn av dette. Mål ble det uansett ikke, og da dommeren endelig blåste av kampen kunne bortelaget juble for seier, mens jeg hoppet i bilen og med 72 minutter til rådighet satte kursen mot neste kamp, 69 minutters kjøring unna!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar