Stord - Tromsø G19 6-0

Etter å ha fulgt spent med på nettoppdateringer av hvordan det hadde gått med Tromsøs ulike lag på Norway Cup hadde jeg bestemt meg for at etter jobb fredag skulle jeg ta turen opp på Ekebergsletta for å støtte G19-laget. Etter å ha vært innom Clas Ohlson og kjøpt ny stang til TIL-flagget mitt tok jeg bussen opp til Ekeberg, og hastet bortover mot banen som vanligvis heter Ekeberg KG2, men i anledning turneringen nå het 27EK11. Her var det klart for finale i B-sluttspillet mellom Stord og Tromsø IL.

Jeg var bortom og hilste på spillerne rett før avspark, og så braket det løs. Det ble kjapt klart at det var vestlendingene som var det sterkeste laget, men de helt store sjansene lot vente på seg en stund. Like etter avspark dukket også TILs G15-lag opp, og ladet med en bluetooth-høytaler og noen fler flagg hadde vi en stund et respektabelt supportertrøkk fra sidelinja.

Det ble spilt to trettiminutters omganger, og i det 17. minutt fikk de hvitkledde fra øya som i min barndom var en gjenganger i rebuser (Øy: D) endelig hull på byllen. Det tok så under to minutter før de på et hjørnespark økte til 2-0.

Tross intense forsøk på å støtte ung-gutan fra sidelinja (og i samarbeid med en fyr med megafon på motsatt side til og med noen forsøk på vekselrop), så var dette helt og holdent Stords kamp. Før pause kom både 3 og 4-0, og det var en slukøret gjeng i blå trøyer som tok en liten peptalk under den korte hvilen.

Omtrent ti minutter etter pause fikk vi også 5-0, og da G15-gjengen måtte stikke for å spise pizza, så ble det ganske ensomt på supporterplass også. Som om ting ikke var ille nok: Like før full tid ble en Stord-spiller felt på ulovlig vis inne i feltet, og B-mesterne fikk sette et siste mål på straffespark.

Med 6-0 var det lite annet å gjøre for TIL-spillerne enn å gratulere seierherrene da dommeren blåste av kampen, og så dra hjem etter ei uke som forhåpentligvis har inneholdt langt fler høydepunkter enn den lille nedturen man fikk til slutt. Selv hastet jeg hjemover for å komme meg på en seriekamp også denne dagen, etter først å ha blitt behørig takket for støtten. Alltid hyggelig å få høre at spillerne setter pris på at man er der.

Tromsø J14 - IFK Göteborg J14 3-3

Fikk plutselig fredag kveld melding fra den gamle TIL-helten Jonas Johansen med klar beskjed om å melde meg til tjeneste på Ekebergsletta lørdag morgen klokka 0925, fordi TILs jentelag skulle spille finale i A-sluttspillet i Norway Cup.

@MariusHelgaa @ArneJJohnsen @IsbergetSupport Tromsø il j-14 i finalen norway cup imårra kl 0925!! Første TIL lag i en finale på 25 år✅ we need support🏆⚽️

— Jonas Johansen (@softjay11) August 3, 2018

Tvang meg derfor opp grytidlig lørdag, tok sykkelen fatt, og la ut på en kronglete T-bane-tur for å finne min medsammensvorne, Arne, som bor like ved Ekeberg. Vi ankom stadion akkurat i tide til avdspark, men rakk ikke engang å komme oss på plass sammen med de andre på tribuna før jentene hadde fått 2-0 i sekken.




Likevel ga verken jentene på banen eller vi supportere på tribuna opp. Sakte men sikkert kjempet de rødstripete seg inn i kampen igjen, og plutselig kom reduseringsmålet til 2-1! Enorm glede!

Etter en periode med massiv maning fra tribuna (For anledningen ble «Gutan vårres e de beste» skrevet om til «Jentan vårres e de beste») ble det så nok en gang uttelling. Rett før pause hadde jentene hentet opp baklengsmålene, og lagene kunne gå til pause med 2-2!

Etter pause så de blåhvite svenskene litt kjørte ut, og da TIL for første gang i kampen tok ledelsen 3-2 så det enda mer ut som om de var ferdige. Det var de dog ikke, og plutselig markerte dommeren for mål i en merkelig situasjon der alle vi som så på var sikre på at keeper hadde reddet. Målet ble uansett stående, og 3-3 holdt seg ut ordinær tid.

Det var nå duket for ekstraomganger, med golden goal-regelen tatt i bruk. Etter 2x5 nervepirrende minutter hadde det ikke kommet flere mål, og 3-3 ble dermed sluttresultatet. Til alt hell har man sluttet med å bruke myntkast for å avgjøre finalene, og dermed ble begge lag kåret til klassevinnere i turneringen, og sammen trukket opp på podiet for pokal- og medaljeutdeling. (Hilste for øvrig under premieseremonien på en IFK-supporter  som hadde kjørt hjemmefra klokka fem samme morgen. Skal ikke klage mer over når jeg sto opp!)

Fin måte å komme i gang med TIL-supporten på etter ferien, og det blir spennende å følge med også TIL-jentene i årene som kommer!

Stålkameratene jr. - Oppdal jr. 3-0

Hadde tatt turen til Ekebergsletta for å se de unge lovende fra Helgelands stolthet spille TV-sendt kamp i Norway Cup mot trønderne fra Oppdal, som så sent som i 2013 var i finalen i samme turnering. Litt kortere kamp enn vanlig, da man bare spiller 2x30 her.

Etter å ha hilst på gutta en time før kampen fant jeg meg en bra plass ved sidelinja, og gjorde klar til å yte support etter beste evne, til tross for en hals som fortsatt var vrak etter søndagens kamp.

Stålkameratene kom best ut fra startblokka, men Oppdal tok så litt over og hadde en bra periode, før Stålgutta jobbet seg inn i kampen igjen og etterhvert tok helt over. Etter drøye ti minutter kom omgangens store spiller, Andreas Fossmo, gjennom på kanten og la et superinnlegg til Håkon Kristoffersen som omtrent ikke behøvde å gjøre noe for å sette den i mål. 1-0!

Knapt ti minutter senere ble samme Fossmo revet overende i feltet, og dommeren blåste korrekt for straffespark. En annen av omgangens beste, Preben Karlsen, tok straffen, som dessverre ble reddet av Oppdals gode keeper. Oppdal var rett etter dette svært nær å utligne, men heldigvis klarte gultrøyene å avverge forsøket.

Fem minutter før pause fikk så Stål nok en gang juble, da Sarfaraz Ali Rizai fikk æren av å bredside inn et innlegg fra nevnte Karlsen! I jubelscenene etter dette målet kunne man på TV2s sending se Jan Langvann i Stålkams trenerteam glemme at han hadde en skada finger og klappe så kraftig at han helt tydelig får store smerter i den skadde handa! Lagene gikk til pause med 2-0 i hjørnet på skjermen.

Utover i kampen gjorde Stål-trener Kenneth Eliassen haugevis av bytter, men likevel beholdt ranværingene initiativet, og det var helt fortjent da Markus Høgås fikk avslutte en kontring med å hamre ballen inn til 3-0!

Dette ble også sluttresultatet, og vi fikk høre Sa-sa-sa runge utover Ekebergsletta! En solid laginnsats toppet av gode enkeltmannsprestasjoner! Ønsker Stålkameratene lykke til i A-sluttspillet, hvor Modum er neste hinder.

(De tre nederste bildene i saken er screenshots fra TV2)