Jeg manglet før dagen i dag kun å se fotball på to av Østfolds fotballanlegg hvor det spilles herre-senior-fotball: Trosvikbanen og Yvenbanen. I kveld var turen kommet til den ene av disse, og etter en drøy times kjøretur fra hovedstaden svingte jeg av E6 i Sarpsborg og parkerte ved Hannestad skole, klar for å se sjuendedivisjonskamp mellom Yven og Tveter.
Det som møtte meg her var en flott (men litt våt) gressbane hvor det pågikk noe småttiskamp på halve banen. Ca 2 minutter før avspark i seniorkampen ble barnekampen blåst av, og jeg fikk se ny verdensrekord i effektiv omgjøring av en fotballbane. Seniorkampen ble dermed blåst i gang omtrent på planlagt tid, noe jeg slett ikke hadde vært sikker på at kom til å skje da jeg så banen fem minutter tidligere.
Jeg hadde jo tidligere i år vært og sett motsatt oppgjør på Tveterbanen, og anså basert på 11-1-resultatet da at gjestene fra ei knapp mil østover var å anse som favoritter i dag. Innledningsvis var det likevel ikke veldig mye som tydet på dette ute på banen, der de gulkledde absolutt virket friskest. Noen scoringer fikk vi dog ikke den første halvtimen.
Jeg hadde etter å ha tatt en fotorunde rundt banen tatt plass ved siden av Trond og Jon Erik, og ble stående sammen med dem resten av kampen. Det ble snakk om ymse rart, og innimellom tid til å se litt på kampen. Som sagt kom det ingen scoringer den første halvtimen, men i det 31. minutt lyktes det endelig for de opprykksjagende gjestene å få hull på byllen. 0-1, og da 0-2 kom under ti minutter senere mistenkte jeg at nå var det gjort.
Yven hadde som nevnt vært overraskende bra i første omgang, og det føltes nok litt urettferdig for dem å gå mot pause med 0-2. Et lite plaster på såret var det derfor da de på overtid fikk et hjørnespark som ble til scoring, og dermed sto det istedet 1-2 da de gikk opp bakken mot garderoben.
Jeg fulgte etter i samme retning, og sørget for å skaffe meg en vaffel (Varianten med pølse i overlot jeg til lokalbefolkningen å spise). Jeg var så sugen på noe søtt at den forsvant ned omtrent uten at jeg rakk å smake om den egentlig var god, og etter litt ventetid var det igjen klart for fotball ute på gresset.
Etter hvilen var det tydelig at Tveter hadde bestemt seg for å ta seg sammen etter en svært skuffende førsteomgang for dem. En heldig 1-2-ledelse var ikke noe de ville være bekjent av, og med 56:25 fikk de igjen to måls forsprang, da de kontret inn 1-3 etter et Yven-hjørnespark.
Tveter lot nå lenge til å ha ganske god kontroll, men så, med like under et kvarter igjen på klokka var det duket for ny spenning i kampen. Både hjemmefansen (spesielt de tre som hadde et blågult flagg og ropte og heiet litt!) og den utsendte spionen fra opprykksrival Borgen 2 kunne juble da Yven igjen reduserte, og det sto 2-3.
Vertskapet hadde nå fått ferten av blod, og under fem minutter senere skjedde det Tveter fryktet. Et knallhardt frispark gikk til retur fra keeper, og en av gultrøyene var først på returen og vippet den i mål. 3-3, og nå hastet det for Tveter om de skulle bevare drømmen om sjettedivisjon 2023.
Under stadig dårligere lysforhold klarte Yven å ri av angrepsbølgene som kom fra gjestene inn i overtiden, og da dommeren til slutt blåste av kampen med 3-3 i boka var det en svært skuffet gjeng rødkledte karer som takket motstanderne for kampen. (Men jeg vil likevel benytte anledningen til å minne om at sesongen bare er såvidt over halvspilt. Her kan det fortsatt skje mye!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar