Sandar - Tønsberg 3-1

Etter først å ha tenkt å ta fotballfri denne tirsdagskvelden innså jeg plutselig at jeg kanskje ikke kom meg på kamp onsdag, så da var det bare å hive sammen en kjapp omelett etter jobb, og så sette kursen sørvestover. Etter et par begivenhetsløse (og overraskende problemfrie) timer i trafikken kom jeg fram til Vesterøya ved Sandefjord, hvor det var klart for femtedivisjonskamp mellom Sandar og Tønsberg FK.

Inn mot avspark hørte jeg mye snakk om påståtte bemanningsproblemer hos gjestene, og det var snakk om både skader på oppvarming og noen som ikke kunne komme før til andre omgang. Om man i tillegg så litt på tabellen var det ingen tvil om at det var hjemmelaget som var favoritter her på kunstgresset midt i idrettsparken, som ellers besto av en kunstgressbane til, et kampsportsenter, en liten gressbane, en flerbrukshall og en fotballhall.

Hjemmelagets garderobe viste seg å være i samme bygg som kampsportsenteret, mens gjestene før avspark trakk inn mot flerbrukshallen. Dommerne kom så ut på banen fra en tredje retning, så noen samlet innmarsj fikk vi definitivt ikke.

Fra avspark ble det raskt synlig at hjemmelaget hadde tenkt å leve opp til favorittstempelet sitt. De la umiddelbart Tønsberg FK (som ikke må forveksles med FK Tønsberg (Og enda mindre med FK Eik Tønsberg 871)) i sine røde trøyer under press. Før det var spilt fem minutter fikk Sandars høyrekant ballen, stormet framover forbi alt og alle, driblet av et par mann, før han skjøt forbi keeper og i mål til 1-0.

Foran et ganske solid antall publikummere fortsatte Sandars dominans, men målorgien jeg kanskje hadde forventet da de tok en så tidlig ledelse uteble. Vi måtte faktisk vente nesten en halv time før ballen igjen havnet i nettet, og da etter at vertskapet hadde strammet seg opp igjen etter en litt daff periode. 2-0, og jeg var nå spent på hvordan kampen ville utspille seg videre.

    

Noe av det første som skjedde etter 2-0-målet var at TFK kom stormende i et angrep og jeg trodde de satte ballen i mål. Jeg trodde deretter det ble annullert for offside, men etter å ha fingransket bildene mine har jeg konkludert med at skuddet må ha vært like utenfor mål, og at det ble gitt femmeter. Hjemmelaget ledet uansett fortsatt med to mål da dommeren blåste til pause og lagene gikk hver til sitt.

Jeg ble praiet av en kar i hjemmelagets støtteapparat, og bedt om å bli med for å se på hjemmegarderoben. Jeg hadde på forhånd hørt rykter om det som ble sagt å skulle være breddefotballens fineste garderobe, og jeg må si at ryktene absolutt ikke ble gjort til skamme. Det var virkelig høy standard på dette rommet, og etter sigende (dette valgte jeg å ikke teste) hadde de til og med kunstgress på do!

Etter et lite kvarter ble flomlysene endelig slått på, og andre omgang kunne starte. Sandar hadde fortsatt et overtak i spillet, men det kunne se ut som om de varslete forsterkningene TFK skulle få til pause hadde hatt en viss effekt, for nå produserte de stadig sjanser. Til sin store frustrasjon virket til stadighet hjemmelagets offsidefelle, så assistentdommeren fikk det etterhvert travelt med flagget.

Rett før timen var spilt innså så en av tønsbergenserne at om man ikke klarte å spille seg fram til mål, så fikk man bare skyte! Et flott skudd ble sendt avgårde, og vips sto det 2-1!

Sandars forsvar virket å bli litt stresset etter dette, og det hendte stadig at det ble litt kaos der, men uten at gjestene klarte å utnytte dette. Mens spillet bølget fram og tilbake inntok jeg en liten benk oppå en kant bak det ene målet, hvor det slik jeg hadde mistenkt var en helt fremragende utsikt over banen.

Herfra fikk jeg i det 82. minutt se Sandar lykkes med å punktere kampen. Med 3-1 virka det meste avgjort, og selv om Tønsberg-laget fortsatte å presse på for en ny redusering virket det svært uoppnåelig nå at de skulle klare å lage to eller flere mål, slik de trengte for å få med seg poeng hjem.

Sandar red av stormen etter at til og med keeperen fikk krampe, og kampen endte 3-1. Jeg satte kursen hjemover spent på hvor mye veiarbeid det skulle vise seg å være på E18. (Sørgående felt viste seg å være stengt over en ganske lang strekning, mens i min retning var det kun det aller siste stykket inn til Drammen og gjennom Operatunnelen det var utfordringer).

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.