Slemmestad - Birkebeineren 3-0

Etter en svett busstur og en rolig togtur fra Norway Cup-kampen kom jeg hjem, og så at hvis jeg skulle rekke kampen jeg lenge hadde tenkt å ta denne kvelden i Nedre Sigdal måtte jeg bare snu i døra og komme meg avgårde umiddelbart. Jeg valgte derfor å redusere stressmengden ved å iverksette plan B, som var å ta Bødalen gress på «skikkelig» vis. Jeg hadde nemlig vært der på kamp i fjor, men da i J16-cupen fordi jeg trodde banen aldri ville bli brukt til seniorfotball, men nå hadde Slemmestad berammet sin femtedivisjonskamp mot Birkebeineren hit, så da satte også jeg kursen dit.

Som sagt en sjelden affære med seniorfotball her, så i rask rekkefølge inn mot avspark dukket også Stian (Som var på plass alt før meg), Tom, Marius, Elisabeth (og hunden Kaiser), Stig-André og Christian opp, og i tillegg hadde også Alexander, leder for Oddrane sjekket inn. Tydelig at banehopperne følger med på hvilke kamper som fins rundt omkring. Det var dermed duket for betydelige mengder banehoppingsprat underveis i kampen.

I det nydelige sommerværet tok det bare fire og et halvt minutt før vi fikk den første scoringen, og det var hjemmelagets spillere og fans som kunne juble for ledelse. Gjestene kom ikke lenge etter til noen ville sjanser, men i motsetning til sine motstandere lyktes ikke de med å ekspedere ballen i målet.

Etter en stund begynte varmen å virke inn på spillerne, og det var tydelig at temperaturen mellom ørene var i ferd med å nærme seg kokepunktet blant enkelte av dem. Det oppsto stadig små knuffingsituasjoner, og ved en anledning smalt det såpass at jeg ikke hadde blitt overrasket om det hadde blitt delt ut et rødt kort, men dommeren valgte å nøye seg med et gult og en drikkepause like etterpå. Ting roet seg noe ned etter dette, så vannet må ha hjulpet litt.

I det 37. minutt ble så en Slemmestad-spiller på vei inn i sekstenmeterfeltet felt, og dommeren pekte på straffemerket. Vi fikk en litt morsom straffe, der skytteren spurte keeper om det var greit at han skjøt til sin høyre, keeper sa det var greit, skytteren skjøt til venstre, keeper kastet seg til venstre, og klarte nesten å redde. Nesten river som kjent ingen mann av hesten, og dermed sto det 2-0.

Inn mot pause begynte temperaturen i spillernes hoder igjen å stige, og det føltes veldig greit da dommeren etter et par minutters overtid sendte spillerne mot skyggen for å slappe av litt.

Det viste seg i pausen at det ikke var noen kiosk på stadion, så etter å ha mislyktes med å finne gangveien ned til Kiwi-butikken like ved foretok FFK-Marius en liten ekspedisjon med Toms bil, og kom tilbake med deilig kjølende brus. Utvilsomt dagens helt!

Ti minutter inn i andre omgang kom så spikeren i kista for drammenserne. Hjemmelaget gikk opp i 3-0, og resten av kampen ble egentlig lite å skrive hjem om. Birkebeineren hadde noen sjanser til å skaffe seg et trøstemål, men da dommeren til slutt blåste av (Etter at jeg hadde funnet Oddrane-Alexander og fått hilst på ham) sto det fortsatt 3-0.

Fornøyde forlot groundhoppergjengen Bødalen, og jeg huska til og med på veien hjem å svinge innom min lokale post i butikk og hente en pakke med godsaker fra Nederland jeg hadde bestilt for litt siden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.